Patenter skal gi penger til universitetene

– Nedprioritert undervisning, frykter Studentparlamentets leder

– Mindre penger fra staten, frykter rektor

– Flere lønnsomme patenter, håper regjeringen

Av Maria Reinertsen

Regjeringen foreslår å gi universitetene rett til å ta patent på forskernes oppfinnelser, der inntektene skal deles mellom forsker og institusjon. I dag har forskeren rettigheter og inntekter alene.

Utdanningsminister Kristin Clemet håper den økonomiske gulroten vil få universitetene til å gjøre mer for å få flere forskere til å omdanne forskningen sin til salgbare produkter.

Studentparlamentsleder Torstein Linstad frykter imidlertid at flere patentsøknader vil føre til nedprioritering av undervisningen.

Patenter foran studenter?

– Det er helt klart en fare med dette. Undervisning blir lett nedprioritert når det er kamp om den enkelte forskers tidsressurser. Jeg er veldig imot at en tar de beste forskerne ut av undervisning, sier Lindstad.

Patentering av en oppfinnelse kan være svært tidkrevende for forskerne. Direktør i Forskningsparken AS Svenning Torp har tidligere fortalt Universitas at forskere iblant må bruke flere årsverk på å få et patent godkjent.

– Det må være lov for universitetsansatte å bruke tid på å søke om patent. Og det er bra at Universitetet får en del av inntektene. Men tiden til dette må tas fra forskningsdelen av stillingen, mener Lindstad.

Patent på fritiden

Statssekretær i Undervisningsdepartementet Bjørn Haugstad understreker at loven pålegger Universitetet å bygge opp et apparat som kan hjelpe forskerne.

– Vi ser ellers at gründere og andre som kommerisialiserer en oppfinnelse bruker mye av fritiden sin på dette, sier Haugstad.

– Så forskeren skal bruke fritiden sin på å skrive patentsøknad og utvikle ideen til et salgbart produkt?

– Vi går ikke inn for å styre dette. Universitetsreformen skal jo gi institusjonene mer frihet i personalpolitikken, svarer han.

Mer patent mindre penger?

– En må avgjøre i hvert enkelt tilfelle om forskeren skal fritas for administrative plikter, undervisning eller forskning, sier rektor Arild Underdal.

Han er fornøyd med måten regjeringen har fordelt patentrettigheter mellom forsker og institusjon på, slik at forskerens rett til å offentliggjøre resultatene sine går foran institusjonenes rett til å ta patent. Men rektor advarer mot at forslaget kan føre til mindre penger fra staten.

– Det man kan frykte på sikt er at myndighetene tenker «Nå kan Universitetene få penger fra næringslivet», og så trekker litt tilbake på den offentlige støtten, sier Underdal.

Han forteller at de direkte bevilgningene til næringsrettet forskning gikk ned da næringslivet fikk skattelettelser i forskningsutgiftene, og frykter at det samme vil skje når universitetene nå kan tjene mer penger på forskningen sin.

Utdanningsdepartementet deler ikke Underdals bekymring:

– Ser du på dagens regelverk er det slik at inntekter fra samarbeid med næringslivet skal utløse mer offentlig støtte, svarer statssekretær Haugstad.