Arbeidsretten neste

Bør vitenskapelig ansatte ha rett og plikt til å forske like mye som de underviser? Nå skal konflikten mellom UFD og Forskerforbundet opp for arbeidsretten.

Anders Mølster Galaasen • Silje Eide (foto)

10. januar opphevet Utdannings– og forskningsdepartementet (UFD) de sentrale retningslinjene for fordeling av arbeidstid ved universiteter og vitenskapelige høgskoler. Dermed har de fått det organiserte forsker–Norge på nakken. Forskerforbundet går nå til rettssak for å sikre det såkalte femti–femti–prinsippet, som gir førsteamanuensiser og professorer rett og plikt til å forske like mye som de underviser.

–Hvorfor er femti–femti–prinsippet så viktig?

– Det sikrer en jevn fordeling mellom forskning og undervisning. Vi frykter at økonomisk pressede institusjoner vil kunne pålegge de ansatte å undervise mer, på forskningens bekostning, forklarer leder Forskerforbundet, Kolbjørn Hagen.

Forskerforbundet mener at femti–femti–prinsippet ikke kan oppheves.

– Vi anser det å være del av gjeldende særavtale, inngått med departementet i 1992, sier leder i.

Tillit til arbeidsgiverne

Departementet hevder på sin side at prinsippet om like mye forskning og undervisning ikke er del av særavtalen. De mener fordeling av arbeidstid bør fastsettes ved det enkelte lærested.

– Forutsetningene for å treffe de beste beslutninger med hensyn til arbeidsfordelingen finnes først og fremst lokalt ved lærestedene, sier Rolf L. Larsen, fungerende ekspedisjonssjef i UFD.

Han mener forskerne ikke har noe å frykte.

– Vi har ingen intensjoner om å svekke forskningens kår i Norge. Dette handler om å finne fleksible løsninger.

Fleksibel nok

I dag praktiseres femti–femti–prinsippet slik at hvis en ansatt ikke oppfyller forskningsplikten, kan arbeidsgiver innskrenke vedkommendes tid til forskning. Fungerende hovedtillitsvalgt i Forskerforbundets lokallag ved Universitetet i Oslo (UiO), Kristian Mollestad, mener dette er fleksibelt nok.

– Vi skjønner ikke hva departementet vil med dette. Opphevelsen av dette prinsippet åpner for uante scenarier. Forskere som er i opposisjon til ledelsen, kan komme i en usikker posisjon. Det samme gjelder forskning som ikke er lønnsom på kort sikt. Grunnforskningen kan bli rammet, frykter Mollestad.

NSU tvisynt

Studentenes interesseorganisasjon, Norsk Studentunion (NSU), frykter først og fremst en utvikling der de beste forskerne fjernes fra undervisningen.

– Det er ikke vanskelig å se for seg et slikt scenario. Vi er opptatt av å videreføre den forskningsbaserte undervisningen. Samtidig ser vi positive sider ved å gjøre stillingsinstruksene mer fleksible. Det er gode argumenter på begge sider, sier NSU–leder Jørn Henriksen, som altså ikke har inntatt noe prinsipielt standpunkt i denne konflikten, som skal opp i arbeidsretten i løpet av kort tid.