Drift av datasystemer
-
3-årig bachelor i informatikk
|
|
| |
Endring i opptaksreglene fra opptak 2005:
Fra høsten 2005 kreves det matematikk tilsvarende 2mx eller 3mz fra videregående skole for å komme inn på studiet. Endringen gjelder alle norske informatikkstudier, og ikke bare våre studier.
NB: Denne endringen påvirker ikke studenter som allerede har begynt på studiet.
|
Dette studiet er et treårig studium. Undervisningen foregår i våre lokaler
her i Trondheim, men fagene tilbys også som betalfag via
fjernundervisning.
Høsten 2004 var første gang vi tok
opp studenter på dette studiet. Men studiet bygger på et eldre, veletablert og
populært to-årig studium. Nå etterspør arbeidsmarkedet arbeidskraft med lengre
studier og høyere kompetanse. Dette er grunnen til at studiet ble utvidet
med ett år slik at studentene tilegner seg enda større kunnskap og mer erfaring. Våre to-årige studier har i en årrekke vært blant de aller mest søkte studiene på
HiST, og med utvidelsen av studiene til treårige løp oppnår vi:
• At studiene blir enda mer tilpasset behovene til næringsliv og offentlig
forvaltning.
• At studiene blir enda bedre tilpasset videre studier ved innenlandske og
utenlandske universiteter og høgskoler.
• At studiene gir en velkjent og anerkjent grad (bachelor).
Hva lærer man i studiet Drift av datasystemer?
I dette studiet blir man spesialist på teknisk drift og vedlikehold av
datanettverk og moderne informasjonssystemer. Hovedfokus i studiet er drift av små og mellomstore datanettverk – såkalte
lokale nettverk – og drift av forretningskritiske datasystemer og
e-handelsløsninger som innebærer kommunikasjon over store, gjerne globale,
nettverk. Studiet gir
også studenten et godt generelt grunnlag innen IKT. Bachelorstudiet i drift av
datasystemer legger vekt på både den tekniske og den ikke-tekniske siden ved
fagområdet.
Studiet er praktisk rettet. Første årskurs inneholder
grunnleggende datafag som danner basis for de mer spesialiserte fagene som
kommer senere. Andre og tredje årskurs er praktisk rettet, med mye arbeid i
laboratoriet. I andre årskurs lærer man å bygge opp og drifte et moderne
PC-basert datanettverk. I tredje årskurs gjennomgås drift av foretningskritiske datasystemer, om
fjerndrifting og ikke minst mye om informasjonssikkerhet. I studiet får man også en
grundig innføring i andre fagområder som blir viktige i arbeidslivet; så som
bedriftsøkonomi, organisasjon og administrasjon, markedsorientert
produktutvikling og entreprenørskap. Studiet gir en spesialisering innen følgende områder:
• Drift av informasjonssystemer i nettverk.
• Sammensetting og konfigurasjon av maskinvare og programvare slik at det tilfredsstiller organisasjonens behov.
• Videreutvikling av systemer gjennom anskaffelse av ny maskin- og programvare.
• Drift av krevende e-handels- og forretningsløsninger.
• Programvaredistribusjon og fjerndrifting.
• Informasjonssikkerhet utgjør en stor og viktig del av studiet. Både
generelle prinsipper, teknologi og verktøy, og den organisatoriske siden ved
informasjonssikkerhet inngår i studiet.
Studiet gir også en god faglig bredde, blant annet med fag innen
• Bedriftsøkonomi, markedsorientert produktutvikling og entreprenørskap.
• Informasjonsteknologiens virkning og plass i samfunnet. Jus, etikk og
personvern.
• Prosjektarbeid og -gjennomføring av databehandlingsprosjekt.
Prosjektetablering og forankring i organisasjonen. Personalutvikling,
organisasjonsutvikling og systemutvikling.
• Generelle datatekniske emner som programmering, systemering, databaser,
operativsystemer og internett/multimediateknologi.
