Velkommen til Universitetet i Oslo |
(English) |
Dette heftet inneholder en del informasjon som kan være nyttig for nye medarbeidere, og som vi håper vil gi deg et lite innblikk i universitetet som arbeidsplass. Mer utførlig beskrivelse av mange av punktene i denne brosjyren finnes på nett-portalene "Om UiO" (http://www.uio.no/om_uio/) og "For ansatte" (http://www.uio.no/for_ansatte/index.shtml).
Ansvaret for introduksjon og oppfølging av nytilsatte ligger hos nærmeste overordnede leder der du er tilsatt. Universitetet har utarbeidet et felles introduksjonsprogram, som kan legges til grunn ved innføring av nye medarbeidere (se personalavdelingens hjemmesider). Programmet omfatter blant annet utpeking av en "fadder"/kontaktperson. Fadderen skal bistå den nye medarbeideren med å komme inn i miljøet, bli kjent med rutiner og andre praktiske forhold.
Hvert semester arrangeres det et felles introduksjonskurs for nytilsatte, hvor det blant annet informeres om universitetets organisering, styringsstruktur og personalpolitikk. Kurset arrangeres av Organisasjons- og personalavdelingen.
Universitetet i Oslo (UiO) ble grunnlagt i 1811 av kong Frederik VI og er den eldste og største institusjon for forskning og akademisk undervisning i Norge. Det Kongelige Frederiks Universitet åpnet sine dører høstsemestret 1813 med en stab på fem professorer og en lektor og med 17 studenter. I de første årene ble forelesningene holdt i leide lokaler, men i 1833 sto den første universitetsbygning ferdig. I høstsemestret 1852 kunne studenter og lærere flytte til nye og tidsmessige lokaler i Karl Johans gt. 47.
Universitetet vokste sakte, men sikkert, og i jubileumsåret 1911 var studenttallet 1550. Forelesninger i enkelte fag måtte holdes andre steder enn i universitetsbygningene - noen midt i byen, andre på Tøyen hovedgård, som var en kongelig gave til universitetet. Noen år senere - i 1914 - ble et nytt universitetsbibliotek åpnet på Drammensveien.
Flyttingen fra sentrum til Blindern begynte allerede i 1930-årene da det ble oppført bygninger for matematisk-naturvitenskapelige studier. Den virkelig store utbyggingen på Blindern kom da studenttallet eksploderte i begynnelsen av 1960-årene. I løpet av en tiårsperiode ble en rekke nye, store bygninger oppført på Blindern, som for eksempel Administrasjonsbygningen, Velferdsbygningen, bygninger for Det historisk-filosofiske, Det matematisk-naturvitenskapelige og Det samfunnsvitenskapelige fakultet, og for preklinisk odontologi. Tannlegeklinikkene i Geitmyrsveien ble bygd ut, og på Blindern ble Biologibygningen reist. De siste store byggene er Det medisinske fakultets prekliniske avdeling på Gaustad, Informatikkbygningen i Gaustadbekkdalen, Helga Engs hus og Georg Sverdrups hus (det nye universitetsbiblioteket på Blindern). Høsten 2003 hadde universitetet ca. 28 500 studenter og ca. 5 400 tilsatte i ulike stillingsprosenter.
Universitetet i Oslo skal gi høyere utdanning, drive forskning og utbre kunnskap om vitenskapens metoder og resultater.
En rekke typer fagpersonell bidrar i arbeidet med å innfri universitetets målsetting. Cirka halvparten av de 4500 tilsatte er i vitenskapelige stillinger, mens resten er beskjeftiget innen administrasjon, drift/vedlikehold, bibliotek og teknisk sektor.
<Les mer om UiOs hovedoppgaver>
Ved Universitetet i Oslo er det åtte fakulteter:
Under fakultetene er det rundt 60 institutter og en rekke sentre.
I tillegg kommer 17 museer og samlinger, og fire sykhus er knyttet til universitetet. Ellers hører bant annet disse enheten til universitetet: Biologisk stasjon, Drøbak, Høyfjellsøkologisk stasjon på Finse, Universitetets arkeologiske stasjon, Isegran (Fredrikstad), de norske insituttene i Roma og Athen og Baroniet Rosendal (Sunnhordland).
