Fra Hiofwiki

Prosjekt 1

Inne i maskinen

Datamaskinen vi tar utgangspunkt i er som følger:
OptiPlex GX270, og kommer fra produsenten Dell Computer Corporation

Spesifikasjoner for maskinen:

1024 MB DDR ST 333 Mhz bus (1x512mb brikke,2x256mb brikke)
Intel Pentium 4 processor: 2.80 GHz med 512 L2 cache
Maxtor 75gb harddisk, 5400rpm.
NVIDIA GeForce 6600, 128mb
1stk DVD/CD Brenner (HL-DT-ST)
1stk 3.5" 1.44mb Diskettstasjon.

Hardware i en GX270.

Del 1 - BIOS

Setup programmet brukes til å endre konfigurasjonen av BIOS og til å vise resultatene fra oppstartsprogrammet i BIOS. Vi kan bruke Setup programmet til å kontrollere at maskinen kan identifisere den viktigste hardware (RAM, prosessoren, og i/o-enhetene) når den starter opp. Man starter Setup programmet ved å trykke F2 under oppstart, men før maskinen laster operativsystemet. Maskinen har Intel Pentium 4 2.80 GHz processor med 512 L2 Cache. Cache er en type hurtigminne med begrenset plass. Under kjøring flyttes dataer hele tiden over i hurtigminnet slik at prosessoren kan hente dem derifra. Dette øker maskinens regnehastighet betraktelig. Ref [1] Maskinen har 1024 MB DDR-SDRAM ST med 333 Mhz Bus hastighet Denne maskinen har nå Dell OptiPlex GX270 A06 System BIOS men etter å ha sjekket på Dell sine sider finner vi ut at man kan få tak i en nyere versjon, A07. På denne maskinen finner vi også videoBIOS (5.43.02.64.00) BIOSens primære oppgave er å forberede maskinvaren slik at annen programvare lagret på ulike media (disketter, harddisk, CDer) kan lastes, kjøres og ta kontroll over datamaskinen. Ref [2]

Disse parameterne kan man endre i BIOS

«BIOS»
Her ser man et skjermbilde av BIOS'en til vår Dell Optiplex GX270. Alle steder hvor det står <ENTER> kan vi endre innstillinger på BIOS. Blant annet kan vi endre systemklokken, systemdatoen, om tastaturet skal ha på NumLock automatisk og om pc-en skal slå seg på så fort den får strøm inn fra strømnettet.

«Drive Configuration»
Her kan vi endre konfigurasjonen på hvilke enheter som er aktivert inne i Drive Configuration. Som f.eks. SATA-enheter, hvilke enheter som står i hvilken rekkefølge på Ide-kabelene (og hvem som er aktivert.) og vi ser også om det er UDMA på IDE driveren.

«Boot Sequence skjermbilde»
Selvforklarende på engelsk, men her bestemmer vi hvilken rekkefølge maskinen skal boote fra. Her står det at den først skal se om den kan boote fra CD-ROM, og kan den ikke det (ingen boot-cd i) så går den videre til å prøve å boote fra diskettstasjonen. Klarer den ikke det heller så vil den boote fra Hard-Disk C, og sist men ikke minst så vil den prøve å boote fra nettverket (om det er noen boot-system som kjører på nettverket).

«Memory Information»
Her kan vi endre på hvor mye av minnet som er alokkert til AGP-kortet.

«CPU Information»
Her endrer vi om Hyper-Threading er slått på eller ikke, og om CPU Speed skal være Normal eller Stabil.

«Intergrated Devices (Legacy Select Options)»
Her inne har vi et hav av instillinger vi kan forandre på. Vi kan velge å slå av det meste av chipsettet som er onboard, som for eksempel lydkortet, nettverkskortet, PS/2 portene, om PCI-portene skal være aktivert, åssen LPT- og Serie-portene er håndtert. Hvordan vi skal interaktere med disketter som blir satt inn i 3,5. Hva den primære video kontrolleren kommer fra, enten PCI eller AGP, og om høyttaleren på hovedkortet er aktivert eller ikke. Vi kan også stille inn hvor mye minne som blir bufferet til onboard skjermkortet.

«Power Management»
Her kan vi styre hvordan hovedkortet håndterer de strøm-relaterte innstillingene som f.eks. Hvilken knapp som setter den i «pausemodus» og om pcen skal slå seg direkte på igjen med en gang den får strøm etter et strømbrudd eller ikke og om den skal bruke mindre strøm. (gir også mindre ytelse i mange tilfeller.)