To typer studenter
Studiet kan tas på to måter:
- Som heltidsstudent som er opptatt på studiet via vanlig studentopptak:
Opptaket til dette studiet skjer i det
nasjonale samordnede
opptaket. Søknadsfrist er 15.
april for de fleste studenter, og de som tas opp blir "vanlige studenter". Fagene
undervises på ordinær måte i våre lokaler her i Trondheim. For de fleste
fag vil det si forelesninger, øvinger og laboratorieøvinger. Dette er vanlige studieplasser, og
høgskolestyret bestemmer hvor
mange som skal tas opp hvert år.
- Som betalstudent:
Som betalstudent tar man ikke et studium, men man tar enkeltfag. Man melder seg på de
fagene man ønsker å ta, og tar så mange fag som man ønsker til en hver tid. Man tar
dem også i den rekkefølgen man selv ønsker. Hvis man har tatt alle fagene i et studium
kan man selvfølgelig søke om å få graden som tilhører studiet, men i utgangspunktet
tar man enkeltfag. Når man tar fag på denne måten er undervisningsmetoden
fjernundervisning over Internett.
Fagene kjøper du via itfag.hist.no.
Forskjellen ligger altså både i undervsningsmetoden og i fleksibiliteten. En "vanlig student" er
heltidsbeskjeftiget med studiet og undervises på ordinær måte her i Trondheim. En som tar enkeltfag gjør som regel det i kombinasjon
med jobb, og oftest uten at han planlegger å ta alle fagene i en grad. I det
siste
tilfellet er undervisningsmetoden fjernundervisning over Internett.
Studiet som ordinær institusjonsstudent
Studentene får tett oppfølging og hyppige tilbakemeldinger gjennom hele
studieløpet. Aller mest i førsteklassen, og etter hvert settes stadige større
krav til selvstendighet og selvdisiplin. I alle fag tilbys et strukturert
undervisningsopplegg med forelesninger, øvinger og gruppearbeider. Alle fag har
obligatoriske oppgaver og øvinger. I tillegg finnes større prosjektarbeider i
alle studieår.
Undervisningen i studiet er sekvensiell, men ikke slik at fag undervises
parallelt. De fag som erfaringsmessig setter store krav til modning og jevnt
arbeid over lang tid, undervises hver uke. Øvrige fag undervises intensivt i
blokker på 3-9 dager.
Enkelte av fagene i de høyere årskurs undervises kun som Internettbasert
fjernundervisning. Det å gi undervisning av IKT-fag via nettet er gunstig. Da
utgjør datamaskinen både læringsarena og IKT-laboratorium.
I studiet legges i stor grad skriftlig kommunikasjon til grunn. Øving i å
oppfatte skriftlig informasjon, og det å selv måtte framlegge faglige emner
skriftlig både ved å besvare øvingsoppgaver og ved å utvikle delrapporter,
analyser og sluttrapporter i forbindelse med prosjektarbeider, er viktig.
Undervisningsformen gjør i mye bruk av underveisvurdering og tilbakemeldinger
til studenten. Først og fremst i form av tilbakemeldinger og vurdering av
øvinger, delprosjekter og gruppearbeider. Tilbakemeldingene vil i stor grad være
av formativ art, men for prosjektfagene vil også selve prosessen vurderes og i
vesentlig grad bidra til sluttvurderingen. Prosjektarbeid og prosjektstyring er
tema gjennom hele studiet. Undervisningen i flere av fagene er utpreget
prosjektbasert.
Første årskurs som institusjonsstudent
Første årskurs er felles med bachelorstudiet i informatikk med spesialisering i
informasjonsbehandling. Fagene er generelle datafag som skal gi basis for
spesialiseringen som finner sted i senere årskurs.
Studenter som er tatt opp via ordinært opptak tar første årskurs som vanlig
institusjonsstudent med tilstedeværelse og mye laboratoriearbeid. Følgende fag
inngår i dette årskurset:
| Fag |
Studiepoeng |
Litt om innhold |
| IT-introduksjon |
6 |
Bruk av
datamaskinen. Hvordan den virker og er oppbygd. Grunnleggende om Internett.
