Innledning

Det er 18 år siden Tromsø Museum sist kom ut med et hefte om nordlandsbåter. Det var i Ottar nr. 2 1984.

Den organiserte kystkulturbevegelse var ung, og kunnskapen om dette emnet var relativt begrenset. Interessen var stor og heftet ble ganske fort borte fra hyllene. Gjennom utallige henvendelser om alt mulig innen emnet, ser vi at det er behov for litt stoff, både rent praktisk i forhold til båtene, og noe som er litt mer teoretisk, men likevel knyttet til bruken av båter og utstyr.

Det gamle heftet tok for seg grunnbegrepene rundt båten, om organiseringa av mannskapet om bord. Stell av båt og rigg ble behandlet, og det var også temaer som forlis, båtens symbolverdi og båten på museum. Eldre båtbygging i Troms og Finnmark ble også behandlet.

Mye har skjedd siden den gang. Mange mennesker er involvert og legger ned masse arbeid på dette feltet. Gammel kunnskap er revitalisert og mye ny kunnskap er kommet til siden da. Mange gamle båter er satt i stand og brukes og enda flere nye båter er bygd.

Noe av dette er det vi vil prøve å formidle her.

En artikkel tar for seg noe av det som har skjedd i kystkulturarbeidet de siste 25 årene. Fra de spede tilfeldige og enkeltstående initiativene på slutten av 60-tallet, gjennom den landsomfattende organiseringa på slutten av 70-tallet og framover mot den store og godt organiserte internasjonale aktiviteten vi har nå.

En annen artikkel tar for seg litt av roegenskapene disse båtene har. De er viden kjent for å være førsteklasses robåter. Men hvor gode er de egentlig? Gjennom ganske systematiske forsøk over tid har vi prøvd å beskrive flere båters yteevne for årer. Det er absolutt ikke noe endelig svar som kommer, men forhåpentligvis er det starten på en aktivitet som vil fortsette.

Tromsø Museums fembøring Drauen ble så vidt presentert i forrige nordlandsbåt Ottar. Siden da har det vært gjort en del restaureringsarbeid på den gamle båten, og det er også bygget en kopi av den, som er i aktiv bruk. Vi prøver å vise hva slags problemstillinger og gevinster vi kan få gjennom å arbeide på denne måten. Både gjennom å arbeide systematisk med den gamle båten, og ved å bygge og bruke en kopi. Hittil har vi brukt den nye båten i 7 år, og enda er mye ugjort.

Arbeidet med stell og vedlikehold av rigg, seil og skrog har vunnet mye erfaring gjennom årene. Noen av disse erfaringene vil vi gjerne dele med leserne. Oppskriftene har vært kjent lenge, men nå har vi gjort oss erfaringer gjennom bruk av dem over ganske lang tid.
I Tromsø miljøet (Arctandria) har turer til Lofoten under lofotfisket blitt en viktig måte å arbeide med historien på. Vi skal se litt på hva vi får igjen på disse turene, i tillegg til et uvisst antall kilo skrei. Det å sette ut en eller flere fembøringer midt på vinteren, utruste dem og seile til Lofoten for å fiske, er en litt spesiell men svært givende og lærerik måte å erfare historia på.
I tillegg til at det også er en flott tur.

Bak i heftet er det en liste og to tegninger med ordforklaringer.


Gunnar Eldjarn
hefteredaktør