Del 1

Generelt om studiet

Mastergradsprogrammet i barn og unges psykiske helse er erfaringsbasert tilsvarende 120 studiepoeng. Studiet tas over 4 år med 50 % studiebelastning.

Studieprogrammet er knyttet til Universitetet i Tromsø, Det medisinske fakultet, Institutt for klinisk medisin, og drives av Regionsenter for barn og unges psykiske helse, helseregion nord (RBUP Nord).

Målet med studiet er å utvikle praktiske ferdigheter og få økt teoretisk og metodisk forståelse hos yrkesgrupper som har erfaring fra arbeid med barn og unges psykiske helse. Gjennom mastergradsprogrammet skal studentene få utviklet sin evne til å reflektere og handle i situasjoner som involverer både individ, familie, miljø og samfunn. Mastergradsprogrammet skal styrke faglig forståelse og samarbeid på tvers av fagmiljøer og profesjonsgrupper som arbeider i berøring med feltet barn og unges psykiske helse. Studiet skal også heve de forskningsmessige ferdighetene hos studentene.

Følgende fordypninger tilbys:

• Sosialt arbeid
• Barnevernsrelatert arbeid
• Klinisk barne- og ungdomspsykologi
• Kognitiv terapi

Målgruppe

Personell som arbeider i feltet psykisk helsevern med barn og unge. Studiet vil være aktuelt for ansatte i spesialisthelsetjenesten, kommunale tjenester og institusjoner. Studiet rettes også mot profesjons- og masterutdannede kandidater som har et ønske eller et behov for oppdatering og videreutvikling av bestående kompetanse.

Opptaksgrunnlag

Som grunnlag for opptak til studieprogrammet, skal studenten ha bachelorgrad, cand.mag.-grad, annen grad eller utdanningsløp av minimum 3 års omfang eller utdanning som i henhold til § 48 i lov om universiteter og høgskoler er godkjent som jevngod med de nevnte grader eller utdanningsløp.Opptak til studiet forutsettet et falig minstekrav på karakteren C beregnet som et gjennomsnitt av de emnene som utgjør graden. Det kreves grunnutdanning fra helse/sosialfaglig eller pedagogisk område.

Det stilles krav om 2 års relevant yrkespraksis fra feltet barn og unges psykiske helse etter endt grunnutdanning. Med relevant praksis forstås arbeid med barn, unge og deres familie hvor relasjonsarbeide, dialog og etablering av kontakt står sentralt i den daglige praksisen.

Videre stilles det krav om minimum 50 % stilling innenfor fagfeltet. Arbeidsgiver må forplikte seg til å gi 80 timer veiledning over to år, det vil si parallelt med fordypningsemnene. (Se nærmere utdypning under Krav i studieprogrammet)

Det stilles krav til dokumentert 10 studiepoeng vitenskapsteori og forskningsmetoder fra grunnutdanningen. I henhold til § 8 i Forsrift om opptak til studier ved Universitetet i Tromsø, gis det mulighet til betinget opptak dersom søker mangler maksimum 10 studiepoeng fra å oppnå bachelorgraden eller annet gyldig opptaksgrunnlag. I henhold til denne bestemmelsen kan søkere som ikke kan dokumentere 10 studiepoeng vitenskapsteori og forskningsmetoder i grunnutdanningen tas opp under forutsetning av at det kan dokumenteres oppnådd 10 studiepoeng i vitenkskapsteori og forsnkningsmetode i løpet av første studieår av mastergradsprogrammet. For eksempel kan Samfunnsvitenskapelig metode SVF-1050 ved Universitetet i Tromsø, eller tilsvarende godkjennes.

Det er opptak annet hvert år til mastergradsprogrammet. Studenter fra fagfeltet i helseregion nord har fortrinnsrett til mastergradsprogrammet. Det er mulig å søke opptak til enkeltemner. Studenter tatt opp i studieprogrammet har fortrinnsrett ved full påtegnelse.

For noen av emnene stilles det særskilte opptakskrav. Se beskrivelse under de enkelte emner.

Overgangsordninger

Studenter som søker opptak til studieprogrammet, kan få godkjent tidligere relevante kurs og videreutdanninger som er kreditert med studiepoeng. Det sendes en individuell søknad til opptakskomiteen som vil vekte og eventuelt godkjenne tidligere utdanning mot kravene i mastergraden.

Mastergradsprogrammets læringsmål

Det overordnete mål for mastergradsprogrammet er å utvikle et reflektert syn på forståelse, handling og forskning i forhold til barn og unges psykiske helse.

