– Vil fjerne juksemakerstudenter

HF–dekan Even Hovdhaugen vil lukke flere fag, fjerne privatistretten og ta fra studieretten fra alle som ikke tar eksamen.

Av Maria Reinertsen

Hensikten er å gi de gjenværende studentene bedre studiekvalitet.

Studenter som ikke tar en eksamen på tre år bør miste studieretten, mener dekanen på Det historisk–filosfiske fakultet Even Hovdhaugen. Han vil endre loven slik at det blir mulig å skille studentene:

– I dag har vi ingen mulighet til å skille mellom seriøse heltids– og deltidsstudenter og juksemakerstudentene. Det er de som registrer seg og aldri tar eksamen, men nyter godt av studentmoderasjon. På flere fag er de et problem, sier Hovdhaugen.

Lukke fag

For å begrense studentantallet vil Hovdhaugen innføre fagvise opptak: Dess flere fag du har og dess bedre karakterer fra ex.phil. eller videregående skole, dess større blir sjansen for å slippe inn på ønskefaget.

Dekanen mener det bør være 15 til 20 studenter per lærer. Ideelt sett skulle religionshistorie da hatt 120 studenter, i dag har faget over 400.

– Den kateterundervisningen vi tilbyr på en del fag er ikke verdig et moderne kvalitetsuniversitet, mener Hovdhaugen.

Mer gruppe undervisning, evaluering underveis og prosjektarbeid krever flere penger eller færre studenter. Hovdhaugen har med seg resten av landets HF–dekaner når han mener at færre studenter er mest realistisk. Færre studenter betyr imidlertid at bevilgningene fra staten blir mindre.

Enig student

– Jeg er enig i at det trengs bedre studiekvalitet. Hvis staten ikke vil betale mer får den finne seg i at det blir færre studenter, sier studieansvarlig Elin Enger i Studentparlamentet.

Også hun er åpen for å gi stryke dem som ikke tar eksamen fra studentregisteret, slik at de må søke på nytt. Privatistretten derimot vil hun forsvare.

– Å velge ut folk etter karakter og studieansiennitet er greit, men en må ikke tro en får de mest motiverte studentene på den måten, sier Enger.

Hun frykter folk vil bruke tre år på Bjørknes privatskole for å forbedre karakteren, slik at de kommer inn på eksempelvis kunsthistorie.