Forskningen ved Institutt for musikk er mangfoldig, i henhold til både de forskjellige ansattes og master- og doktorsgradsstudentenes interesseområder. Mer allment beskrevet er denne forskningsaktivitet oppdelt mellom musikkteori, musikkhistorie, etnomusikologi og utøvende musikk, selv om disse fagfelt ofte krysser hverandre.

Musikkteori omhandler fremst musikkanalyse, estetikk og vitenskapsteori.

Musikkhistorie avser generelt den klassiske europeiske musikktradisjonen (både norsk og generell), med studier omkring så vidt adskilte områder som Resepsjonshistorie (musikksosiologi og Kanon), Amerikansk komponistimmigrasjon, Sturm und Drang og Dansestudier. Til musikkhistorie regnes vanligvis også undersøkelser av til dels muntlige sangtradisjoner, som imidlertid også kan betraktes som etnomusikologiske felt.

Etnomusikologien spenner over enda videre felt, og illustrerer fagområdets globale innhold: fra norsk folkemusikk til populærmusikk og jazz (bl.a. jazzimprovisasjon) og Worldmusic, både afrikansk og i videre mening.

Forskningen på praktisk musikkutøvning er et felt som har blitt mer aktualisert i senere år og spesielt siden sammenslåingen av musikkonservatoriet og musikkvitenskaplig institutt.

Flere av nevnte forskningsområder blir også behandlet i et tverrfaglig perspektiv, og det er et ønske å i fremtiden betone dette ytterligere, og i høgre grad samle spredte forskningsaktiviteter i mer sammenholdne prosjekt.