Forstå betydningen av PC-en som et generelt verktøy for å løse ulike
IT-oppgaver. Jus, etikk, personvern og introduksjon til
informasjonssikkerhet. |
|
Programmering i Visual Basic |
6 |
Kurset gir
en solid innføring i grunnleggende programmering i Visual Basic. Faget
forutsetter ingen erfaring i programmering. Visual Studio .NET brukes som
utviklingsmiljø og kurset blir dermed også en introduksjon til .NET . |
| Prosjektrettet
systemarbeid |
6 |
Etablering av dataprosjekt
og forankre dette i egen organisasjon med hensyn til personalutvikling,
organisasjonsutvikling og systemutvikling. Viktige
emner er gruppeprosesser, prinsipper for prosjektarbeid,
prosjektorganisering og oppfølging. Forstudiet, analyse. Brukergrensesnitt.
Datamodellering. |
| Databaser |
6 |
Design og
konstruksjon av databaser. Etter gjennomført kurs skal deltakerne kunne
designe og konstruere relasjonsdatabaser, bruke et aktuelt databaseverktøy
og programmere i SQL. De skal ha kjennskap til flerbrukerdatabaser og
samtidighetskontroll. |
| Publisering på Internett |
6 |
Publisering av informasjon
på egen webtjener. Konstruksjon av websider, både rene tekstsider og mer avanserte
basert på script og Java. Administrasjon av webtjener. |
| Programmering i
java |
6 |
Etter gjennomført kurs
kan studentene konstruere små programsystemer og realisere disse i programmeringsspråket
java. Viktige ember er å bli kjent
med de viktigste begreper innen objektorientering genererlt og Java-syntaks
spesielt. |
| Datakommunikasjon |
6 |
Faget gir en
innføring i hvordan datamaskiner kommuniserer. Det teoretiske grunnlaget for
lokalnett gjennomgåes, og faget gir nødvendige kunnskaper for å kunne
planlegge og drive datasystemer som bruker offentlige telenett. |
| Operativsystemer
med Linux |
6 |
Grunnleggende om
operativsystemets oppbygging og virkemåte. Linux brukes som eksempelsystem. Viktige
tema er blant annet operativsystemets oppbygging, i/o-systemer, filsystem,
hukommelsesadministrasjon, prosesser og prosesskommunikasjon, sikkerhet og
systemprogrammering mot Linux. |
| Drift av lokalnettverk |
6 |
Opplæring i
grunnleggende drifting av et moderne lokalnettverk. Maskinvare, programvare og prosedyrer for
administrasjon. |
| Prosjekt |
6 |
Gi studentene ytterligere
erfaring og kunnskaper om planlegging og gjennomføring av større
systemutviklingsprosjekt. Det legges vekt på bruk av planleggingsverktøy. |
Andre årskurs som institusjonsstudent
Studenter som er tatt opp via ordinært opptak tar andre årskurs som vanlig
institusjonsstudent med tilstedeværelse, mye gruppearbeid og mye
laboratoriearbeid. Følgende fag inngår i dette årskurset:
|
Fag |
Studiepoeng |
Litt om innhold |
| Datamaskinteknikk |
6 |
Datamaskinens
virkemåte og oppbygging. Teoretisk gjennomgang av moderne
datamaskinarkitektur og -organisering. Praktisk konfigurering av maskinvare
og programvare på PC. |
| Drift av datasystemer
|
12 |
Faget
omhandler planlegging, installasjon og drift av lokalnettverk, og gjør
deltagerne i stand til å drive systemarbeid på avanserte
edb-systemer bestående av maskiner med fleroppgave-operativsystemer
(Windows 2000 og Novell Network) i lokale nettverk. Faget
inneholder mange store og praktiske labøvinger |
| Praktisk Linux |
6 |
Lære å bli avanserte
brukere av Unix. Det tas utgangspunkt i operativsystemet Linux som brukes på egen PC som
arbeidsstasjon. |
| Systemforvaltning |
6 |
Kunne definere relevante
forvaltningsoppgaver innen en drift- og vedlikeholdsfunksjon og kunne organisere,
