Innledning

Med mellomrom preges det inter-nasjonale nyhetsbildet av katastrofale jordskjelv et eller annet sted på kloden, alltid i trygg avstand til oss i Skandinavia. Omfanget av materielle skader og antall døde etter de store skjelvene overgår alle andre naturkatastrofer.

Enkelt sagt utløses jordskjelv når jorda knaker i sine sammenføyninger. Jordskjelv er en følge av fundamentale globale prosesser og sterke jordskjelv vil alltid være en trussel mot liv og eiendom i store områder. Skjelvene kan ikke varsles med rimelig grad av sikkerhet, og de kan heller forhindres eller reduseres noe særlig med menneskelig makt eller kløkt.
Jordskjelvaktiviteten er ujevt fordelt på jorda og er konsentrert i soner hvor vi også finner de fleste aktive vulkaner. Hele 70 % av alle jordskjelv skjer i Stillehavsområdet, her utløses 80 % av jordas seismiske energi.

I dette heftet tar vi for oss jordskjelv-aktiviteten i Nord-Norge i nåtid og nær fortid. I nettverket av seismografer som nå er etablert i landet registreres en jevn strøm av jordskjelv, på land og ute i havet. De fleste merkes ikke av mennesker. Et unntaket fra det generelle bilde er tre tilfeller i Nordland av tidsavgrenset økt jordskjelvaktivitet i form av jordskjelvsvermer de siste ti-årene. Det sterkeste jordskjelvet som er historisk kjent i Skandinavia skjedde i 1819 på Midt-Helgeland og hadde en Richterstyrke på minimum 5,8. Dette skjelvet er viktig når det gjelder å vurdere hvor sterke skjelv som kan ventes i fremtida.

Den bakenforliggende årsak til jord-skjelv er bevegelser i jordskorpa som fører til oppbygging av spenninger og stress som får jordskorpa til å revne i i pluselige brudd. Bruddene resulterer i forskyvning av svære bergartsvolum med spontane rystelser som sprer seg utover i alle retninger. Ved grunne skjelv kan forskyvningene gå helt opp i dagen og danne skrenter i terrenget. På Nordkalotten er det nå påvist 11–12 slike forkastningsskrenter som like etter siste istid må ha forårsaket kraftige jordskjelv.
I Troms er det påvist en rekke store steinurer karakterisert blant annet ved svære steinblokker opp til hytte – hus størrelser. Urene er ras dannet ved at hele fjellsider har kollapset og rast ut. Den utløsende faktor var trolig kraftige jordskjelv like etter siste istids avslutning.

Læren om jordskjelv og jordskjelv-bølgenes bevegelser i jorda kalles seismologi, instrumentet som registrer jordskjelvbølger heter seismograf. I Norge skjer forskning og registrering av jordskjelv hovedsaklig to steder, nemlig ved den frittstående forsknings-institusjonen NORSAR på Kjeller ved Lillestrøm, og ved Institutt for den faste jords fysikk, Universitetet i Bergen. Norges geologiske undersøkelse i Trondheim deltar også i en viss utstrekning i dette arbeidet.

Per Bøe
hefteredaktør