FOLKSOMT:Ta en nøye titt på studentene på bildet: Sannsynligvis vil en god del være ex.phil.–studenter også neste semester.

FOTO: Åshild Bekke Eidem

– Velg undervisning

Store strykforskjeller på ex.phil:

Vil du stå på ex.phil.? Da bør du velge seminarvarianten – hvor kun 0,5 prosent strøk i høst. På selvstudiumsvarianten derimot strøk hele 43 prosent av studentene.

Rolv Christian Topdahl * Åshild Bekke Eidem (foto)

Høsten 2003 ble det mulig for ex.phil.–studenter ved Universitetet i Oslo (UiO) å velge en seminarvariant. Seminarvarianten innebærer obligatorisk seminarundervisning med utstrakt veiledning, samt seminaroppgave i stedet for skoleeksamen. I høst strøk kun 0,5 prosent av studentene på seminarvarianten, mens 43 prosent av studentene på den tradisjonelle selvstudiumsvarianten strøk.

Verst i klassen

Liten popularitet rundt seminarmodellen har skylda for at ex.phil. ved UiO har høyest strykprosent i landet. 44 prosent av ex.phil.–studentene i Oslo velger seminarmodellen, mot 63 prosent ved Universitetet i Bergen (UiB), som har den nest laveste strykprosenten etter Universitetet i Tromsø (UiTø).

Hvorfor velger så få av ex.phil.–studentene i Oslo seminarvarianten?

– Studentene synes nok at opplegget virker litt strengt. Seminarvarianten lider litt under det gamle ryktet som sier at man kan lese til ex.phil.–eksamen to uker før, sier studieleder

ved Institutt for filosofi, ide– og kunsthistorie og klassiske språk, Astrid Lied.

Ved UiB og UiTø er det satset betydelige ressurser på seminarundervisning og arbeid med å få nye studenter til å velge modellen. Har UiO planer om mer promotering av seminarvarianten framover?

– Det er ikke slik at vi lar være å promotere seminarvarianten. Vi tilbyr alle å ta den, men hvis vi skulle kuttet ut selvstudiumsvarianten og overført studentene der til seminarvarianten, hadde vi ikke hatt nok ressurser, forklarer hun.

Videre presiserer Lied at det også er de enkelte fakultetenes ansvar å reklamere for seminarvarianten. Hennes institutt er bare emneleverandør for ex.phil.

– Skal være valgfritt

Rektor ved UiO, Arild Underdal, anbefaler nye studenter å velge seminarvarianten, såfremt de har muligheten til det, men holder fast på at den skal være valgfri.

Hvorfor er seminarvarianten valgfri når den hindrer stryk blant studentene?

– Først og fremst fordi studentene ønsker å ha det slik, men vi registrerer også at det bør være ordning med selvstudiumsvariant. Det er jo ikke alle som har mulighet til å stille opp på seminar med jevne mellomrom, sier han.

Det trengs store ressurser for å opprettholde en seminarmodell for samtlige ex.phil.–studenter, men ifølge Underdal innebærer ikke en større satsing nødvendigvis økonomisk tap.

– Det er et økonomisk spørsmål i den forstand at det blant annet koster å engasjere flere seminarledere. Men på en annen side vil jo studieprogresjonen gå opp hvis flere benytter seminarmodellen, forklarer han.

Selvstudium ikke for alle

Ex.phil.–studentene Janny Hougen og Hanne–Mette Alsos Raae har samme pensum, men har høyst ulik studiehverdag. De har valgt hver sin utdanningsvariant fram til eksamen til våren.

– Selvstudiumsvarianten er mer min type opplegg. Jeg slipper press med oppgaver og kan arbeide i mitt eget tempo, forklarer Hougen.

Hun regner med å stå på eksamen, men er ikke sikker på om hun vil anbefale alle å velge selvstudiumsvarianten.

– Det kommer jo helt an på personen. Jeg trives godt med det, men jeg er ganske strukturert, sier Hougen.

Stryk på ex.phil.:

Oslo – seminar:

Antall studenter: 1 446. Andel stryk: 0,5 %

Oslo – selvstudium:

Antall studenter: 1 825. Andel stryk: 43,1 %

Bergen – seminar:

Antall studenter: 1 505. Andel stryk: 1.3 %

Bergen – selvstudium:

Antall studenter: 896. Andel stryk: 32 %

Tromsø – seminar:

Antall studenter: 589. Andel stryk: 5,7 %

Tromsø – selvstudium:

Antall studenter: 128. Andel stryk: 32,8 %

Minst stryk ved UiO

Mørke ex.phil.–tall til tross, Universitetet i Oslo (UiO) har lavest strykprosent av universitetene. I høst strøk 7,6 prosent av eksamenskandidatene ved UiO, mot 10,3 prosent av kandidatene ved Universitetet i Tromsø (UiTø), som hadde høyest strykprosent. Ifølge rektor ved UiO, Arild Underdal, er det vanskelig å peke på årsaken til dette.

– Det er ikke lett å si hva det skyldes, men to forhold bør tas med her. For det første består studentpopulasjonen hos oss av 70 prosent som tar historisk–filosofiske fag (Vid definisjon hvor blant annet jus er medregnet. Red. anm.) hvor strykprosenten tradisjonelt er lavere enn for eksempel i realfag. For det andre har opptakskravene til UiO gått kraftig opp på flere studier, noe som skal slå ut på strykprosenten, forklarer Underdal.