Oppvaskmøte på Menighetsfakultetet

Styret ved MF ble mandag sterkt kritisert for å hindre fri forskning på fakultetet.

Ida Elizabeth Torp Halvorsen og Marianne Johansen

– Menighetsfakultetet har lagt alt for sterke begrensninger på virksomheten til de akademisk ansatte. De har et vedtatt grunnsyn som de forventer lojalitet overfor, og et styre med sanksjonsmuligheter, sier Trond Skar Dokka, dekan ved Det teologiske fakultet.

I oktober 2001 toppet homofilistriden ved Menighetsfakultetet (MF) seg da professor Jan–Olav Henriksen fikk innskrenket sitt professorat etter å godtatt at homofile kunne leve i partnerskap sammen. I går inviterte Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) til debatt og seminar om lojalitet ved teologisk forskning.

Kritisk holdning

– Debatten ble raskt dreiet over på tilfellet med Jan–Olav Henriksen, og holdningen i salen var svært kritisk til MFs håndtering av saken, forteller Dokka, som var en av seks innledere under seminaret med tittelen «Akademisk frihet i teologisk forskning».

Kritikken var ikke rettet kun mot styret ved MF, men også mot lærerrådet som Dokka og de andre innlederne mente hadde levert viktige premisser for styrets vedtak.

– Dette er uttrykk for en kollegial kultur som ikke hører hjemme ved en akademisk institusjon, hevder Dokka.

Tro og forskning forenelig

Dekan Gunnar Heiene ved MF slår tilbake mot kritikken:

–Ved MF har vi på den ene siden regelen om at lærerne er forpliktet til å følge bekjennelsesparagrafen, men dette innebærer ingen begrensninger når det gjelder forskning. Vi ser det som en fordel at lærerne kommer frem til forskjellige svar på spørsmålene som stilles.

– Så du mener dette er forenlig?

–Ja, det finnes en rekke kristne institusjoner i Norge og utlandet som har en tilknytning basert på bekjennelse.

Heiene presiserer at det var det gamle styret ved MF som besluttet å sanksjonere mot Henriksen, noe lærerrådet kritiserte. Personlig har han hele tiden støttet Henriksen.

– Men Dokka hevder at det var lærerrådet som gjorde sanksjoneringen mulig ved å levere premisser for styrets vedtak?

– Lærerrådet kom med en uttalelse våren 2001 der de fremsatte sitt syn på homofili, noe som var en annen konklusjon enn den Henriksen kom fram til. Senere ble denne uttalelsen brukt som argument da styret bestemte å innskrenke Henriksens professorat på en måte vi ikke hadde tenkt oss, sier Heiene.