Data - informasjonsbehandling
- 3-årig bachelor i informatikk
| |
| |
Endring i opptaksreglene fra opptak 2005:
Fra høsten 2005 kreves det matematikk tilsvarende 2mx eller 3mz fra videregående skole for å komme inn på studiet. Endringen gjelder alle norske informatikkstudier,
og ikke bare våre studier.
NB: Denne endringen påvirker ikke studenter som allerede har begynt på studiet.
|
Informasjonsbehandling er et av meget få studium i Norge som i sin helhet er
basert på fjernundervisning via Internett. Studentene bruker eget
datautstyr, og all undervisning skjer via Internett. All kommunikasjon
mellom student og lærer, samt studentene i mellom, skjer elektronisk. I
prosjektarbeid brukes internettbaserte samarbeidsverktøy. Studentene kan bo
hvor som helst der de har tilgang til Internett, og de møter aldri i skolens
lokaler. Studiet passer derfor best for studenter som har et etablert
sosialt nettverk, og som av en eller annen grunn er stedbundet.
Dette studiet er et treårig studium. Studiet gjennomføres i sin helhet som et
fjernundervisningsstudium via Internett. Studiet er et resultat av Høgskolen i
Sør-Trøndelag sin satsing på Internett som fagområde og som infrastruktur ved
fjernundervisning. Dette gjør at studentene kan gjennomføre et
helt 3-årig bachelor-studium via Internett fra sitt eget hjemsted.
Høsten 2004 var første gang vi tok opp studenter på dette studiet. Men
studiet bygger på et eldre, veletablert og populært to-årig studium. Nå
etterspør arbeidsmarkedet arbeidskraft med lengre studier og høyere kompetanse.
Dette er grunnen til at studiet ble utvidet med ett år slik at studentene
tilegner seg enda større kunnskap og mer erfaring. Våre to-årige studier har i
en årrekke vært blant de aller mest søkte studiene på HiST, og med utvidelsen av
studiene til treårige løp oppnår vi:
• At studiene blir enda mer tilpasset behovene til næringsliv og offentlig
forvaltning.
• At studiene blir enda bedre tilpasset videre studier ved innenlandske og
utenlandske universiteter og høgskoler.
•At studiene gir en velkjent og anerkjent grad (bachelor).
Alle fag tilbys også som betalfag via
fjernundervisning.
Hva lærer man i studiet informasjonsbehandling?
Det faglige fokus i studiet er utvikling og bruk av informasjonssystemer til
organisering og distribusjon av elektronisk informasjon. Man lærer å utvikle
web-baserte løsninger som kommuniserer med databaser og andre datasystemer, og
man lærer mye om informasjonssikkerhet i forbindelse med Internett og intranett. Studiet
gir også studenten et godt generelt grunnlag i viktige emner innen IKT, som
datamaskiner, lokale datanettverk og internettverk, programmering og databaser. Bachelorstudiet i
informasjonsbehandling legger vekt på både den tekniske og den ikke-tekniske siden ved
fagområdet.
Studiet er praktisk rettet. Første årskurs inneholder
grunnleggende datafag som danner basis for de mer praktiske fagene som kommer i
øvrige årskurs. I andre årskurs lærer man seg mye om hva slags informasjon som
finnes i en organisasjon, og hvordan denne informasjonen organiseres,
vedlikeholdes og gjøres tilgjengelig for de rette brukergrupper med hjelp av
moderne Internett- og intranettløsninger. I tredje årskurs lærer man å utvikle
avanserte web-baserte dataløsninger. I studiet får man også en
grundig innføring i andre fagområder som blir viktige i arbeidslivet; så som
bedriftsøkonomi, organisasjon og administrasjon, markedsorientert
produktutvikling og entreprenørskap. Studiet gir en spesialisering innen følgende områder:
- Organisering av organisasjoners totale elektroniske informasjon, og
distribusjon av informasjon til de riktige brukergrupper.