planlegge, utføre og følge opp slikt arbeid. |
| Nettverksteknologi |
6 |
Studenten skal forstå struktur og
virkemåte for ulike typer nettverk. Videre beskrives hvordan pakketrafikk
håndteres i ulike sammenhenger, og de viktigste oppgaver innen
nettverksadministrasjon. Faget er laboratorieorientert, med en rekke
praktiske øvinger. |
| Linux
systemdrift |
6 |
Faget gir
studentene kunnskaper om avansert konfigurasjon og oppsett av Linux-maskiner
(arbeidssstasjoner og servere) og nettverkskoplinger (Linux nettverk). Faget
ser på drift av Linux-maskiner, med emner som brukerkontoer og grupper,
kjernen (oppbygging av Linuxkjernen og oppdatering av den), fil-systemene
(ulike lagringsmedia), systemets enheter (devices), minnehåndtering og
backup. |
|
Programvaredistribusjon og fjerndrifting |
6 |
Automatisere programdistribusjon i nettverk, fjerndrifte tjenermaskiner og
nettverk. Emner i faget er blant annet: Teknologier for
programvaredistribusjon, formål med automatisering, fjerndrifting av
servere, fjerndrifting av lokale nett, gjennomgang av de viktigste verktøy
for å distribuere programvare, oppdatering av programvare, sikkerhet og
patching. |
| Økonomisk
styring |
6 |
Forstå de viktigste
elementene i regnskap og budsjett, sette opp kalkyler og kunne være i stand til å
beregne relevante inntekter og kostnader i en kalkylesituasjon. Lære å bruke kalkyler i
prosjekter og investeringer for å kunne foreta økonomiske beslutninger. |
|
Markedsorientert produktutvikling |
6 |
Viktige aspekter mellom utvikling av produkter og tilpasning til markeder.
Kursdeltakeren vil få kjennskap til generell og teknologisk produktutvikling
samt forskjellige markedsaspekter slik som kartlegging av konkurrenter,
posisjonering og segmentering i markedet. |
Tredje årskurs som institusjonsstudent
Studenter som er tatt opp via ordinært opptak tar tredje årskurs som vanlig
institusjonsstudent med tilstedeværelse, mye gruppearbeid og laboratoriearbeid.
Følgende fag inngår i dette årskurset:
| Fag |
Studiepoeng |
Litt om innhold |
|
Intranettdrift |
6 |
Planlegging,
installasjon, drift og vedlikeholde av intranett. Drift av de viktigste
tjenestene, blant annet epost, SQL-tjener, diskusjonsgrupper, tjenester for
utveksling av data mellom løst sammenkoblede systemer, og tjenester for å
finne, dele og publisere informasjon. Gruppeplanlegging og gruppemapper. |
|
Informasjonsforvaltning |
6 |
Faget gir en
innføring i den organisatoriske siden ved informasjonssikkerhet. Faget
omhandler også juridiske og etiske problemstillinger innen IKT generelt og
innen informasjonssikkerhetsaspektet spesielt. Faget gir forståelse av
hvordan de teknologiske løsningene må samspille med organisasjonens
sikkerhetspolitikk og med lover og regler. |
|
Systemsikkerhet |
6 |
Oppnå størst
mulig grad av sikkerhet for de mest kjente nettverkstjenere, eposttjenere og
webtjenere. Hvordan planlegge, organisere og sette sikkerhet i de mest
brukte tjenerproduktene: Windows Server, Linux og Novell Netware. |
|
Nettverkssikkerhet |
6 |
Hvordan
planlegge, organisere og sette sikkerhet i små og store nettverk. Viktige
emner er blant annet: Sikkerhetsteknologier og anvendelser av disse. Design
og implementasjon av sikkerhet. Trusler og angrepstyper. Hva gjør man under
og etter et angrep. Sikring av infrastrukturen i nettverket. Ruteprotokoller
og sikkerhet. Brannmurer. Virtuelle private nettverk. Sikerhet i trådløse
nettverk. |
| XML-teknologi |
6 |
Man lærer å
