Sivilingeniører i Bygg- og miljøteknikk setter spor etter seg. Som høgskoleingeniør /bachelor har du tatt det første skrittet.

Masterstudiet er en to-årig påbygging på din tidligere utdanning. Studiet gir deg anledning til å fordype deg innen teknologien, og til å lære og forstå mer inngående om viktige tema innen bygg- og miljøfagene. Det legges til rette for å ta teoriemner som ikke inngår i studiene ved ingeniørhøgskolene.

Du begynner i 4. årskurs ved NTNU, og kan velge mellom følgende studieretninger: Bygg og anlegg

Konstruksjon

Veg, transport og areal

Vann og miljø

Eiendom - Utvikling og forvaltning

Bygg og anlegg. Fokuserer på byggeprosessen: planlegging og gjennomføring av store og små byggeprosjekter. Studieretningen tilbyr også spesialisering innen bygningsfysikk, energibruk, brannteknikk, geoteknikk og arktisk teknologi, samt marin byggteknikk.

Konstruksjon. Hvordan vi konstruerer og beregner bygninger, broer og andre byggverk på land og til havs. Her inngår både lastvirkningsanalyser og materialoppførsel. Studieretningen har også et betydelig fokus på bruk av elementmetoden og konstruksjonsdynamikk, og gir kompetanse som er anvendbar i store deler av norsk industri.

Veg, transport og areal. Tar for seg planlegging, bygging og vedlikehold av infrastrukturen på samferdselssektoren.

Vann og miljø. Tar for seg all utnyttelse av vann og vannressurser; drikkevann, avløpsvann, vann til kraftproduksjon, flomkontroll mm. Et annet tema er rensing og håndtering av avfall på miljømessig best mulig måte.

Eiendom – utvikling og forvaltning. Har fokus på forvaltning, drift, service, vedlikehold og utvikling av bygg og eiendommer.

Vi tilbyr dessuten fordypning innen f.eks. geomatikk (http://www.geomatikk.ntnu.no/multifak/), arktisk teknologi, prosjektledelse og industriell økologi (http://www.indecol.ntnu.no/mscprog.php). Som del av NTNU kan vi også tilby en rekke samfunnsfag/økonomifag som er av interesse for bygningsingeniører.

Innen studieprogrammet Bygg- og miljøteknikk’s område tilbys det også tre internasjonale masterprogrammer:

Geotechnics and Geohazards(http://www.ivt.ntnu.no/bat/gt/MScGeotGeohaz/MScGG.htm) Coastal and Marine Civil Engineering(http://www.ivt.ntnu.no/bat/mb/undervisning/MScCMCE/index.htm) Hydropower Development(http://www.ivt.ntnu.no/ivm/vis.php?groupid=196)

Emner herfra kan velges inn i fagkretsen.

Læringsmål

Programmet er delt inn i studieretninger som dekker et bredt område av teknologiske anvendelser av basiskunnskap og spesialisering innen hver retning. Studieretningene er Bygg og anlegg, Eiendom - Utvikling og forvaltning, Konstruksjon, Vann og miljø og Veg, transport og areal. I siste del av studiet kan en også velge en profil i tilknytning til internasjonale masterprogram dersom eksamensplanen tillater det (se "Valg av studieretning og emner i 3. og 4. årskurs"). Fagområdet som en skal utdanne seg til omfatter teknologi, økonomi, sikkerhet og miljøspørsmål. Arbeidsoppgavene etter endt utdanning vil i stor grad være organisert i prosjekter og vil bestå i vurdering og valg av tekniske løsninger, beregning, utforming, planlegging og oppfølging av bygging. De to første årene er felles for studieretningene og gir basis i matematikk og allmenne naturfag for å gi grunnlag og metoder for de anvendte emnene senere i studiet, samt utvikle generelle analytiske evner som er viktige for sivilingeniører i bygg- og miljøteknikk. Fra det tredje året velges studieretning og de to første semestrene gir et bredt grunnlag i teknologiemner før spesialisering med selvstendige problemløsninger i de fire siste semestrene. Bredden i teknologiemnene er viktig for en sivilingeniør i bygg- og miljøteknikk som svært ofte skal arbeide selvstendig og med stor variasjon i utfordringene. Ikke mindre viktig er spesialiseringen i de siste semestrene for å gi faglig trygghet i beslutninger på det fagområdet som en ønsker å arbeide mest med. Sivilingeniører fra Bygg- og miljøteknikk vil være med å skape og ta vare på store verdier innen samfunnets infrastruktur og miljø. Dette stiller krav til kunnskap og tenkning på problemstillinger også utover grensene for de rene teknologi- og ingeniøremnene. De allmenne og ikke-teknologiske emnene som inngår i studiet skal tilføre slik kunnskap.

Særbestemmelser

Opptak fra 3-årig ingeniørhøgskole til 2-årig masterprogram

Studenter som tas opp til 2-årige masterprogram, velger samme studieretning som fra tidligere utdanning. Studieplanen for de 2-årige studieprogrammene er en kombinasjon av studieretningsemnene i 3. og 4. årskurs i det 5-årige studiet. I 3. semester er studieplanen den samme som i 9. semester i det 5-årige studiet.