- Presentasjon av informasjon via web og andre Internett- og
intranett-tjenester samt moderne multimediateknikk.
- Strategisk bruk av gruppevare og verktøy for kontorstøtte.
- Drift og konfigurering av Internett-tjenester.
- Utvikling av web-baserte informasjonsløsninger som er interaktive og
dynamiske, og som henter informasjon fra databaser og andre tilknyttede
datasystemer.
I tillegg skal studiet gi deltagerne tilstrekkelig kompetanse til at de skal:
- Kunne fungere som ressurspersoner i bedrifter som skal etablere og/eller
vedlikeholde internettbaserte handelsløsninger.
- Kunne fungere som ressurspersoner innen informasjonssikkerhet.
Informasjonssikkerhet utgjør en viktig del av studiet, spesielt om den
organisatoriske siden ved informasjonssikkerhet.
Studiet gir også en god faglig bredde, blant annet med fag innen
- Bedriftsøkonomi, markedsorientert produktutvikling og entreprenørskap.
- Informasjonsteknologiens virkning og plass i samfunnet. Jus, etikk og
personvern.
- Prosjektarbeid og -gjennomføring av databehandlingsprosjekt.
Prosjektetablering og forankring i organisasjonen. Personalutvikling,
organisasjonsutvikling og systemutvikling.
- Generelle datatekniske emner som programmering, systemering, databaser og
operativsystemer.
To typer studenter
Studiet kan tas på to måter:
- Som heltidsstudent som er opptatt på studiet via vanlig studentopptak:
Opptaket til dette studiet skjer i det nasjonale samordnede
opptaket. Søknadsfrist er 15. april for de fleste studenter, og de som
tas opp blir "vanlige studenter". Eneste forskjell fra de fleste andre
studier er at undervisningsmetoden er fjernundervisning. Når man er vanlig
student tar man standard progresjon (30 studiepoeng i semesteret), og man tar
fagene i fastsatt rekkefølge. Dette er vanlige studieplasser, og
høgskolestyret bestemmer hvor mange som skal tas opp hvert år.
- Som betalstudent:
Som betalstudent tar man ikke et studium, men man tar enkeltfag. Man melder seg på de
fagene man ønsker å ta, og tar så mange fag som man ønsker til en hver tid. Man tar
dem også i den rekkefølgen man selv ønsker. Hvis man har tatt alle fagene i et studium
kan man selvfølgelig søke om å få graden som tilhører studiet, men i utgangspunktet
tar man enkeltfag. Når man tar fag på denne måten er undervisningsmetoden
fjernundervisning over Internett.
Fagene kjøper du via itfag.hist.no.
Forskjellen ligger altså i fleksibiliteten. En "vanlig student" er
heltidsbeskjeftiget med studiet. En som tar enkeltfag gjør som regel det i kombinasjon
med jobb, og oftest uten at han planlegger å ta alle fagene i en grad.
Studiet som ordinær institusjonsstudent
Studiet arrangeres i sin helhet som fjernundervisning via Internett. De
viktigste Internett-tjenestene som brukes i dag er web, elektronisk post og news.
Dessuten brukes multimediapresentasjoner for å utdype spesielle tema i en del
fag. I prosjektfagene brukes en digital e læringsplattform.
Vår modell for fjernundervisning er relativt enkel og tekstbasert. Vi
benytter oss hovedsaklig av teknologi som er hyllevare og baserer kommunikasjon
med studenter på asynkrone løsninger. Studenten må selv være aktiv bruker av
Internett-tjenestene, og får på denne måten praktisk erfaring med noe av det som
er hovedtema i studiet.
Det å gi undervisning av IKT-fag via nettet er gunstig. Da kan datamaskinen
både være læringsarena og også fungere som IKT-laboratorium. De fleste
IT-studentene er også vant med å benytte nettet som kommunikasjonskanal og
samarbeidsforum, men dette er ikke en forutsetning for å begynne på studiet.
