Universitetet slakter seg selv

Lite undervisning, for få forelesere og mangelfull forskning er noen av konklusjonene som kommer frem når Universitetet skal måle sin egen kvalitet.

Av Maria Reinertsen

– Vi har prøvd å være ærlige. Hensikten med evalueringen er å finne ut hvor flaskehalsen er, hvor vi kan forbedre oss, sier rektor Arild Underdal.

I langtidsplanen har Universitetet som mål å bli et av Europas ledende forskningsuniversiteter innen 2004; rapporten konkluderer med at det bare er å gi opp det målet.

Både studenter og ansatte har vært med på egenvurderingen av Universitetet. Blant Mange lærere er enige i at undervisningen ikke er mye å skryte av:

Juristene er mest kritiske til egen undervisning – her gir hele 53 prosent karakteren tilfredsstillende. Deretter følger Det samfunnsvitenskaplige– og Det utdanningsvitenskaplige fakultet, mens tannlegestudentene er de mest fornøyde.

«Det må oppfattes som et dårlig tegn at det ved flere fakulteter er 40–50 prosent som mener at den faglige kvaliteten på undervisningen ved eget institutt på lavere grad bare er tilfredsstillende», fastslår rapporten, som har hatt avtroppende rektor Kaare Norum som hovedansvarlig.

32 prosent av universitetsforskerne gir karakteren tilfredsstillende til undervisningen på grunn– og mellomfag på instituttet sitt. Bare 10 prosent gir karakteren svært god. Men resultatene varierer mellom fakultetene.

Rektor Arild Underdal er enig i at dette ikke er godt nok.

– Det tallet som særlig bekymrer meg, er antall studenter per lærer. Der ligger vi dårligst an av alle universitetene, sier Underdal.

Oslo har 18,5 studenter per vitenskapelig årsverk mot 14,2 i Bergen, 12,1 ved NTNU og 9 i Tromsø.

En hovedfagsstudent på sosiologi har rett til 42 timer med veileder i Oslo. Det er rundt halvparten av hva studenter på samme fag har i Tromsø, forteller rapporten.

– Får du dårlig samvittighet når du leier reklamebyråer for å lokke folk til et universitet som ikke gjør det bedre?

– Nei, det gjør jeg ikke. Mye av det Dinamo skal gjøre er å presentere nye tilbud. Dessuten skårer vi bra på det faglige nivået til lærekreftene, sier Underdal.

Middelmådig forskning

Rapporten peker også på flere svakheter når det gjelder universitetets forskningsinnsats. Universitetet publiserer færre vitenskapelige artikler enn tidligere. Det bekymrer rektoren. Heller ikke når det gjelder elitemiljøer utmerker universitetet seg i positiv retning; for eksempel har EU gitt det prestisjetunge MCTS–stempelet til 4 fagmiljø i Oslo mot 9 i Bergen og 12 i Trondheim.

– Jeg baserer meg på nasjonale evalueringer av fagmiljøene og der kommer Universitetet rimelig bra ut sammenlignet med andre miljø i Norge. At vi ikke har flere MCTS–sentre skyldes nok ikke bare faglig kvalitet, men også for lite tiltaksiver blant forskerne når det gjelder å sende søknader og å markedsføre seg, svarer Underdal.

Rektor er enig i at det at den faglige kvaliteten jevnt over ikke er bedre kan skape problemer når det gjelder å skaffe seg studentutvekslingsavtaler med internasjonalt anerkjente universitetet.

En skuffet student

– Jeg satt på grunnfagseksamen og tenkte at denne arbeidsmåten får jeg aldri bruk for i det virkelige liv. Og jeg synes det er dumt at pensum ikke har et bredere perspektiv – 11. september viser at det er viktig å se utenfor vesten, sier Hanna Helseth, mellomfagstudent i sosiologi.

– Hvilken karakter ville du gitt undervisningen?

– Tilfredsstillende til grunnfag i sosiologi. Det bar preg av forelesere som hadde holdt samme forelesningene i 15 år; en mann som står og prater i to timer uten å gi rom for å stille spørsmål.

Hanna mener at det viktigste er færre elever per lærer, det gir mer rom for diskusjon.

– Semesteremnet i Kjønn og kultur var veldig bra. Vi var 15 studenter på to lærere. Lærerne var opptatt av sitt eget pensum, og vi måtte skrive oppgaver, sier Hanna.