Innledning

I år feirer vi 400 års jubileum for vårt offentlige helsevesen. Dette vil bli markert med arrangementer landet over. Jubileet vil både se bakover, men også se på de utfordringer helsevesenet står ovenfor. Som en del av jubileet vil Tromsø Museum – Universitetsmuseet gi ut to nummer av Ottar og lage en utstilling. I dette Ottar vil vi finne artikkler som tar for seg ulike historiske- og dagsaktuelle tema fra det offentlige helsearbeidet i nord. Vi har videre belyst sider ved det frivillige helsearbeid som også på mange måter har vært en forutsetning for oppbygningen av det offentlige helsestell. Vi er klar over at utover disse artikler er det en lang rekke tema som også burde ha vært trukket frem. Her kan nevnes jordmødrenes innsats, eldreomsorgen, kosthold og helse, skole- og tannhelsetjenesten, barentssamarbeidet m.m. I det neste Ottar i jubileumsåret vil hovedtemaet være gammel tradisjon og ny medisin. Dette vil også være mye av innholdet i jubileumsutstillingen som åpner på Tromsø Museum den 15. juni. Den norske Kulturminnedagen 14. september er videre viet jubileet.

Først ute i dette heftet er Beate Søholt Lupton. Hun gir oss den historiske bakgrunn for jubileet. For 400 år siden fikk legen Villads Nielsen lønn fra Kongens kasse for å virke som lege i Bergen. Dette regnes som starten på det organiserte helse-Norge.

I artiklen til Anders Forsdahl om prestelegen Erik Schytte er vi tilbake i Nord-Norge. Schytte var den første sivile lege i landsdelen og det er også god grunn til å oppfatte han som de senere distriktlegers forløper. Han var videre blant de første som tok iniativet til å planlegge og bygge opp et offentlig helsestell i nord. Dette resulterte i bygging av et sykehus i Bodø og i til-knytning til dette et apotek.

Pest og folkesykdomer har alltid vært en utfordring både for skole- og folke-medisinen. Særlig i forrige århundre og opp til 1940-årene var nok tuberkulosen den alvorligste folkesykdom her i landet. Runt 1900 var kanskje Nord-Norge et av de hardest angrepne områder i Europa.
I sin artikkel skriver Dag Skogheim om tuberkulosens kulturhistorie og den breie moblisering som etter hvert fant sted for å bekjempe sykdommen.

Sykestuene var på en måte distrikts-legenes lokale sykhus. På 1970- og 80-tallet skjedde det en radikal nedbygging av sykestuene til fordel for store syke-hus. I dag er det igjen en merkbar interesse omkring sykestuer og deres plass i et moderne helsevesen. Det er disse tanker og problemstillinger Ivar J. Aaraas vil formidle til oss gjenom sin artikkel.

Ingun Elstad og Torunn Hamran har i sin artikkel beskrevet den enorme innsatsen de nordnorske kvinner gjorde i det frivillige helsearbeid. For mange av oss er dette en lite kjent historie. Siv Kvernmo lar oss få del i sine erfaringer fra den samiske helsetjenesten i Finn-mark, og hvor utfordringene har vært å utforme et helsetjeneste som tar utgangspunkt i samisk språk, kultur og tradisjon. Anders Forsdahl forteller tilslutt om den legendariske distriktslege Andreas Bredal Wessel. La også denne artikkel være en honnør til distrikshelse-tjenesten i de mest utsatte strøk av Nord-Norge.

400-årsjubileet ble spesielt nevnt i Statsministerens nyttårstale. Bedring av folkehelsen ble nevnt som en av de store utfordringene. Eller som han sa i talen: «tidligere slet vi oss til sykdom og død.
I dag spiser og sitter vi oss til dårlig helse og for tidlig død». Vi må forebygge mer for å kunne reparere mindre. La oss derfor tilslutt følge oppfordringen til en av artikkelforfatterne, Beate Søholt Lupton, «la derfor jubileet være en spore til bredt samarbeid om bedre folkehelse i vårt land».

Redaksjonen vil takke alle som har gitt bistand ved fremskaffelse av foto-materiale.


Anders Forsdahl
Johan Albert Kalstad
hefteredaktører