Bruker penger som gress

Samskipnaden har brukt mer penger enn de har på studenthyblene i Grünerløkkasiloen. Det kan føre til høyere leie.

Av Jostein Sand Nilsen og Caroline Rugeldal

– Husleien må økes til over 3000 kroner, bekrefter direktør i Samskipnaden Trond Bakke.

Bostøtten fra Lånekassen er på omtrent 2000 kroner i måneden, tusen kroner mindre enn den planlagte husleien i siloen. Eller med andre ord: Nesten 40.000 kroner i året vil gå til husleie, omtrent 60 prosent av det totale studielånet.

– Blir ikke dette for dyrt og fint for en vanlig student?

– Vi har også hybler som er billige, men vil ha tilbud til hele spekteret av studenter. Det gjelder å tenke helhetlig, slik at studenter får større valgfrihet, sier Bakke.

– Så dere frykter ikke at hybler vil stå tomme?

– Vi har allerede fått mange telefoner fra studenter som vil bo her. En student er ikke bare en student, det er alle mulige slags mennesker også blant studenter, svarer Bakke og peker på at Fjellbirkeland studentby i sin tid bare var for de mest bemidlede.

Trenger penger

Silohyblene blir dyrere enn det Samskipnaden har fått støtte til fra Utdanningsdepartementet. Hver enhet koster snaut en halv million kroner.

– Det var ikke mulig å bygge rimeligere, sier Bakke.

Nå håper han at en regelendring fra Departementet skal veie opp for noen av overskridelsene.

– Støtten har hele tiden vært på 60 prosent av de totale kostnadene. Men kostnadsrammene økte fra 380 000 kroner til 500 000 kroner per hybelenhet etter at vi hadde søkt om midler, sier Bakke.

Nå håper han at denne økningen i støtte skal få tilbakevirkende kraft, slik at husleien for beboerne ikke blir høyere.

– Støtten bør vurderes etter de reglene som gjelder når støtten tas ut, ikke da den ble gitt, er Bakkes argument. Nå sender han en søknad til Departementet om mere penger.

Runde penthouse

Mens Samskipnaden vurderer å selge Bjerke studenthus med 300 ordinære hybler med husleier under 2000 kroner, lover nettsidene til Samskipnaden morsomme og kreative boløsninger i siloen. Dette vil blant annet si runde rom.

Disse rommene er dessuten større enn de vanlig hyblene på Sogn og Kringsjå. En gjennomsnittshybel i siloen er 25 kvadratmeter stor, mens den gjennomsnittlige student på Sogn og Kringsjå må nøye seg med 11–15 kvadratmeter.

Siloen ligger mer sentrumsnært enn andre studentbyer, og fra toppetasjene er det en utsikt som få andre bygg i Oslo kan matsje.

– Vil det koste mer å bo nærmere toppetasjen og den fabelaktige utsikten?

– Det er mulig vi vil ta mer betalt for de mest ettertraktede rommene, vi har ikke kommet så langt med detaljplanleggingen. Men slike ting vurderes også fortløpende, både når det gjelder siloen og andre studenthus, sier Bakke.

Ingen bar

I januar i fjor siterte Universitas Boligdirektør Pål Berger på at det skulle bygges en ekstra etasje med studentbar i toppen av siloen. Dette har ifølge Bakke aldri vært aktuelt.

– Det er bygget så mye at kommunen ikke engang ga oss tillatelse til et sykkelskur ekstra. Dessuten har det heller aldri vært i våre tanker å ha den type åpen løsning en bar ville kreve, sier Bakke.

Det kommer likevel til å være fellesrom og vaskeri i toppeetasjen på samme måte som det er i enkelte andre studenthus.