Til hovedsiden ved HiST   Til hovedsiden ved AITeL
  
Avdeling for informatikk og e-Læring Ny student? Lokale og nettbaserte studier Min personlige side Forskning og Utvikling (FoU) Kontakt HIST AITeL HIST AITeL in English
 
Drift av datasystemer
- 3-årig bachelor i informatikk

 

Endring i opptaksreglene fra opptak 2005:
Fra høsten 2005 kreves det matematikk tilsvarende 2mx eller 3mz fra videregående skole for å komme inn på studiet. Endringen gjelder alle norske informatikkstudier, og ikke bare våre studier.

NB: Denne endringen påvirker ikke studenter som allerede har begynt på studiet.

Dette studiet er et treårig studium. Undervisningen foregår i våre lokaler her i Trondheim, men fagene tilbys også som betalfag via fjernundervisning.

Høsten 2004 var første gang vi tok opp studenter på dette studiet. Men studiet bygger på et eldre, veletablert og populært to-årig studium. Nå etterspør arbeidsmarkedet arbeidskraft med lengre studier og høyere kompetanse. Dette er grunnen til at studiet ble utvidet med ett år slik at studentene tilegner seg enda større kunnskap og mer erfaring. Våre to-årige studier har i en årrekke vært blant de aller mest søkte studiene på HiST, og med utvidelsen av studiene til treårige løp oppnår vi:
• At studiene blir enda mer tilpasset behovene til næringsliv og offentlig forvaltning.
• At studiene blir enda bedre tilpasset videre studier ved innenlandske og utenlandske universiteter og høgskoler.
• At studiene gir en velkjent og anerkjent grad (bachelor).

Hva lærer man i studiet Drift av datasystemer?
I dette studiet blir man spesialist på teknisk drift og vedlikehold av datanettverk og moderne informasjonssystemer. Hovedfokus i studiet er drift av små og mellomstore datanettverk – såkalte lokale nettverk – og drift av forretningskritiske datasystemer og e-handelsløsninger som innebærer kommunikasjon over store, gjerne globale, nettverk. Studiet gir også studenten et godt generelt grunnlag innen IKT. Bachelorstudiet i drift av datasystemer legger vekt på både den tekniske og den ikke-tekniske siden ved fagområdet.

Studiet er praktisk rettet. Første årskurs inneholder grunnleggende datafag som danner basis for de mer spesialiserte fagene som kommer senere. Andre og tredje årskurs er praktisk rettet, med mye arbeid i laboratoriet. I andre årskurs lærer man å bygge opp og drifte et moderne PC-basert datanettverk. I tredje årskurs gjennomgås drift av foretningskritiske datasystemer, om fjerndrifting og ikke minst mye om informasjonssikkerhet. I studiet får man også en grundig innføring i andre fagområder som blir viktige i arbeidslivet; så som bedriftsøkonomi, organisasjon og administrasjon, markedsorientert produktutvikling og entreprenørskap.

Studiet gir en spesialisering innen følgende områder:
• Drift av informasjonssystemer i nettverk.
• Sammensetting og konfigurasjon av maskinvare og programvare slik at det tilfredsstiller organisasjonens behov.
• Videreutvikling av systemer gjennom anskaffelse av ny maskin- og programvare.
• Drift av krevende e-handels- og forretningsløsninger.
• Programvaredistribusjon og fjerndrifting.
• Informasjonssikkerhet utgjør en stor og viktig del av studiet. Både generelle prinsipper, teknologi og verktøy, og den organisatoriske siden ved    informasjonssikkerhet inngår i studiet.

Studiet gir også en god faglig bredde, blant annet med fag innen
• Bedriftsøkonomi, markedsorientert produktutvikling og entreprenørskap.
• Informasjonsteknologiens virkning og plass i samfunnet. Jus, etikk og personvern.
• Prosjektarbeid og -gjennomføring av databehandlingsprosjekt. Prosjektetablering og forankring i organisasjonen. Personalutvikling, organisasjonsutvikling    og systemutvikling.
• Generelle datatekniske emner som programmering, systemering, databaser, operativsystemer og internett/multimediateknologi.