Universitetet i Oslo har en enhetlig ledelsesstruktur med unntak av rektor og universitetsdirektøren som sammen er UiOs øverste ledelse.
Universitetsstyret er universitetets øverste styringsorgan. Styret ledes av rektor og består av elleve valgte representanter fra henholdsvis det vitenskapelige, det teknisk/ administrative personalet, studentene og fire eksterne representanter. Universitetsdirektøren er sekretær for Styret og ansvarlig for å iverksette de vedtak som fattes.
Fakultets- og instituttnivåene ledes av hhv. dekaner og instituttledere med valgte organer som øverste styringsorgan.
På alle de tre styringsnivåene er det en administrasjon som i samråd med den valgte ledelse planlegger og tilrettelegger styringsorganenes arbeid. Administrasjonen har videre ansvar for iverksetting av de vedtak som fattes og for den løpende drift.
Den sentrale administrasjonen ivaretar en rekke fellesfunksjoner overfor fakulteter og grunnenheter. Universitetets administrative organisering har gjennomgått en omfattende desentraliseringsprosess. Det innebærer blant annet stor grad av lokal beslutningsmyndighet og lokalt ansvar innen felter som økonomi- og personalforvaltning.
Teksten ligger i et eget dokument.
Informasjon er eit linje- og leiaransvar. Det vil seie at det er leiaren din som skal leggje til rette for god intern informasjonsflyt der du jobbar. Han eller ho har også ansvaret for den eksterne informasjonen og formidling knytt til eininga sine saksområde. Den sentrale informasjonsavdelinga gir råd og rettleiing til leiarar og andre med større informasjonsoppgåver.
Informasjonsavdelinga har redaktøransvaret for universitetet sine heimesider på nettet. Alle tilsette har tilgang til Internett. Universitetet sine heimesider er ein av dei største nettstadene her i landet, både når det gjeld informasjonsmengd og besøkstal kvar dag. Alle tilsette kan lage eigne heimesider og lenke dei til universitetet sine sider.
E-post blir i stadig stvrre grad brukt som intern informasjonskanal.
Det finst også ei rad trykte informasjonspublikasjonar ved universitetet. Dei blir produserte og kjem ut både sentralt og lokalt og rettar seg mot ulike målgrupper internt og eksternt. Fleire fakultet og institutt har til dømes eigne internaviser.
Informasjonsavdelinga gir ut internavisa Uniforum. Ho kjem ut både elektronisk og i papirutgåve kvar 14. dag. Avdelinga gir også ut det tverrvitskaplege tidsskriftet Apollon, fire gonger i året. Tidsskriftet presenterer forsking ved Universitetet i Oslo. Apollon kjem òg ut parallelt elektronisk og i trykt utgåve.
Andre viktige sentrale publikasjonar er årsmeldinga frå universitetet, førelesingskatalogen, studietilbodsbrosjyren og ein brosjyre om Universitetet i Oslo på norsk og engelsk.
Adresse- og telefonliste over einingar og tilsette finn du på nettet. Der finn du besøks-, post- og e-post-adresser, og telefon- og telefaksnummer.
Informasjonsavdelinga held til i 7. et., Administrasjonsbygningen, har postadressa Postboks 1076 Blindern, tlf. 22 85 62 55 og e-post-adr.: informasjon@uio.no
Tenestemannsorganisasjonane har i oppgåve å ivareta medlemmene sine interesser og sikre medråderett på arbeidsplassen, mellom anna ved å
Forskarforbundet er landets største fag- og interesseorganisasjon innan forsking og høgare utdanning. Forskarforbundet sitt lokallag ved Universitetet i Oslo er den største fagforeininga ved institusjonen. Forbundet arbeider for betre løns- og arbeidsvilkår og for ein betre og meir langsiktig forskings- og utdanningspolitikk.
Forskarforbundet organiserer personar i forsking og høgare utdanning som har ei vitskapleg, administrativ eller anna fagleg stilling som vanlegvis krev høgare utdanning.
Forskarforbundet er tilslutta hovudorganisasjonen "Akademikerne".