Valget av asynkrone løsninger er gunstig både ut fra pris på tilgjengelig
teknologi, skalerbarhet og ut fra voksnes behov for å studere på selvbestemte
tidspunkt.
I studiet legges i stor grad skriftlig kommunikasjon til grunn. Øving i å
oppfatte skriftlig informasjon, og det å selv måtte framlegge faglige emner
skriftlig både ved å besvare øvingsoppgaver og ved å utvikle delrapporter,
analyser og sluttrapporter i forbindelse med prosjektarbeider, er en viktig
tilleggseffekt ved fjernundervisningen. Gjennom fjernundervisningen innøves
skriftlig kommunikasjon som en del av arbeidsformen, selv om dette ikke er noe
faglig hovedtema i studiet.
Undervisningsformen gjør i meget stor grad bruk av underveisvurdering og
tilbakemeldinger til studenten. Først og fremst i form av tilbakemeldinger og
vurdering av øvinger, delprosjekter og gruppearbeider. Tilbakemeldingene vil i
stor grad være av formativ art, men for prosjektfagene vil også selve prosessen
vurderes og i vesentlig grad bidra til sluttvurderingen.
Prosjektarbeid og prosjektstyring er tema gjennom hele studiet.
Undervisningen i flere av fagene er utpreget prosjektbasert, og denne
arbeidsformen egner seg godt i forbindelse med fjernundervisningsformen.
Fagene i første årskurs
Første årskurs er felles med bachelorstudiet i informatikk med spesialisering i
drift av datasystemer. Fagene er generelle datafag som skal gi basis for
spesialiseringen som finner sted i senere årskurs.
Følgende fag
inngår i dette årskurset:
| Fag |
Studiepoeng |
Litt om innhold |
| IT-introduksjon |
6 |
Bruk av
datamaskinen. Hvordan den virker og er oppbygd. Grunnleggende om Internett.
Forstå betydningen av PC-en som et generelt verktøy for å løse ulike
IT-oppgaver. Jus, etikk, personvern og introduksjon til
informasjonssikkerhet. |
|
Programmering i Visual Basic |
6 |
Kurset gir
en solid innføring i grunnleggende programmering i Visual Basic. Faget
forutsetter ingen erfaring i programmering. Visual Studio .NET brukes som
utviklingsmiljø og kurset blir dermed også en introduksjon til .NET . |
| Prosjektrettet
systemarbeid |
6 |
Etablering av dataprosjekt
og forankre dette i egen organisasjon med hensyn til personalutvikling,
organisasjonsutvikling og systemutvikling. Viktige
emner er gruppeprosesser, prinsipper for prosjektarbeid,
prosjektorganisering og oppfølging. Forstudiet, analyse. Brukergrensesnitt.
Datamodellering. |
| Databaser |
6 |
Design og
konstruksjon av databaser. Etter gjennomført kurs skal deltakerne kunne
designe og konstruere relasjonsdatabaser, bruke et aktuelt databaseverktøy
og programmere i SQL. De skal ha kjennskap til flerbrukerdatabaser og
samtidighetskontroll. |
| Publisering på Internett |
6 |
Publisering av informasjon
på egen webtjener. Konstruksjon av websider, både rene tekstsider og mer avanserte
basert på script og Java. Administrasjon av webtjener. |
| Programmering i
java |
6 |
Etter gjennomført kurs
kan studentene konstruere små programsystemer og realisere disse i programmeringsspråket
java. Viktige ember er å bli kjent
med de viktigste begreper innen objektorientering genererlt og Java-syntaks
spesielt. |
| Datakommunikasjon |
6 |
Faget gir en
innføring i hvordan datamaskiner kommuniserer. Det teoretiske grunnlaget for
lokalnett gjennomgåes, og faget gir nødvendige kunnskaper for å kunne
planlegge og drive datasystemer som bruker offentlige telenett. |
| Operativsystemer
med Linux |
6 |
Grunnleggende om
operativsystemets oppbygging og virkemåte. Linux brukes som eksempelsystem. Viktige
tema er blant annet operativsystemets oppbygging, i/o-systemer, filsystem,
hukommelsesadministrasjon, prosesser og prosesskommunikasjon, sikkerhet og
systemprogrammering mot Linux. |
| Drift av lokalnettverk |
6 |
Opplæring i
grunnleggende drifting av et moderne lokalnettverk. Maskinvare, programvare og prosedyrer for
administrasjon. |
| Prosjekt |
6 |
Gi studentene ytterligere
erfaring og kunnskaper om planlegging og gjennomføring av større
systemutviklingsprosjekt. Det legges vekt på bruk av planleggingsverktøy. |
Fagene i andre årskurs
Følgende fag inngår i dette årskurset:
|
Fag |
Studiepoeng |
Litt om innhold |
| Lokale
informasjonstjenester |
6 |
Ulike typer informasjon
som eksisterer i en organisasjon og hvordan denne kan håndteres internt i organisasjonen
ved bruk av intranett. |
| Webdesign |
6 |
Gi en oversikt over teknikker for å produsere Web-sider.