To typer studenter
Studiet kan tas på to måter:
  • Som heltidsstudent som er opptatt på studiet via vanlig studentopptak:
    Opptaket til dette studiet skjer i det nasjonale samordnede opptaket. Søknadsfrist er 15. april for de fleste studenter, og de som tas opp blir "vanlige studenter". Fagene undervises på ordinær måte i våre lokaler her i Trondheim. For de fleste fag vil det si forelesninger, øvinger og laboratorieøvinger. Dette er vanlige studieplasser, og høgskolestyret bestemmer hvor mange som skal tas opp hvert år.
  • Som betalstudent:
    Som betalstudent tar man ikke et studium, men man tar enkeltfag. Man melder seg på de fagene man ønsker å ta, og tar så mange fag som man ønsker til en hver tid. Man tar dem også i den rekkefølgen man selv ønsker. Hvis man har tatt alle fagene i et studium kan man selvfølgelig søke om å få graden som tilhører studiet, men i utgangspunktet tar man enkeltfag. Når man tar fag på denne måten er undervisningsmetoden fjernundervisning over Internett.
    Fagene kjøper du via itfag.hist.no.

Forskjellen ligger altså både i undervsningsmetoden og i fleksibiliteten. En "vanlig student" er heltidsbeskjeftiget med studiet og undervises på ordinær måte her i Trondheim. En som tar enkeltfag gjør som regel det i kombinasjon med jobb, og oftest uten at han planlegger å ta alle fagene i en grad. I det siste tilfellet er undervisningsmetoden fjernundervisning over Internett.

Studiet som ordinær institusjonsstudent
Studentene får tett oppfølging og hyppige tilbakemeldinger gjennom hele studieløpet. Aller mest i førsteklassen, og etter hvert settes stadige større krav til selvstendighet og selvdisiplin. I alle fag tilbys et strukturert undervisningsopplegg med forelesninger, øvinger og gruppearbeider. Alle fag har obligatoriske oppgaver og øvinger. I tillegg finnes større prosjektarbeider i alle studieår.

Undervisningen i studiet er sekvensiell, men ikke slik at fag undervises parallelt. De fag som erfaringsmessig setter store krav til modning og jevnt arbeid over lang tid, undervises hver uke. Øvrige fag undervises intensivt i blokker på 3-9 dager.

Enkelte av fagene i de høyere årskurs undervises kun som Internettbasert fjernundervisning. Det å gi undervisning av IKT-fag via nettet er gunstig. Da utgjør datamaskinen både læringsarena og IKT-laboratorium.

I studiet legges i stor grad skriftlig kommunikasjon til grunn. Øving i å oppfatte skriftlig informasjon, og det å selv måtte framlegge faglige emner skriftlig både ved å besvare øvingsoppgaver og ved å utvikle delrapporter, analyser og sluttrapporter i forbindelse med prosjektarbeider, er viktig.

Undervisningsformen gjør i mye bruk av underveisvurdering og tilbakemeldinger til studenten. Først og fremst i form av tilbakemeldinger og vurdering av øvinger, delprosjekter og gruppearbeider. Tilbakemeldingene vil i stor grad være av formativ art, men for prosjektfagene vil også selve prosessen vurderes og i vesentlig grad bidra til sluttvurderingen. Prosjektarbeid og prosjektstyring er tema gjennom hele studiet. Undervisningen i flere av fagene er utpreget prosjektbasert.
 

Første årskurs som institusjonsstudent
Første årskurs er felles med bachelorstudiet i informatikk med spesialisering i informasjonsbehandling. Fagene er generelle datafag som skal gi basis for spesialiseringen som finner sted i senere årskurs.