«System Security»
Er en meny der vi kan sette passord på pcen, både i oppstart og i setup, Vi ser også om Pcen er åpen eller ikke, Ved hjelp av Chassis Intrusion. PXE BIS Default ’Policy er en innstilling som hjelper oss om vi skal velge å boote fra nettverket når ingen sertifikater er installert. Post Hotkeys lar oss velge hvilke knapper som har en funksjon før maskinen starter opp operativsystemet.

«Event Log»
Denne maskinen har også en såkalt «Event Log». Som oftest så står den som UNREAD for å la oss lese hva som har skjedd av feilmeldinger siden de sist ble lest. Her har vi ytterst få valg. Vi kan velge å markere alt som lest, og vi kan tømme «system event log».

«BIOS»
Enda et skjermbilde av selve BIOS'en. Ser her at det er mulig å endre på Remote Wake up, som går via nettverk, telefonlinje o.l. - alt ettersom hva du stiller den inn på. Fast Boot står som default for å unngå at den tar alle sjekker som den kan ta i oppstarten. OS Install mode kan man endre på. Dette er en innstilling som setter en grense på ledig ram til 256mb, på grunnlag av et par av de eldre operativsystemene men ikke lar deg installere de om de har over 2GB ram. Ref [3] IDE Hard Drive Acoustics Mode lar oss sette instillinger på hvordan harddisken skal operere, instillingene vi har til denne er; Quiet(stillemodus), Performance(max hastighet på disken), Bypass (tester ikke eller forandrer ikke modus.), Suggested (kjører slik som harddiskprodusenten ønsker det, i dette tilfellet maxtor sin default instilling) Ref [4]

«Exit»
Når vi er ferdig med å gjøre endringer og se på BIOS, får vi valget om vi vil lagre det vi har gjort og starte maskinen, om vi vil forkaste endringene vi har gjort og starte maskinen eller om vi bare vil tilbake til setup.

Del 2 - Fra operativsystemet

Disse enhetene er koblet til datamaskinen:	Egenskaper
Datamus	PS/2 Compatible Mouse, driver: 5.1.2600.0
Tastatur	Standard 101/102-Key or Microsoft Natural PS/2 Keyboard, driver: 5.1.2600.2180
Harddisk	Maxtor 6Y080L0, driver: 5.1.2535.0
Skjermkort	NVIDIA GeForce 6600, driver: 6.14.11.6218
DVD/CD Brenner	HL-DT-ST RW/DVD GCC-4480B, driver: 5.1.2535.0
Standard floppy disk drive (3,5”)	driver: 5.1.2600.0
Plug and play monitor	driver: 5.1.2001.0
Prosessor	Intel® Pentium® 4 CPU 2.80 GHz, driver: 5.1.2600.0

Datamaskinen har en Plug and Play monitor med Nvidia GeForce 6600 skjermkort. Max oppløsning for denne skjermen er 1024x768, 32 bit.
Det er to ting som er avgjørende for skjermkortets ytelse. Det ene er hvor stort minne det har. Det andre er hvor raskt det er. Det er størrelsen på minnet som avgjør hvor høy oppløsning og hvor mange farger du kan ha. Siden skjermkortet er av den moderne typen, har den nok minne til å ha så mange farger og så høy oppløsning som du måtte ønske. Men gamle skjermkort (på f.eks. 4 Mb) kan sette begrensning på antall farger og oppløsning fordi det ikke er nok minne til å håndtere krevende skjermbilder.

Spesifikasjoner	GeForce 6600
Prosess	TSMC low-k 0.11-micron
Kjernefrekvenr	300 MHz
Minnefrekvens	~350 MHz DDR (700 MHz eff.)
Pipelines	8
Pixel fillrate	2400 Mtexels/s
Busbredde, minne	128-bit
Minnebåndbredde	11 GB/s
Minnetype	DDR, TSOP-II
Minnemengde	128 - 256 MB
SLI-kompatibel	Nei
Grensesnitt	AGP / PCI Express (native)
Ca ytelse	"Radeon 9800 Pro-nivå"

[5] Hardisken har en kapasitet på 80 gb(Maxtor), hvor 4,3 gb er i bruk og 70,1 gb er ledig minne. Den bruker filsystemet NTFS, Hvilket filsystem som ligger på en lagringsenhet avgjør i stor grad hvilke operativsystemer som er i stand til å bruke den og hvilke funksjoner som må fungere med filsystemet. [6]

Relevante Filsystemer

Forskjellige typer og deres funksjon:
Fat16, Fat32 og NTFS.