Grafisk design, layout, typografi, grafikk og billedbruk, fargebruk, struktur og navigasjon. |
| Webteknikker |
6 |
Teknikker i tillegg til
vanlig HTML-programmering som finnes for multimediapresentasjoner på websida: Java,
Script, lyd, video, animasjoner, VRML etc. |
| Internett og sikkerhet |
6 |
Oversikt over teknologier
og systemer som finnes for kryptering, beskyttelse av data i den hensikt å kunne operere
mest mulig sikkert med egne tjenester på Internett. |
| Praktisk Linux |
6 |
Lære å bli avanserte
brukere av Unix. Det tas utgangspunkt i operativsystemet Linux som brukes på egen PC som
arbeidsstasjon. |
|
Kontorautomasjon |
6 |
Design og utvikling av
programsystemer med vekt på metoder og teknikker for å lage applikasjoner som integrerer
flere komponenter. |
| Linux tjenestedrift |
6 |
Faget bygger
på praktisk Linux, og gir praktisk kjennskap til drift av viktige tjenester innenfor
Linux-nettverk. Studentene skal gis den nødvendige kunnskap til å kunne ha driftsansvar for
slike tjenester. |
|
e-handel |
6 |
Vi ser hva som påvirker utviklingen av e-handel, og hvordan mennesker og
bedrifter forholder seg til denne virtuelle markedsplassen. Det vil bli satt
fokus på systemer, teknikker, språk, mekanismer og teknologier som driver og
muliggjør e-handel. |
| Økonomisk
styring |
6 |
Forstå de viktigste
elementene i regnskap og budsjett, sette opp kalkyler og kunne være i stand til å
beregne relevante inntekter og kostnader i en kalkylesituasjon. Lære å bruke kalkyler i
prosjekter og investeringer for å kunne foreta økonomiske beslutninger. |
|
Markedsorientert produktutvikling |
6 |
Viktige aspekter mellom utvikling av produkter og tilpasning til markeder.
Kursdeltakeren vil få kjennskap til generell og teknologisk produktutvikling
samt forskjellige markedsaspekter slik som kartlegging av konkurrenter,
posisjonering og segmentering i markedet. |
Fagene i tredje årskurs
Følgende fag inngår i dette årskurset:
| Fag |
Studiepoeng |
Litt om innhold |
| Webdesign 2 |
6 |
I faget lærer
deltagerne å opprette og drifte interaktive websites mot databaser. Det
videreføres teknikker, verktøyer og teorier som brukes i produksjon av
interaktive websider som ble undervist i faget Webdesign. |
|
Webprogrammering i asp.net eller php |
6 |
Etter
gjennomført kurs skal studentene kunne lage systemer for Internett, der
brukerne får opp spesialtilpassede web-sider, og der kommunikasjon med
databaser er sentralt. Som eksempel i kurset lages en enkel nettbutikk.