Studenter som er tatt opp via ordinært opptak tar første årskurs som vanlig institusjonsstudent med tilstedeværelse og mye laboratoriearbeid. Følgende fag inngår i dette årskurset:

Fag Studiepoeng Litt om innhold
IT-introduksjon 6 Bruk av datamaskinen. Hvordan den virker og er oppbygd. Grunnleggende om Internett. Forstå betydningen av PC-en som et generelt verktøy for å løse ulike IT-oppgaver. Jus, etikk, personvern og introduksjon til informasjonssikkerhet.
Programmering i Visual Basic 6 Kurset gir en solid innføring i grunnleggende programmering i Visual Basic. Faget forutsetter ingen erfaring i programmering. Visual Studio .NET brukes som utviklingsmiljø og kurset blir dermed også en introduksjon til .NET . 
Prosjektrettet systemarbeid  6 Etablering av dataprosjekt og forankre dette i egen organisasjon med hensyn til personalutvikling, organisasjonsutvikling og systemutvikling. Viktige emner er gruppeprosesser, prinsipper for prosjektarbeid, prosjektorganisering og oppfølging. Forstudiet, analyse. Brukergrensesnitt. Datamodellering.
Databaser  6 Design og konstruksjon av databaser. Etter gjennomført kurs skal deltakerne kunne designe og konstruere relasjonsdatabaser, bruke et aktuelt databaseverktøy og programmere i SQL. De skal ha kjennskap til flerbrukerdatabaser og samtidighetskontroll.  
Publisering på Internett  6 Publisering av informasjon på egen webtjener. Konstruksjon av websider, både rene tekstsider og mer avanserte basert på script og Java. Administrasjon av webtjener. 
Programmering i java 6 Etter gjennomført kurs kan studentene konstruere små programsystemer og realisere disse i programmeringsspråket java. Viktige ember er å bli kjent med de viktigste begreper innen objektorientering genererlt og Java-syntaks spesielt.
Datakommunikasjon  6 Faget gir en innføring i hvordan datamaskiner kommuniserer. Det teoretiske grunnlaget for lokalnett gjennomgåes, og faget gir nødvendige kunnskaper for å kunne planlegge og drive datasystemer som bruker offentlige telenett.
Operativsystemer med Linux 6 Grunnleggende om operativsystemets oppbygging og virkemåte. Linux brukes som eksempelsystem. Viktige tema er blant annet operativsystemets oppbygging, i/o-systemer, filsystem, hukommelsesadministrasjon, prosesser og prosesskommunikasjon, sikkerhet og systemprogrammering mot Linux.
Drift av lokalnettverk   6 Opplæring i grunnleggende drifting av et moderne lokalnettverk. Maskinvare, programvare og prosedyrer for administrasjon. 
Prosjekt  6 Gi studentene ytterligere erfaring og kunnskaper om planlegging og gjennomføring av større systemutviklingsprosjekt. Det legges vekt på bruk av planleggingsverktøy. 


Andre årskurs som institusjonsstudent
Studenter som er tatt opp via ordinært opptak tar andre årskurs som vanlig institusjonsstudent med tilstedeværelse, mye gruppearbeid og mye laboratoriearbeid. Følgende fag inngår i dette årskurset:

