Fredsforsker krever at Universitetet markerer seg i Midtøstenkonflikten:

Palestinske utdanningsinstitusjoner raseres

Fredsforsker Nils Butenschön refser Universitetet for ikke å gi til kjenne en holdning til Midtøstenkonflikten.

Av Pål Hovengen Plassen

– Vi må betrakte Israel på samme måte som vi i sin tid betraktet Sør–Afrika. De palestinske utdanningsinstitusjonene, som blant annet Norge har vært med på å bygge opp står i fare for å bli helt rasert av Israels krigføring, sier fredsforsker ved Institutt for menneskerettigheter Nils Butenschön.

Han mener at Universitetet i Oslo har tradisjon for å ta stilling i slike konflikter, og refser nå den passive holdningen fra Universitetets ledelse.

– Vi må spørre oss selv hvor lenge vi skal kunne opprettholde et normalt forhold til et slikt regime. Vi kan ikke regne med at Israels holdninger til palestinerne bare går over. Til tross for Universitetets gode forhold til Israel, må vi tørre å si i fra, mener Butenschön.

Individuelt ansvar

– Kollegiet bør være tilbakeholdne med å uttale seg på vegne av Universitetet om politiske konflikter. Saken står ikke på dagsorden for Kollegiet, og jeg kommer ikke til å fremme forslag om noen uttalelse, sier rektor Arild Underdal.

Han oppfordrer i stedet akademikerne til å være samfunnsbevisste medborgere når de

har kontakt med israelske kolleger.

– Det mest effektive er å si fra om hva vi mener om situasjonen og bruke kontaktene våre blant akademikere i Israel til å påvirke, sier Underdal, som selv ikke legger skjul på hva han mener om Israels maktbruk.

– Jeg blir sint og nedslått av å se på hvordan mennesker blir behandlet i denne konflikten., sier Underdal.

– Synes du Butenschön overdriver når han sammenligner Israel med Sør–Afrika under apartheidperioden?

– Jeg forstår ham, men jeg mener det er nødvendig å opprettholde åpne linjer til begge parter så lenge det er mulig. Det skal også sies at det er viktig å være bevisst på sine egne verdier og holdninger i denne konflikten. Vi må protestere uten å nøre opp om antisemittisme, sier Underdal.

For å markere sitt syn, har rektor avslått en invitasjon om å være tilstede på markeringen av den israelske nasjonaldagen i den israelske ambassaden 14. mai.

Må fordømme

– Da NATO bombet Jugoslavia, markerte vi tydelig vår mening, og oppfordret til fredsskapende arbeid. Det vi har sett av krigsaksjoner fra en sterk krigsmakt i Midtøsten har også vært av en slik karakter at en institusjon som Universitetet burde uttrykke en kritisk holdning, sier tidligere prorektor Rolv Mikkel Blakar.

Han får støtte fra nyvalgte lederen i Norsk studentunion Kamil A. Azhar. Han fordømmer Israels oppførsel mot det palestinske folket, og mener Universitetet burde gjøre det samme.

– Det er ikke tvil om at man må være klar og tydelig når man skal vise avsky mot et land som begår brudd på FN–resolusjonene, sier Azhar som selv studerer Midtøsten–kunnskap.

– Hvorfor er det så viktig hva Universitetet i Oslo mener?

– Det knytter seg stor tyngde til hva Universitetet mener i slike sammenhenger, om ikke i utlandet så i alle fall i Norge, sier Azhar.