|
|
Entreprenørskap |
6 |
Etter
gjennomført kurs skal deltakerne ha kunnskap om de viktigste aspekter ved
entreprenørskap. Det blir gitt opplæring i alt fra hvordan en ide unnfanges,
strategier for å entre et marked, markedsmuligheter og markedsføring,
hvordan man lager en forretningsplan, og forskjellige
finansieringsalternativer. |
| XML-teknologi |
6 |
Man lærer å
lage og bruke XML-dokument til oppbevaring, framvisning og utveksling av
data. Viktige emner er blant annet: Hva er XML. Nytteverdien av det XML. XML
i nettlesere, XHTML, DTD, XML-skjema, CSS, XSLT, DOM og XML sammen med andre
teknikker. |
|
Informasjonsforvaltning |
6 |
Emnet gir en
innføring i den organisatoriske siden ved informasjonssikkerhet. Emnet
omhandler også juridiske og etiske problemstillinger innen IKT generelt og
innen informasjonssikkerhetsaspektet spesielt. Emnet gir forståelse av
hvordan de teknologiske løsningene må samspille med organisasjonens
sikkerhetspolitikk og med lover og regler. |
| XML-teknologi
2 |
6 |
Gjøre
studentene i stand til å ta i bruk XML i mange praktiske anvendelser, og
integrere det i større system. Viktige emner er blant annet SAX,DOM og
databinding i Java. XML sammen med strukturerte og semistrukturerte data,
f.eks. database. Vi går igjennom de viktigste standarder. |
| Multimediaproduksjon med Flash |
6 |
Etter dette emnet vil studentene være i stand til å bruke Macromedia Flash for
å utvikle enkle interaktive multimedieproduksjoner for Internett.
Dessuten får de ytterligere generelle kunnskaper om de grunnleggende
regler for design av interaktive systemer, utover det de har fra
webdesign-fagene. Emnet gjennomgår problemer relatert til kommunikasjon
som involverer bevegelig grafikk (animasjoner) og setter studentene istand til
å kommunisere ideer og struktur ved hjelp av storyboards og flytkart.
Emnet fokuserer primært på de tekniske aspekter ved utviklingen av
multimedier, og i mindre grad på den visuelle og kunstneriske. |
| Bachelorprosjekt |
18 |
Bachelorprosjektet skal være
en realistisk øvelse i å løse en større oppgave innenfor en gitt tidsramme.
Bachelorprosjektet skal gi innsikt i, og gjøre bruk av moderne informasjonsteknologi. |
Hva kan du når du har tatt studiet?
Etter endt studium skal deltagere i informasjonsbehandling:
- Forstå samspillet mellom teknologi og organisasjon og ha en reflektert
holdning til innføring, drift og bruk av IKT-systemer.
- Kunne fungere som ressurspersoner i bedrifter som skal etablere og/eller
vedlikeholde internettbaserte handelsløsninger.
- Selv kunne utvikle små og mellomstore web-baserte informasjonsløsninger,
samt kunne bidra effektivt ved utviklingen av store web-baserte
informasjonsløsninger. Slike webløsninger er interaktive og dynamiske
webløsninger som henter informasjon fra databaser og andre tilknyttede
datasystemer.
- Ha tilstrekkelig kompetanse innen webdesign og internettdrift til å kunne
inneha ansvarsområder som gjerne betegnes som webdesigner, internettansvarlig,
informasjonsmedarbeider eller webredaktør i store og små virksomheter.
- Kunne gå rett inn i jobber som dekker feltene overfor.
- Kunne fungere som ressurspersoner innen informasjonssikkerhet.
- Kunne kommunisere effektivt både med bedriftens ledelse og med eksperter
på enkeltområder innen organisasjonens virksomhet.
|
|
 |
 |
| Trenger du mer informasjon?
|
 |
|
|
|