navn: BERNT T. WALTHER FAG: MOLEKYLÆRBIOLOGI

Vitenskap synes ofte Å problematisere det uproblematiske. Den kompliserer hva som for folk flest er greitt forstÅelig. Irritasjonen vokser nÅr offentlige midler gÅr til Å løse kunstige problem. Ikke rart at dagspressen hadde vansker med Å skjule sin spit da kostbare undersøkelser av tusenvis av kvinner og menn kunne konkludere med at mange kvinner faktisk hadde glede av sex! Vitenskap virker som tidtrøyte for de mindre vitale.

WHY SEX?
Darwins uforklarte
«2nd Law of Variation»

Sigmund Freud (øverst) og Roland A.

Ved tusenÅrsskiftet tillot en nøktern vitenskap seg noen spenstige vyer: Hvilke viktige gåter burde vitenskapen løse i det nye millenium? Svaret ble problem med eksistensielle overtoner: Hvordan lage et Univers? Biologisk liv? Bevissthet i en hjerne? Overraskende nok utgjorde seksuell reproduksjon («sex») den fjerde sentrale gåten. Fenomenet «sex» kan derfor illustrere om grunnforskning er sløseri med skattebetalernes penger eller en lønnsom investering.

Seksuell reproduksjon er den viktigste kilde til mangfold hos høyere livsformer inkludert menneske. Sex kjennetegner høyere liv, men er vrient å definere. I antikken ble «sexus» definert som de to kjønn hos mennesker og dyr, selv om antikken praktiserte flere typer «kjønn» enn dette. Definisjonen preger også moderne samfunn. Til tross for at man idag kan definere 5-7 ulike kjønn hos mennesker, begrenser f.eks. lovverket seg til 2 kjønn uten hensyn til kompliserende fakta.

Følgene av denne feilaktige virkelighetsforklaringen er drastiske. For vel 50 år siden kvesset kirurgene knivene for å omforme avvikende ytre kjønnsorgan hos nyfødte i samsvar med forestillingen om «de to kjønn». Samtidig utføres kjønnsskifteoperasjoner for å skape samsvar mellom psykisk og biologisk kjønn. Slikt gir dårlig logisk sammenheng, og sikkert nevroser hos mer følsomme sjeler.

Det moderne samfunn gir inntrykk av at få ting er bedre forstått enn sex. Helt siden Freud (1905) definerte sex med psykiske referanserammer, har sex på et vis befunnet seg i hodet. Den ukjente Nettie Stevens foreslo samme år at sex var et biologisk fenomen som kunne spores til arvestoffet (kromosomene), hvor f.eks. menn har XY og kvinner XX kromosomer. Dette var den første erkjennelse av at kromosomer bærer arveanleggene, hvilket skaffet en mannlig kollega nobelprisen 20 år etter hennes død.

Idag er Stevens biologiske forklaring på sex akseptert, men forskningen klarer selvsagt å komplisere denne erkjennelsen. Uansett genetisk kjønn kan mange arter skifte kjønn ved enkle miljø-stimuli (som at hannkjønn dannes ved høy, hunnkjønn ved lav temperatur). Miljøet, ikke genene, bestemmer kjønnet, og sågar utseendet til individets kjønnsceller. Miljøet kan også tvinge noen arter til å veksle mellom kjønnet og ukjønnet formering.

Det er flere problem som gjør det vanskelig å forstå «sex»: Hvordan man unngår å adaptere ved mutasjon; Hvordan overleve når biomassen reduseres ved anti-produktiv kjønnsdeling; Hvordan sex er fordelaktig når sextilpasning nedbrytes i hver generasjon; etc. Darwins 2. variasjonslov synes å avhenge av forhold som er diamentralt motsatt de velkjente forhold som gjelder for den 1. variasjonsloven. Sex er en vitenskapelig gåte.