• Studiet skal ha en sterk praksisorientert profil, bla gjennom praktiske ferdighetstreninger og ved å fokusere på praktisk og teoretisk kunnskap i handling.
• Studiet skal sikre god teoretisk og forskningsbasert kunnskap om barn og unges vekst og utvikling. Kompetanseutviklingen skal til enhver tid være relevant i forhold til feltets behov og endringer.
• Studiet skal ha et tydelig brukerperspektiv. Det vil si at studentene skal anerkjenne barn, unge og deres familier som aktive og deltagende både i planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak eller behandlinger som settes i gang.
• Studiet skal ha et sterkt tilsnitt av tverrfaglighet. Samarbeidskompetanse skal opparbeides på tvers av etater og profesjoner.
• Studiet skal vektlegge forståelse av kultur og da spesielt det samiske perspektivet.
• Studiet skal kvalifisere studentene til selvstendig forskningsarbeid. Vitenskapsteori, forskningsmetoder og skrivetrening vektlegges.
• Studiet skal bidra til økt bevissthet om rolle, profesjon og faglig stolthet.

Mastergradsprogrammets struktur

Mastergradsprogrammet er et deltidsstudie over 4 år. Emnene blir organisert i samlinger av varierende lengder fra 3 til 5 dager. Fordypningsemnene er på henholdsvis 30 og 60 studiepoeng. Ved valg av 60 studiepoengs fordypningsemne utgår valgfritt emne, og emne HEL-6301 er ikke obligatorisk.

Emneoversikt

Obligatoriske emner:

Valgfrie dordypningsemner:

Valgfrie emner:

Arbeidskrav i mastergradsprogrammet

• Det er 80 % oppmøteplikt på alle samlinger. Det inkluderer forelesninger, seminarer og gruppearbeid. Det vil bli ført fraværslister. Studenter som har ugyldig fravær utover dette, vil ikke kunne avlegge eksamen i gjeldene emne.
• For å delta på fordypningsemnene kreves det at studenten har minimum 50 % stilling hvor arbeidsoppgavene består av relasjonsarbeide med barn, ungdom og deres familie. I arbeidspraksisen skal det inngås forpliktende kontrakt om veiledning med arbeidsgiver. Veiledningen skal være minimum 80 timer over to år og skal gå parallelt med fordypningsemnene. Hvert år skal det foreligge en kort veiledningsrapport som bekrefter antall veiledningstimer og temaer tatt opp i veiledningen. Frist for innlevering av rapport er 20. november. Rapporten skrives av veileder, og studenten er ansvarlig for å levere den til administrasjonen ved RBUP Nord. Veiledningsrapportene anses som arbeidskrav som må være godkjent før fordypningsemne kan krediteres med studiepoeng.
• Ingen av emnene har opptak underveis.
• Det forventes selvstendig arbeid med pensum som forberedelse til samlinger, oppgaver, gruppearbeid og generelt for å opprettholde forventet progresjon i studiet.
• Studentene må ha tilgang på pc med programvare ikke eldre enn to år, samt oppkobling til internett.
• Noen emner har særskilte arbeidskrav. Se nærmere beskrivelse under emnene.

Arbeidsformer

Mastergradsprogrammet er erfaringsbasert og arbeidsformene i studiet vil være tett relatert til praksis, handling og erfaring. Det vil blant annet si at det kreves deltagelse av studentene i praktiske ferdighetsstreninger slik som kasuspresentasjoner, rollespill, rapportering fra egen praksis og andre tilnærmingsmåter. Studiet bestreber seg også på å være orientert om problemer og utfordringer som skjer i feltet for slik å kunne imøtekomme praksis med nyere relevant forskning. Det vil være varierende undervisnings- og arbeidsformer gjennom studiet, for eksempel bruk av classfronter, prosjekt- og problembasert gruppearbeid, kasuistikk og annet. For mer utfyllende beskrivelse henvises det til de ulike emnebeskrivelsene.

Eksamensordninger

Det vil være varierende eksamensformer i mastergradsprogrammet. Som eksempel kan det nevnes; skriftlig hjemmeeksamen over oppgitt eller fritt tema, essay, mappeinnleveringer, gruppeeksamen, refleksjonsnotat, rollespill og muntlig fremlegg.

Emnene vil bli vurdert med bokstavkarakter (A-F) eller bestått/ikke bestått. Vurderingsuttrykket vil fremkomme på vitnemålet.

Kontinuasjonsadgang beskrives under hvert enkelt emne. For øvrig gjelder Forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø.

Både studenter og faglærer skal evaluere emnet det har blitt undervist i.