Adresse: Postboks 1048 Blindern,
0316 Oslo,
tlf.
22 85 43 40
e-post: forskerforbundet@uio.no
web-side:
http://foreninger.uio.no/forskerforbundet/
Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening- er landets største fag- og interesseorganisasjon for folk med teknisk-naturvitenskapelig universitetsutdanning. Foreningen arbeider for bedre lønns- og arbeidsvilkår for sine medlemmer, for faglig og ledelsesmessig kompetanseheving, og for bedre offentlige og private rammevilkår for forskning og teknologi.
Teknas etatforeining ved universitetet er open for slike kandidatar i alle typar stillingar ved universitetet. Tekna er tilslutta "Akademikerne".
Adresse: Postboks 1059 Blindern, 0316 Oslo,
tlf.
22 85 28 02
e-post: tekna-styret (at) uio.no
web-side:
http://foreninger.uio.no/tekna/
NITO organiserer ingeniørar, bioingeniørar og teknikarar, og også studentar. Dei NITO-medlemmene som er knytte til UiO ved løn og/eller geografisk, er medlemmer av NITOs Bedriftsgruppe UiO og i Oslo- og Akershus-avdelinga.
NITO er tilslutta Akademikernes Fellesorganisasjon.
Meir informasjon finn du på NITOs heimside: http://foreninger.uio.no/nito/
Parat-UiO er tilslutta Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS).
Parat-UiO organiserer tilsette i alle typar stillingar ved UiO. Organisasjonen har eigen forhandlingsrett og mange tillitsvalde.
Adresse: Postboks 1049 Blindern,
0316 Oslo,
tlf:
22 85 54 50
e-post: parat@uio.no
Meir informasjon finn du
på Parats heimside: http://foreninger.uio.no/parat
organiserer tilsette i statens teneste som er knytte til Universitetet i Oslo. Foreininga er ein del av Norsk tenestemannslag, NTL, som står tilslutta LO-Stat og LO (Landsorganisasjonen i Norge).
Adresse: Postboks 1034 Blindern,
0316 Oslo,
tlf.
22 85 44 20 / 57 64
e-post:
kontor@ntl.uio.no
Meir informasjon
finn du på NTLs heimside:
http://foreninger.uio.no/ntl/
De tilsattes arbeidsvilkår er fastlagt i forskjellige lover og avtaler:
Arbeidsvilkårene for den enkelte tjenestemann ved Universitetet i Oslo er i hovedsak regulert av tjenestemannsloven.
Loven gjelder arbeidstakere i statens tjeneste og skal først og fremst avklare tjenestemennenes rettigheter og plikter i forbindelse med tilsettingsforhold og oppsigelse.
Alle nytilsatte får tilsendt denne loven.
Hovedavtalen er inngått mellom staten og hovedsammenslutningene for de statstilsatte.
Avtalens formål er å sikre arbeidstakernes generelle rett til medbestemmelse via sine fagforeninger, gjennom informasjon, drøftinger og forhandlinger.
Med hjemmel i Hovedavtalen har Universitetet i Oslo og institusjonens hovedorganisasjoner inngått en tilpasningsavtale. Denne avtalen fastsetter nærmere regler om hvordan medbestemmelse skal praktiseres innenfor universitetet.
i staten omfatter blant annet lønnstabellene, lønnsplanheftet og fellesbestemmelsene.
Lønnsvilkår blir fastsatt etter forhandlinger mellom staten og tjenestemennenes hovedsammenslutninger.
De sentrale partene i staten har inngått en egen særavtale om lønns- og arbeidsvilkår for undervisnings- og forskerstillinger ved universiteter og høgskoler. UiO har utformet egne merknader til avtalen.
er et systematisk ordnet oppslagsverk som omhandler de statstilsattes arbeidsvilkår. Den inneholder lover og avtaler og knytter samtidig merknader og kommentarer til regelverket.
Personalhåndboken finnes på alle større enheter ved universitetet.
gir utfyllende bestemmelser i forhold til tjenestemannsloven m.m. når det gjelder tilsettingsordninger og enkelte andre vilkår knyttet til tilsettingsforholdet.
Reglementet er lagt ut på personalavdelingens hjemmesider på nettet.