lage og bruke XML-dokument til oppbevaring, framvisning og utveksling av
data. Viktige emner er blant annet: Hva er XML. Nytteverdien av det XML. XML
i nettlesere, XHTML, DTD, XML-skjema, CSS, XSLT, DOM og XML sammen med andre
teknikker. |
|
Entreprenørskap |
6 |
Etter
gjennomført kurs skal deltakerne ha kunnskap om de viktigste aspekter ved
entreprenørskap. Det blir gitt opplæring i alt fra hvordan en ide unnfanges,
strategier for å entre et marked, markedsmuligheter og markedsføring,
hvordan man lager en forretningsplan, og forskjellige
finansieringsalternativer. |
| Datasikkerhet |
6 |
Prinsipper
for sikkerhet, og teknikker for å forhindre inntrenging i et system eller
nettverk. Blant annet gjennomgås: tiltak for å oppnå tilsiktet sikkerhet,
identifisering av inntrengere, autentiseringssystemer og passordsikkerhet,
viruskontroll, brannvegger, sikkerhetskjerner, websikkerhet, aksess kontroll
og tiltak for å forhindre angrep utenfra, protokoller og anvendelse av disse
for kryptering, digitale signaturer og andre teknikker. |
| Bachelorprosjekt |
18 |
Bachelorprosjektet skal være
en realistisk øvelse i å løse en større oppgave innenfor en gitt tidsramme.
Bachelorprosjektet skal gi innsikt i, og gjøre bruk av moderne informasjonsteknologi. |
Studiet som fjernundervisning
De aller fleste fag i studiet tilbys også som Internettbasert fjernundervisning.
Eneste unntak er faget Drift av datasystemer. Dersom man skal ta hele
studiet som fjernundervisning må faget Drift av datasystemer erstattes av fagene Windows
Server for systemansvarlige og Novell Netware for systemansvarlige.
Vær klar over at fagene Datamaskinteknikk, Windows
Server for systemansvarlige og Novell Netware for systemansvarlige krever tilgang til spesielt datautstyr
(ekstra PC og evt eget nettverk). Linux-fagene krever at man installerer Linux
på en PC.
Vi anbefaler å ta fagene i
samme rekkefølge som de står i tabellene ovenfor. Med rekkefølge mener vi at et fag i tabellen
bør tas samtidig med, eller etter, fagene som står lenger opp i tabellen. Eneste
unntak er fagene Økonomisk styring, Markedsorientert produktutvikling
og Entreprenørskap. Disse kan tas uavhengig av de øvrige fag i samme
årskurs.
Hva kan du når du har tatt studiet?
Etter endt studium skal deltagere i drift av datasystemer:
- Kunne fungere som ressurspersoner i bedrifter som benytter små,
mellomstore og store nettverk.
- Kunne planlegge og drifte små og mellomstore nettverksløsninger. Dette
gjelder både generelle nettverk og spesialiserte nettverk, for eksempel
nettverk for krevende e-handels- og forretningsløsninger.
- Kunne planlegge og drifte små, mellomstore og store nettverksløsninger
basert på utpregede distribuerte løsninger (programvaredistribusjon og
fjerndrifting).
- Kunne fungere som ressurspersoner innen informasjonssikkerhet og planlegge
og implementere nye sikkerhetsløsninger.
- Kunne planlegge og drifte tilbud av tjenester som tilbys i nye
tjenestetilbud:
- Utveksling av data internt i en organisasjon og ekstern mellom
organisasjoner.
- Bygge opp databaser med spesifikk informasjon fra epost eller Internett.
- Bygge opp og drifte relasjonsdatabaser og SQL-baser.
- Tilby nye økonomiske tjenestetilbud via nye serverløsninger som er
tilpasset den enkelte bruker.
- Kunne gå rett inn i jobber som dekker feltene overfor.
- Kunne kommunisere effektivt både med bedriftens ledelse og med eksperter
på enkeltområder innen organisasjonens virksomhet.
|
|
 |
 |
| Trenger du mer informasjon?
|
 |
|
|
|