Men hva blir forskjellig om man forstod «sex»? Altså: Hvilken nytte har grunnforskning på «sex»? Den store biologiske landevinning i vår tid er bestemmelsen av strukturen på arvestoffs-molekylet DNA. 50 års jubiléet ble behørig markert våren 2003. Nitidige fysisk-kjemiske analyser som vanligvis bare interesserer nerder, ble feiret av både forskere, filosofer og offentlighet. Hvorfor? Fordi Watson & Cricks´ dobbeltspiral gav en elegant forklaring på Darwins første variasjonslov (mutasjoner). Prinsippet hadde vært kjent i 100 år, men DNA-helixen gjorde at forskerne nå kunne leke med skaperverket og endre liv etter ønske. Dette skremmende perspektivet hevet endelig biologifagets prestisje opp på nivå med fysikken og dens atombomber, eller kjemien med nervegasser og andre giftstoff.

Videreføring av DNA-studiene har idag klarlagt hele arvestoffet vårt, det humane genom. Virkelighet og lønnsnivå deler ellers alltid menneskeheten i kvinner og menn, så det fins minst to humane genom. Dessuten er det molekylærbiologiske grunnlag for sex ukjent. Vi vet mye om hva seksuelle arter gjør med sex, men ikke hvordan sex oppstod fra arter uten sex. Forskere fremhever sjelden egen uvitenhet, så begge kjønn ble abstrahert til et ikke-eksisterende vesen: «menneske».

Sex-mysteriet blir mer akutt når man ser på Schrödingers profetiske bok fra 1944 (What is Life ?) som forutså et arvestoff som en fundamental egenskap ved liv. I boka er sex ikke tatt med blant fem fundamentale aspekt ved liv, men regnet som en variant av vekst. Hva endret «sex» fra en behagelig biologisk bi-aktivitet til et fundamentalt fenomen?

I 1930 forklarte Fisher at sex eksisterer for å bli kvitt uønskete gener i enkle (haploide) kjønnsceller. Forslaget passet de rasehygieniske forvillelser som dominerte i tiden frem til andre verdenskrig. Fishers genetiske forklaring på sex ble stående i over 40 år inntil noen påpekte at det geniale forslag var u-darwinistisk. Attpåtil hadde han begått en nærmest lamarckistisk brøler. For livet endres ikke ved hensiktsmessighet, men derimot fordi bedre tilpassete organismer overlever og reproduserer bedre. Hvorfor oppdaget ikke darwinistene feilen ?

Stilt overfor gÅter er vitenskapen like uvitende som en ikke-vitenskapelig almue. Når vitenskapen oppfattes som allvitende, er dette et falsum. Vitenskapen har bare svar fra metodiske undersøkelser, som gjør at dens forklaringsmodeller fremstår som sikrere. Men om vitenskapen hadde total innsikt, ville det ikke være behov for vitenskap! Vitenskap krever ikke bare sikre metoder, men forutsetter uvitenhet. F. Jacob sa at «Science is the opposite of Truth».

Hvilke fremskritt blir mulig om man forstod hvor sex kom fra? DNA som nøkkelen til Darwins første variasjonslov muliggjorde f.eks. systematiske studier av mutasjoner ved kreft. Det gir håp om at kreftens lidelser og kostnader kan minskes. Fødsel er en følgetilstand av sex, og kan bare forstås dersom man forstår sex. Slik omtaler både moderne medisin og Aristoteles fenomenet «fødsel» på nesten samme teleologiske måte. En fysisk basis for Darwins andre variasjonslov vil kunne forklare fenomenet «fødsel», og hvordan denne styres. Fødselsskader påfører samfunnet nesten like store kostnader (og lidelser) som kreft, men kan stort sett hverken studeres, varsles eller unngås. Derfor kan en løsning av Darwins andre variasjonslov også få revolusjonerende konsekvenser.
Dersom grunnforskning på «sex» altså er samfunnsmessig viktig, hvorfor studerer da ikke flere «sex»? Fordi vi ikke kan studere et fenomen systematisk før det er definert som begrep. I 1944 assosierte Avery «arv» med DNA. Oppdagelsen ble nobelpris-belønnet, men det er pinlig at Watson & Crick «glemte» å sitere den i DNA-artikkelen fra 1953.

Sex mÅ defineres tilsvarende konkret før sex-forskning kan gi praktiske resultat. Selv har vi assossiert sex med livets cellularitet, slik at sex forklarer hvorfor livets genetiske kode er universell mens liv består av 3 ulike celleformer. Via patenter forsøker vi å utnytte dette løsningsforslaget i praksis. For Darwin mente at teorier er nyttige fordi de kan brukes til å gjennomføre helt nye typer eksperiment.