INGEN NÅDE:– Jeg vil ikke si at én C alene er tegn på dårlig kvalitet, men på de store og viktige eksamenene må det være A eller B, fastslår Orderud–forsvarer Cato Schøtz.

FOTO: Håkon Mosvold

Bare B–jobber for C–kandidater

Arbeidsgiverne er bekymret for karakterjaget på juss, men selv krever de A og B av jobbsøkerne.

@Av Maria Reinertsen og Håkon Mosvold (foto)

– Jurister er sykelig opptatt av karakterer. Jeg er ikke det, sier Orderud–forsvarer Cato Schøtz.

Likevel vil han selv ikke ansette noen med dårligere enn B på vitnemålet.

Universitas fortalte i forrige uke at hver tredje jusstudent som tok eksamen på profesjonsstudiets fellesdel i fjor, tok den om igjen for andre eller tredje gang.

Ikke C–varer

– Vi har aldri ansatt noen med haud i det gamle systemet heller, og det er det samme i dag. Vi vil bare helt unntaksvis ansette noen med C, sier Schøtz.

–Skjønner du at du er med å skape karakterpress med slike uttalelser?

– Det er klart at vi vil ha kvalitet. Men å synes ekstra synd på studentene vil jeg ikke, det er en myte at karakterpresset er høyere nå enn før, sier Schøtz.

Arbeidsgiverne er spesielt opptatt av gode karakterer hos nyutdannede jurister på jakt etter sin første jobb.

– Jeg opplever at vi er opptatt av menneskelig kvalitet også, når det ligger en god karakter i bunnen. A–er og B–er vil være mest interessant, sier Villars– Dahl, formann i Advokatforeningens Oslolag.

Hysteriske byråkrater?

Prodekan på Juss, Mads Andenæs, ga sist uke advokatnæringen en del av skylda for karakterpresset.

– Det er så forvrøvlet å legge skylden på private advokatfirmaer, når det er det offentlige med justisdepartementet i spissen som er hysterisk opptatt av karakterer, svarer Schøtz.

Villars–Dahl er enig.

Morten Ruud er departementsråd i justisdepartementet som huser Lovavdelingen, der bare A–ene får jobb. Han mener alle juristmiljøene har skyld i det han mener er en overfokusering på karakterer. Likevel er han usikker på om han vil anbefale studenter å bruke neste semester på å skaffe praktisk erfaring, som jussbuss, i stedet for å sikre seg en B.

Nytt system – samme press

Advokatene levner lite håp om mindre press når fellesdelen høsten 2004 deles opp i to eksamener. De vil følge sin vante prosedyre: Karakterer på store eksamener og karakterer lenger ut i studieløpet teller mest. Et stramt arbeidsmarked bidrar også til at arbeidsgiverne kan velge og vrake. Andelen nyutdannede jurister uten jobb har økt fra 16 prosent i 2001 til 27 prosent i 2002.