|
Innledning
Fjæra representerer et helt unikt levested for dyr og planter. De fysiske betingelsene setter store krav til de organismene som lever der, samtidig som fjæresonen åpenbart byr på store muligheter til de som klarer seg. I dette heftet skal vi se litt nærmere på de forskjellige aspektene rundt livet i fjæra, og ta for oss en del av de organismene som er typiske for fjæresonen.
Jakob Møller gir oss en beretning om fjæra sett fra en geologs synspunkt. Han ser på samspillet mellom hav og land, samt det fysiske fenomenet som sterkest påvirker fjæra over hele kloden, tidevannet. I tillegg gir han oss et innblikk i de forskjellige typer fjære vi kan finne langs vår langstrakte kyst. Wim Vader og Jørgen Berge gir et litt annet perspektiv, og ser nærmere på de utfordringer og muligheter som organismer i fjæra står overfor. Ofte er disse direkte knyttet opp mot de fysiske påvirkningene de utsettes for.
Den som tar en rask tur ned i fjæra, ser fort at det yrer av liv der. Ett Ottar-hefte vil ikke på noen måte kunne rekke over alle forskjellige livsformer som finnes der, og vi har derfor valgt å fokusere på enkelte. For mange fugler kan fjære-sonen, spesielt ved fjære sjø, oppleves som et utømmelig matkammer. Wim Vader og Jørgen Berge beskriver denne «fuglerestauranten», og sier litt om hvordan de forskjellige gjestene utnytter de mange ressursene som finnes der. Også en del pattedyr utnytter fjære-sonen, om enn på en litt annen måte enn fuglene. Karl Frafjord tar for seg to av disse pattedyrene, minken og oteren. De to siste artiklene som omfatter dyrelivet i fjæra, handler begge om virvelløse dyr. I den første av disse, ser vi litt nærmere på bløtdyrene og krepsdyrene. Dette er to svært artsrike dyregrupper som i stor grad dominerer dyrelivet i fjæra. Her bør det riktignok nevnes at to andre store og meget artsrike dyregrupper er full-stendig utelatt: pigghudene, representert ved for eksempel sjøstjerner, og børste-makk. Fra denne siste gruppen vil de fleste av oss ha lagt merke til fjære-makken, eller rettere sagt lagt merke til sporene (se figur side 17) etter den. Ved fjære sjø kan vi se tallrike små kjegle-formede og spiralsnodde små hauger i bløtbunnsfjæra. Dette er ekskrementene av fjæremakken, der den spiser seg gjennom sanden. Artikkelen vil derfor ikke på noen måte yte rettferdighet ovenfor det mangfoldet av virvelløse dyr som lever i fjæra. I den siste artikkelen om dyrelivet, tar Arne C. Nilssen for seg insektene i fjæra. Dette er i utgangs-punktet en vanskelig oppgave, fordi det strengt tatt ikke finnes marine insekter. Men som Nilssen viser oss, har flere klart å tilpasse seg et liv tilknyttet fjæra.
I området ovenfor flomålet finner vi en svært særegen flora. Ikke alle planter er i stand til å tåle havets påvirkning, noe som gjør at floraen i strandsonen skiller seg ut fra den vi finner lenger inn på «tørt» land. Torbjørn Alm beskriver denne floraen, og ser nærmere på hvordan plantesamfunnene endrer seg på forskjellig typer havstrender.
Håvard Dahl Bratrein og Sven Erik Grydeland gir oss et innblikk i hvordan menneskene har utnyttet fjæra, både som spiskammer og som transportvei. Grydeland fokuserer på eldre steinalder, mens Bratrein har fokus rettet nærmere vår tid. Begge fremhever imidlertid viktigheten av å ha en god og trygg landingsplass for båten.
Jørgen Berge
Hefteredaktør
|