Fag Studiepoeng Litt om innhold
Datamaskinteknikk 6 Datamaskinens virkemåte og oppbygging. Teoretisk gjennomgang av moderne datamaskinarkitektur og -organisering. Praktisk konfigurering av maskinvare og programvare på PC.
Drift av datasystemer 12 Faget omhandler planlegging, installasjon og drift av lokalnettverk, og gjør deltagerne i stand til å drive systemarbeid på avanserte edb-systemer bestående av maskiner med fleroppgave-operativsystemer (Windows 2000 og Novell Network) i lokale nettverk. Faget inneholder mange store og praktiske labøvinger
Praktisk Linux  6 Lære å bli avanserte brukere av Unix. Det tas utgangspunkt i operativsystemet Linux som brukes på egen PC som arbeidsstasjon. 
Systemforvaltning 6 Kunne definere relevante forvaltningsoppgaver innen en drift- og vedlikeholdsfunksjon og kunne organisere, planlegge, utføre og følge opp slikt arbeid.
Nettverksteknologi 6 Studenten skal forstå struktur og virkemåte for ulike typer nettverk. Videre beskrives hvordan pakketrafikk håndteres i ulike sammenhenger, og de viktigste oppgaver innen nettverksadministrasjon. Faget er laboratorieorientert, med en rekke praktiske øvinger.
Linux systemdrift 6 Faget gir studentene kunnskaper om avansert konfigurasjon og oppsett av Linux-maskiner (arbeidssstasjoner og servere) og nettverkskoplinger (Linux nettverk). Faget ser på drift av Linux-maskiner, med emner som brukerkontoer og grupper, kjernen (oppbygging av Linuxkjernen og oppdatering av den), fil-systemene (ulike lagringsmedia), systemets enheter (devices), minnehåndtering og backup.
Programvaredistribusjon og fjerndrifting 6 Automatisere programdistribusjon i nettverk, fjerndrifte tjenermaskiner og nettverk. Emner i faget er blant annet: Teknologier for programvaredistribusjon, formål med automatisering, fjerndrifting av servere, fjerndrifting av lokale nett, gjennomgang av de viktigste verktøy for å distribuere programvare, oppdatering av programvare, sikkerhet og patching.
Økonomisk styring 6 Forstå de viktigste elementene i regnskap og budsjett, sette opp kalkyler og kunne være i stand til å beregne relevante inntekter og kostnader i en kalkylesituasjon. Lære å bruke kalkyler i prosjekter og investeringer for å kunne foreta økonomiske beslutninger.
Markedsorientert produktutvikling 6 Viktige aspekter mellom utvikling av produkter og tilpasning til markeder. Kursdeltakeren vil få kjennskap til generell og teknologisk produktutvikling samt forskjellige markedsaspekter slik som kartlegging av konkurrenter, posisjonering og segmentering i markedet.


Tredje årskurs som institusjonsstudent
Studenter som er tatt opp via ordinært opptak tar tredje årskurs som vanlig institusjonsstudent med tilstedeværelse, mye gruppearbeid og laboratoriearbeid. Følgende fag inngår i dette årskurset:

Fag Studiepoeng Litt om innhold
Intranettdrift 6 Planlegging, installasjon, drift og vedlikeholde av intranett. Drift av de viktigste tjenestene, blant annet epost, SQL-tjener, diskusjonsgrupper, tjenester for utveksling av data mellom løst sammenkoblede systemer, og tjenester for å finne, dele og publisere informasjon. Gruppeplanlegging og gruppemapper.
Informasjonsforvaltning 6 Faget gir en innføring i den organisatoriske siden ved informasjonssikkerhet. Faget omhandler også juridiske og etiske problemstillinger innen IKT generelt og innen informasjonssikkerhetsaspektet spesielt. Faget gir forståelse av hvordan de teknologiske løsningene må samspille med organisasjonens sikkerhetspolitikk og med lover og regler.
Systemsikkerhet 6 Oppnå størst mulig grad av sikkerhet for de mest kjente nettverkstjenere, eposttjenere og webtjenere. Hvordan planlegge, organisere og sette sikkerhet i de mest brukte tjenerproduktene: Windows Server, Linux og Novell Netware.
Nettverkssikkerhet 6 Hvordan planlegge, organisere og sette sikkerhet i små og store nettverk. Viktige emner er blant annet: Sikkerhetsteknologier og anvendelser av disse. Design og implementasjon av sikkerhet. Trusler og angrepstyper. Hva gjør man under og etter et angrep. Sikring av infrastrukturen i nettverket. Ruteprotokoller og sikkerhet. Brannmurer. Virtuelle private nettverk. Sikerhet i trådløse nettverk.
XML-teknologi 6 Man lærer å lage og bruke XML-dokument til oppbevaring, framvisning og utveksling av data. Viktige emner er blant annet: Hva er XML. Nytteverdien av det XML. XML i nettlesere, XHTML, DTD, XML-skjema, CSS, XSLT, DOM og XML sammen med andre teknikker.
Entreprenørskap 6 Etter gjennomført kurs skal deltakerne ha kunnskap om de viktigste aspekter ved entreprenørskap. Det blir gitt opplæring i alt fra hvordan en ide unnfanges, strategier for å entre et marked, markedsmuligheter og markedsføring, hvordan man lager en forretningsplan, og forskjellige finansieringsalternativer.
Datasikkerhet 6 Prinsipper for sikkerhet, og teknikker for å forhindre inntrenging i et system eller nettverk. Blant annet gjennomgås: tiltak for å oppnå tilsiktet sikkerhet, identifisering av inntrengere, autentiseringssystemer og passordsikkerhet, viruskontroll, brannvegger, sikkerhetskjerner, websikkerhet, aksess kontroll og tiltak for å forhindre angrep utenfra, protokoller og anvendelse av disse for kryptering, digitale signaturer og andre teknikker.
Bachelorprosjekt 18 Bachelorprosjektet skal være en realistisk øvelse i å løse en større oppgave innenfor en gitt tidsramme. Bachelorprosjektet skal gi innsikt i, og gjøre bruk av moderne informasjonsteknologi. 

