Treghet hinderer ansettelser

Ansettelser av professorer tar så lang tid at både Universitet– og høgskolerådet og professorer ved Universitetet i Oslo roper varsku.

Av Lars–Jørgen Kihlberg Olsen

–Jeg synes det er merkelig at mens en stor bedrift ikke trenger mer enn 14 dager på å ansette en administrerende direktør, bruker Universitetet ofte mer enn et år på å ansette en professor. Det er ikke Universitetet verdig å miste dyktige folk fordi ansettelsene tar for lang tid, sier Stein A. Evensen, dekan ved Det medisinske fakultet (Medisin).

Universitet– og høgskolerådet som er et samarbeidsorgan for universitetene og høgskolene synes situasjonen Evensen beskriver er så alvorlig at de har sendt ut et brev til alle universiteter og høgskoler. I brevet skriver de at «tilsettingsprosedyrene tar for lang tid ved tilsetting i vitenskapelige stillinger. Resultatet er at institusjonene ofte mister personer som er under vurdering til andre.»

Tar tak

Dekan Evensen forteller at man ved Medisin nå har tatt saken i egne hender for å korte ned tiden som går med til å ansette professorer.

– Vi har laget nye prosedyrer som skal begrense vurderingsperioden av søkerne til professorstillinger. Blant annet vil ingen lenger ha krav på å få sin professorkompetanse bedømt. Bedømmelseskomitèen bes forplikte seg til å sluttføre jobben på 3 måneder, forteller Evensen.

Han mener også at universitetets byråkrati virker forsinkende på ansettelsesprosessen.

– Jeg kan ikke skjønne hvorfor vi ikke kan få delegert myndighet til å ansette professorer til fakultetene slik det er gjort ved andre universitet, sier Evensen.

Ikke råd

Også prorektor Anne–Brit Kolstø mener det er et problem at ansettelse av professorer tar for lang tid.

– Det er nødvendig å iverksette tiltak, for vi har ikke råd å miste aktuelle kandidater til utenlandske læresteder. Vi har fulgt opp henvendelsen fra Universitets– og høgskolerådet med å be alle fakultetene arbeide for å redusere tidsforbruket ved ansettelser av professorer, sier Kolstø.

Hun tror ikke ansettelsene hadde blitt foretatt nevneverdig raskere hvis fakultetene selv fikk ansette professorer.

– Dessuten gis søkere en frist på tre måneder for å levere supplerende vitenskapelige arbeider til vurdering. Etter min mening, er dette et forsinkende element, som burde sløyfes, sier Kolstø.

Alvorlig

Leder av Universitets– og høgskolerådet og rektor ved Universitetet i Bergen, Kirsti Koch Cristensen mener at tidsbruken ved ansettelse av professorer er alvorlig problem.

–I Bergen har vi delegert ansettelse av alle utlyste professorstillinger til det enkelte fakultet. Dette forenkler noe, men ikke nok sier Koch Cristensen.

Rektoren mener det er viktig å sikre at de som skal bedømme de vitenskapelige arbeidene til en søker faktisk har tid til å gjøre jobben og kommer i gang med arbeidet umiddelbart.

– Det lovmessige kravet om at begge kjønn skal være representert i alle bedømmelseskomitèer kan også bidra til forsinkelser, sier Koch Christensen.

Når en det skal ansettes en professor, opprettes en bedømmelseskomitè som skal vurdere søkernes vitenskapelige arbeider. Begge kjønn skal være representert i komiteen.

Fra en professorstilling utlyses til en søker ansettes, kan det ta opptil to år.