Noen enkeltbestemmelser er i det daglige mer aktuelle enn andre, for eksempel:
Ved tilsetting i staten gjelder vanligvis en prøvetid på seks måneder. I prøvetiden skal den nytilsatte få nødvendig veiledning og vurdering av sitt arbeid. Tjenestemannen skal gjøres skriftlig kjent med prøvetidsreglene før tiltredelsen og skal bekrefte dette skriftlig. Reglene om prøvetid er omtalt i tjenestemannslovens § 8.
Ved sykdom skal arbeidsstedet underrettes umiddelbart. UiO er en IA-bedrift, dvs. det er inngått avtale om inkluderende arbeidsliv. Ved sykdom i inntil 8 kalenderdager leveres egenmelding. Legeattest må leveres dersom sykefraværet overskrider 8 dager. Ved sykdom i tilknytning til helg regnes helgen med i fraværet. Ihht. reglene i Folketrygden kan egenmelding først benyttes etter 2 mnd. tilsettingstid.
Hovedregelen for lønn under sykdom er at arbeidstaker med en fast ukentlig arbeidstid har rett til full lønn under sykdom i inntil ett år. Det er en forutsetning at arbeidstakeren har tiltrådt tjenesten.
Reglene for lønn under sykdom er nærmere omtalt i Statens personalhåndbok.
Tjenestemannslovens § 11 slår fast at en tjenestemann til enhver tid har rett til å si opp sin stilling.
Oppsigelsestiden er:
For en del konkrete forhold er permisjonsadgang regulert i lov- eller avtaleverk, som gir arbeidstakeren en ubetinget rett til tjenestefri. Dette gjelder eksempelvis fødselspermisjon, i forbindelse med tillitsverv eller ved militærtjeneste. I andre sammenhenger er avgjørelsesmyndigheten tillagt arbeidsgiver, og søknad blir da vurdert ut fra en avveining mellom arbeidstakerens interesser og tjenestlige hensyn. Som eksempler nevnes velferdspermisjon, utdanningspermisjon og permisjon ved overgang til annen stilling.
Søknad om permisjon sendes vanligvis til linjeledelsen ved de respektive lokalenheter.
Rammer for ulike typer permisjoner er omtalt i universitetets reglementshåndbok og forvaltningshåndbok.
Tjenesteansiennitet beregnes etter de regler som er fastsatt i lønnsplanen.
Med tjenesteansiennitet menes tjenestetid som opparbeides i stillinger på samme lønnsplan og eventuell tidligere annen tjeneste som godskrives etter nærmere regler. Lønnsplan er en oversikt over stillingene i en yrkesgruppe og stillingens lønns- og opprykksregler.
Hovedregelen for beregning av lønn er at all tidligere offentlig tjeneste, og privat praksis som er av betydning for arbeidet, godskrives.
Militærtjeneste, siviltjeneste og omsorgstjeneste godskrives etter bestemte regler.
Reglene for statsansattes ferie er fastlagt i ferieloven.
Alle har rett til fem uker ferie per år. Ved fylte 60 år har man dessuten rett til ytterligere en ukes ferie.
Full feriegodtgjørelse får de som har arbeidet i staten i hele opptjeningsåret, dvs. det forutgående kalenderåret. Arbeidstakere som bare delvis har opptjent feriegodtgjørelse og ikke har mottatt feriepenger fra annen arbeidsgiver, kan ved første gangs opptjening velge mellom redusert ferie med full lønn eller full ferie med redusert lønn.
fremgår av henholdsvis reglementshåndboken og forvaltningshåndboken, som finnes på alle enheter ved universitetet. Bøkene er også elektronisk tilgjengelige.
I den arbeidsavtalen som du har mottatt, kan du lese mer om hvilke lover og avtaler som regulerer ditt tilsettingsforhold.
Som nyansatt ved universitetet vil du møte mange forkortelser. Her er noen av dem. En mer komplett liste kan du få ved å henvende deg til Informasjonsavdelingen, tlf. 22 85 62 55 eller på nettsiden for administrativ terminologi. Det finnes også en oversikt i den trykte adresse- og telefonlisten.