Studiet som fjernundervisning
De aller fleste fag i studiet tilbys også som Internettbasert fjernundervisning. Eneste unntak er faget Drift av datasystemer. Dersom man skal ta hele studiet som fjernundervisning må faget Drift av datasystemer erstattes av fagene Windows Server for systemansvarlige og Novell Netware for systemansvarlige.

Vær klar over at fagene Datamaskinteknikk, Windows Server for systemansvarlige og Novell Netware for systemansvarlige krever tilgang til spesielt datautstyr (ekstra PC og evt eget nettverk). Linux-fagene krever at man installerer Linux på en PC. 

Vi anbefaler å ta fagene i samme rekkefølge som de står i tabellene ovenfor. Med rekkefølge mener vi at et fag i tabellen bør tas samtidig med, eller etter, fagene som står lenger opp i tabellen. Eneste unntak er fagene Økonomisk styring, Markedsorientert produktutvikling og Entreprenørskap. Disse kan tas uavhengig av de øvrige fag i samme årskurs.


Hva kan du når du har tatt studiet?
Etter endt studium skal deltagere i drift av datasystemer:

  • Kunne fungere som ressurspersoner i bedrifter som benytter små, mellomstore og store nettverk.
  • Kunne planlegge og drifte små og mellomstore nettverksløsninger. Dette gjelder både generelle nettverk og spesialiserte nettverk, for eksempel nettverk for krevende e-handels- og forretningsløsninger.
  • Kunne planlegge og drifte små, mellomstore og store nettverksløsninger basert på utpregede distribuerte løsninger (programvaredistribusjon og fjerndrifting).
  • Kunne fungere som ressurspersoner innen informasjonssikkerhet og planlegge og implementere nye sikkerhetsløsninger.
  • Kunne planlegge og drifte tilbud av tjenester som tilbys i nye tjenestetilbud:
    • Utveksling av data internt i en organisasjon og ekstern mellom organisasjoner.
    • Bygge opp databaser med spesifikk informasjon fra epost eller Internett.
    • Bygge opp og drifte relasjonsdatabaser og SQL-baser.
    • Tilby nye økonomiske tjenestetilbud via nye serverløsninger som er tilpasset den enkelte bruker.
  • Kunne gå rett inn i jobber som dekker feltene overfor.
  • Kunne kommunisere effektivt både med bedriftens ledelse og med eksperter på enkeltområder innen organisasjonens virksomhet.

 
Kort om studiet

Drift av datasystemer
  - Bachelor i informatikk
  - 180 studiepoeng
  - 3 år, fulltid

Opptakskrav
  - Generell studiekompetanse
  + spesielt opptakskrav   2MX/2MY eller 3MZ
  Eller 2-årig teknisk fagskole.

Opptak
  - Samorda opptak (SO)

Relaterte studier
Data
Informasjonsbehandling
IT-støttet bedriftsutvikling
Master i Software-utvikling

Kontaktinfo

Avdeling for informatikk og
e-læring

E.C. Dahls gt. 2
Telefon: 73 55 95 40
Telefaks: 73 55 95 41
E-post: info@aitel.hist.no

Trenger du mer informasjon?
Ta kontakt med Geir.Ove.Rosvold@aitel.hist.no eller på telefon 73 55 95 59.


 © HIST Avdeling for informatikk og e-læring - Ansvarlig for siden: webmaster - Oppdatert 16.03.2007 - [Utskriftsversjon]