FAT16 brukes av: (16 bits filsystem.)
forskjellig typer DOS, Windows 3.1 og Windows 3.11

FAT32 brukes av: (32 bits filsystem.)
Windows 95, Windows 98, Windows ME

NTFS brukes av:
Windows 2000, Windows XP og Windows Vista


FAT(File Allocation Table) har begrensninger på hvor store filene kan være, hvor lange filnavnene kan være og skiller ikke mellom store og små bokstaver. FAT brukes fortsatt av eksterne harddisker og lignende.

det som brukes i denne maskinen er(som oftest):
CD-ROM: ISO 9660
DVD-ROM: ISO 13346
Diskett-Stasjon: (avhenger av formatet på diskett) FAT32.
Harddisk: NTFS

Kompatibelt?
Windows klarer ikke lese eller skrive til noen av Linux sine filsystemer. Derimot så klarer Linux å lese helt fint fra windows sine filsystemer, og klarer tilogmed å skrive til FAT-systemene. Dette gjør linux til et langt mer lukrativt operativsystem.

Del 3 - Bak skallet
Slik som det her ser det ut "bak skallet"

Flere eksempler kommer (med illustrasjoner etc.)

RAM
Denne datamaskinen. Maskinen har 3 RAM brikker.(1 x 512mb brikke, 2 x 256mb brikke (1024MB)) 1 x TwinMOS, 512 MB, 200MHz (CL2,5) 2 x Infineon, 256MB, (CL3)

Forskjellen på vanlig RAM og Flash er at Flash bruker magneter til å lagre informasjonen. Den er bygd opp av elektroniske minnebrikker som gjør at den kan huske data selvom man skrur av strømmen. I motsetning til vanlig RAM som bare mellomlagrer mens man arbeider med informasjonen men som forsvinner så fort man slår av datamaskinen eller er ferdig med å bruke informasjonen

Utvidelsesbusser
Utvidelsesbussene er datamaskinens busser for tilkobling av eksterne inn- og utenheter og kalles også for I/U-busser. De færreste eksterne enheter klarer å kommunisere med systembussens store hastighet. Derfor er det behov for enklere utvidelsesbusser med lavere hastighet. I en moderne PC er det flere forskjellige utvidelsesbusser: ISA-bussen, som er den eldste, enkleste og langsomste bussen, og som er på vei til å bli utfaset PCI-bussen, som er en høyhastighetsbuss AGP-bussen, som er svært kraftigst, men som bare brukes til grafikkort. Direkte Rambuss, som er en høyhastighetsbuss for internminnet USB-bussen, som er en lavhastighetsbuss og som vil erstatte ISA-bussen (Det fantes en rekke andre, EISA, MCA, VL Bus, men disse er utgående)

Utvidelsesbussene er egentlig en forlengelse av systembussen. På hovedkortet ender systembussen i et noen kontrollerkretser (engelsk: chipset), som danner "broer" (engelsk: bridge) til de andre bussene. Kontroller-kretsene styrer kommunikasjonen på utvidelsesbussene og sørger for at overføringen mot den raskere systembussen skjer uten tap av data.

Chipset
Datamaskinen har Intel SMSC LPC 47M534-MC chip set(brikkesett). Inne i chipset er det fra 100 til 1.000.000 små krester eller brytere som kan utføre operasjoner samtidig. Et chipset kan enten levere både til RAMen og CPU eller så kan det deles opp så et chipset leverer tjenester til RAMen mens et annet leverer til CPU. Et chipset på hovedkortet er bygd opp at northbridge og southbridge. Northbridge tar seg mest av RAM og skjermkort o.l. men southbridge tar seg av IDE/SATA, USB, lyd og BIOS [7]

Del 4 - Video
Vi installerte et kort i maskinen slik at vi kan overføre video fra et digitalt videokamera til datamaskinen. Kortet vi fikk utlevert var et gult PCI (128 pins) kort med fire firewire utganger. Det har et VIA Fire VT6306/L IEEE 1394. Overføringskapasitet er 100/200/400 Mbps

http://www.youtube.com/watch?v=imC3QX9argI <--- video :)