Nektes å nytte sin norsk

En søknad om å bruke høgnorsk til eksamen i nordisk avvises av Instituttet.

Av Jostein Sand Nilsen

–Høgnorsk er et norskere og mer sammenhengende mål enn både nynorsk og «norsk–dansk», sier nordiskstudent Klaus Johan Myrvoll.

Myrvoll er en av de to som har søkt om å få benytte høgnorsk på eksamen.

– Det hadde hjulpet målet veldig om vi kunne få bruke det i en såpass offentlig sammenheng som nordiskeksamen, sier Myrvoll.

– Meningsløst

– Hvor stort håp har dere om å få gjennomslag?

– Ikke så veldig stort, som reglene er i dag. Men det er viktig å kjempe for å gi signaler til blant annet Språkrådet om at arven fra Ivar Aasen ikke er så død som den statlige nynorsken kan gi inntrykk av, slår Myrvoll fast.

– Kampen for høgnorsk er en bortkastet og meningsløs kamp, kommenterer Kåre Skadberg, kontorsjef for nynorsk ved Språkrådet.

Skadberg sier dessuten at hvilket språk studentene skal bruke på skriftlig eksamen må være opp til Universitetet.

Språk i utakt

Professor i nordisk Kjell Ivar Vannebo sier at det ikke er andre muligheter enn å avvise søknaden.

– Et grunnleggende krav på nordiskfaget er beherskelse av offisielle skriftspråknormer. I forhold til disse er høgnorsk i utakt, sier Vannebo.

– Men ville det ikke være et poeng å la studentene vise at de behersker arven fra Ivar Aasen til fingerspissene?

– Om vi lar studenter besvare sine eksamener på høgnorsk, er det ingen prinsipielle innvendinger mot at alle skriver etter sine egne normer eller egne dialekter, sier Vannebo og tilføyer at en slik normflora ikke er ønskelig.