Innledning

Vår landsdel har en spennende og mangfoldig hagehistorie. Gamle hage-anlegg med opprinnelige planter er en viktig del av vår kulturarv. Vi kan være stolt av den, og vi bør ta godt vare på tradisjonen. Definisjonen av en hage varierer. Hvis man med en hage mener et stort og prangende anlegg, har vi kanskje ikke hatt så mange. Men mener vi de anlegg, store eller små, der folk hygger seg med sine planter, da har vi et mangfold av hager i nord. Iherdighet, pågangsmot, klimatiske utfordringer og kjærlighet til det som gror, det å prøve å få noe til, preger vår hagehistorie. Videre gleden ved å få til det som kanskje ble sett på som en umulighet. Og endelig å etterligne i mindre målestokk de store anleggene lenger sør, å føle elegansen ved snirklete skjellsandganger, vann, broer og lysthus.

Det er først fra begynnelsen av 1800-tallet vi har dokumentasjon om hage-kulturen i den nordlige landsdel. Vi finner interessant stoff i de mange reisebeskrivelsene. Et eksempel kan være svensken Johan Erik Forsströms dagbok fra en reise i Nord-Norge år 1800. Han besøkte handelsmann Klæboe på Lyngseidet og var imponert over hagen; der var blomster, grønnsaker og rips. Vertskap og gjest spaserte i hagen og endte opp i lysthuset hvor de hygget seg med madeira. Å finne noe slikt så langt mot nord hadde Forsström neppe drømt om.

Stoffmengden er stor om gamle hager i landsdelen. Til dette heftet har vi derfor måttet gjøre et utvalg. De fleste artiklene kunne vært mer omfattende, og det er flere temaer som vi ikke tar med her. Det gjelder for eksempel grønnsaksdyrking, kryddervekster og matplanter, foruten trær og busker.

De eldste hagene vi kjenner til var borgerskapets hager. Magne Bruun gir i den første artikkelen et innblikk i denne historien og skriver om noen av de mest kjente anleggene.

Prestegårdshagene var ofte helt spesielle. Det er skrevet mye om dem, og flere prester og prestefruer har også skrevet egne erindringer. Brynhild Mørkved tar for seg denne typen hager. For mange er det kanskje lite kjent at flere av prestegårdshagene også fungerte som en slags forsøksstasjoner. Utprøving av nye arter i regi av professor i botanikk, Fredrik Christian Schübeler i Christiania, har hatt stor betydning for den nordnorske hagekulturen.

De små hagene, de såkalte stuehagene, er dem det har vært flest av. Denne hagetypen beskrives av Ingebjørg Hage. Hun har selv drevet registreringer av hager i Troms fylke. Ut fra sitt materiale beskriver hun de ulike hagetypene som finnes, og det som finnes inne i hagene.

Uten planter, ingen hage. Når det gjelder plantematerialet, er kunnskapen ganske stor. Brynhild Mørkved har valgt å be-lyse artenes kulturhistoriske verdi ved å fortelle historien til en del stauder. Hun har valgt å skrive utførlig om få arter, i stedet for å si litt om mange. Det gis videre en historisk oversikt over andre mye brukte arter. Vi har mange tradi-sjonsrike stauder i vår landsdel. Noen finnes det mye av, andre synes å være truet, mens noen trolig er forsvunnet.

Hensynet til bevaring er en viktig del av vår gamle hagekultur. Det gjelder både anlegg og plantesorter. Fortidsminne-foreningen i Tromsø har i et par år arbeidet med restaurering av en gammel byhage, Skippergata 11. Sveinulf Hegstad forteller om denne arbeids-prosessen i sin artikkel. Vi tror den kan være nyttig for mange som vil gjøre tilsvarende.

Til slutt skriver Brynhild Mørkved litt om det å bevare for fremtiden. Å ta vare på gamle planter er ikke så vanskelig. Den enkelte kommune bør egentlig satse på sin egen «genbank» av det som finnes lokalt av gamle plantesorter. Disse stedegne kulturene blir dermed tilgjengelige for senere restaurering av hageanlegg.


Torstein Engelskjøn
Brynhild Mørkved
hefteredaktører