Studenter vet ikke om Samskipnaden

Tre av fire studenter vet ikke hva semesteravgiften går til. Samskipnaden er ikke fornøyde og lover bedring – i mai.

Av Jakob Berg

– Dette er ikke godt nok, sier Lisbeth Dyrberg, administrerende direktør i Studentsamskipnaden i Oslo (SiO).

En brukerundersøkelse som SiO utførte høsten 2001 viser at 43 prosent av studentene ved Universitetet vet hva SiO gjør, og at 77 prosent ikke vet hva semesteravgiften går til.

– Vi må tenke kreativt i forhold til vår bruk av informasjonskanaler bare 23 prosent vet at semesteravgiften går til oss. Men det er ikke lett å formidle dette på en god måte når det er et departement som fastsetter avgiften, universitetet som sørger for innbetalingen og vi som bruker den, sier Dyrberg.

Brukerundersøkelsen viste også at studentene har få meninger om SiOs tilbud, kvalitet og service. 77 prosent av studentene mener at «nødvendig», er det mest beskrivende ordet på Samskipnaden, mens 31 prosent av de spurte assosierte SiO med begrepet «byråkratisk».

Bedre kommunikasjon

Brukerundersøkelsen er en del av SiOs nye satsning på bedre kommunikasjon og første steg i retning av å etablere en kommunikasjonsstrategi. I høst ble Christina L. Rolfheim Bye ansatt som kommunikasjonssjef i SiO, hun har hatt ansvaret for brukerundersøkelsen og skal planlegge SiOs kommunikasjonstrategi fremover. Ansettelsen er et ledd i SiOs strategiarbeid.

– Kommunikasjonssjefen skal bidra til at det gjennomføres brukerundersøkelser slik at hver virksomhets utfordringer avdekkes og forbedres, sier Dyrberg.

Dyrberg kan ikke love konkrete tiltak mot informasjonsproblemene ennå, men en prosjektgruppe jobber med dette og legger frem sine resultater og forslag til tiltak innen 1. mai.

Troverdigheten først

– Men når dere fortsatt har problemer med kvaliteten på de tjenestene dere leverer, er det ikke litt tidlig å begynne med økt markedsføring og kommunikasjon?

– Vi jobber med troverdigheten og innholdet først, så skal vi arbeide med synligheten etterpå, sier Dyrberg.

Det kom også frem i brukerundersøkelsen at bare 35 prosent av studentene er godt fornøyd med kantinene, mens 19 prosent er misfornøyde. Akademika er 50 prosent fornøyd med, 28 prosent har ingen formening om bokhandelen, og 5 prosent er direkte misfornøyde.

Ser problemet

– Vi ser problemet. Vi har sett det i alle år, sier Anne Karine Lie ved Sosionomtjenesten. Det er bare 2 prosent av de spurte som vet at semesteravgiften blant annet går til tjenesten og 37 prosent som ønsker at tjenesten kan tilbys.

– Det er kanskje vi, i hele SiO, som gjør mest for å bli kjent; med brosjyrer overalt, spalte på student.no og jevnlige møter med studieveilederne. Men vi er litt usikre på hvor høyt vi skal skrike. For spørsmålet er om vi er godt nok tinglyst til at vi blir funnet når vi trengs? Det tror jeg vi er, sier Lie.

Brukerundersøkelsen ble utført blant 342 studenter ved UiO og de vitenskapelige høgskolene.

77 prosent visste ikke at semesteravgiften gikk til SiO

19 prosent var misfornøyde med kantinene

56 prosent mente ikke noe om Universitetsidretten

88 prosent mente ikke noe om Helsetjenesten

97 prosent mente ikke noe om Sosionomtjenesten

Fornøyd, tross alt

– Jeg er faktisk fornøyd med disse tallene, sier daglig leder i Studentkafeene A/S Hans–Jul Mikkelsen om at 19 prosent er misfornøyde med kantinene.

– Det betyr at 81 prosent er fornøyde. Det er et høyt tall tatt i betraktning at veldig mange av studentene besøker kantinene daglig. Hvis du gikk på Bagatelle hver dag, hadde du blitt lei det også, sier Mikkelsen. Han innrømmer at antallet fornøyde kunder kan bli høyere. Blant de foreslåtte forbedringstiltakene vil man gi serveringsstedene mer ulike profiler, pusse opp de mest slitne kantinene og utvide menyene.

– Men det er midlene det står på, sier Mikkelsen.