FILOSOF LARS FREDRIK SVENDSEN HAR SKREVET BOKEN MOTE. – EN TING ER IHVERTFALL SIKKERT: JEG SKAL ALDRI, ALDRI MER LESE ET MOTEBLAD, SIER HAN..

HVORFOR HAR DU INTERESSERT DEG FOR MOTE?

- Det er et tema som dukket opp i `99 da jeg skrev min første bok Kjedsomhetens filosofi. Mote som tema har egentlig dukket opp med jevne mellomrom siden. Senere fattet jeg interesse for det var da jeg skrev boken Kunst. Siden mote er et kolossalt innflytelsesrikt fenomen anser jeg det som viktig og interessant å underlegge et filosofisk perspektiv. Jeg har i alle bøkene mine vært opptatt av identitet, og moten er et fenomen som i stor grad påvirker forholdet mellom oss selv og andre. Anthony Giddens har skrevet om «det refleksive selvet», som overvåker seg selv, og som er opptatt av å forbedre seg selv hele tiden. Ta Homsepatruljen for eksempel; Ofrene, hvis vi kan kalle dem det, har der syndet i forhold til denne forpliktelsen til å overvåke seg selv, og inn kommer disse fem homsene som estetiske frelsere for å ordne opp. Siden dette er fem homser, skal det liksom få en morsom twist, men det er samtidig uttrykk for en rådende kulturell norm. Det er merkelig at ikke dette er problematisert tidligere.

KANSKJE DET ER FORDI MOTE BLIR REGNET SOM ET USERIØST TEMA?

- Mange kollegaer har reagert hoderystende til at jeg har tatt for meg dette temaet. Her driver jeg innenfor et presumptivt tungt og seriøst fag, og så velger jeg å skrive om det mest useriøse av alle emner. He,he.

HVA ER EGENTLIG MOTE?

- Det er to hovedtendenser i synet og forskningen på mote. Det ene er at moten handler om klær, mens det andre perspektivet handler om at klær bare er et eksempel, og en sosial mekanisme som ikke minst gjør seg gjeldende på motens område. Det er det siste jeg heller mot. Platon skrev om klær før det fantes noe som het mote. Han nevner klær i forbindelse med skjønnhet, da en bedragersk form for skjønnhet. Som fenomen kan vi si at moten oppstod i senmiddelalderen. Kant var faktisk en skikkelig moteløve, det er det ikke mange som vet. Han var kjent som den elegante magisteren. Til dem som kritiserte ham, sa han at det er bedre å være moteidiot enn bare idiot. Noe av det beste som er skrevet om mote, er det Simmel som har gjort. Han skrev Motens filosofi i 1904.

HVORFOR ER VI SÅ OPPTATT AV DET SOM ER NYTT?

-Forestillingen om «det nye» er sterkt til stede i moten. Det at noe er nytt har utgjort den øverste verdi, og så lenge dette kriteriet fylles trenger ikke moten noen eksistensberettigelse. Hvis vi ser bakover, så fremsto «det nye» som selvbegrunnende i den avantgardistiske kunsten. Det ugyldiggjorde alt annet som hadde vært før. Men den tenkemåten har egentlig ikke vært gjeldende siden 1960-tallet. Med Andy Warhol og popkunsten fikk vi resirkuleringen inn i kunsten. Med dette fungerte ikke tanken om det nye lenger som en avantgardistisk tenkemåte. Moten og det nye har istedet blitt en del av en suppleringslogikk – det skal supplere det eksisterende. Denne logikken utgjør et radikalt brudd med motelogikken som tilsa at det nye ugyldiggjorde det eksisterende.

HVA HAR DENNE RESIRKULERINGEN BETYDD FOR MOTE SOM FELT?

- Motens storhetstid varte frem til 1960-tallet, og utgjorde en slags progressiv bevegelse. Når vi så ser en tiltakende resirkulering hvor syklusene blir kortere og kortere. Uttrykkene, eller motene, har blitt overlappende og samtidige. Dette gjør at det nesten blir vanskelig å være i utakt med moten. Du skal virkelig jobbe for å være skikkelig utrendy. Moten har blitt et mye mer pluralistisk felt.

HVORDAN HAR MEDIERINGEN AV MOTEN PÅVIRKET DENS UTVIKLING?

- De første motebladene vi kjenner til kom på 1780-tallet. Det satte opp farten på skiftene i moten. Når flere mennesker begynner å lese og interessere seg for det samme, skapes det distinksjoner innenfor feltet. Dette skaper igjen utvikling og endring. I våre dager kan vi til og med se at Dagsrevyen dekker motevisninger fra Paris. Dette har ført til at moten har fått en så stor hastighet at den oppløser sin egen logikk. Moten har endret vesen og har fått mindre og mindre meningsinnhold. Spørsmålet er om det gjør oss friere, om vi er mer frigjort fra motens påvirkning. Jeg tror ikke det.

DU HAR SELV BLITT EN OPINIONSDANNER OG BLITT TRENDY. HVORDAN SER DU PÅ DET?

- Jeg er klar over det. Mitt eksplisitte formål med de bøkene jeg gir ut, er at de skal bli lest. Jeg ønsker å ta tak i fenomener som påvirker mange mennesker. Mitt ønske er å bruke filosofien som verktøykasse. Jeg tror filosofien har mye å si om andre felt. Hvis jeg ikke hadde trodd at denne boken var interessant for mange, så hadde jeg ikke skrevet den. Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å gi ut Kjedsomhetens filosofi. Jeg trodde temaet var for sært. Etterhvert som det nærmet seg utgivelse trodde jeg og daværende redaktør i Universitetsforlaget Knut Olav Åmås at dette kanskje kunne bli en smal kultbok. Men det tok av. Plutselig ble det hipt og trendy å lese den, i hvert fall å bli sett med den. Den ene uka visste ingen hvem jeg var, og så visste plutselig «alle» det.

HVA MED AKADEMIA? HAR MOTEN GREPET INN OGSÅ HER?

- Ja, det snakkes jo ofte om fag som er «in» og «ut», om teoretikere som er mer populære enn andre å bruke også videre. En del akademikere bruker til og med betegnelser som «sexy» og «usexy» innfallsvinkler på temaer som har med forskning å gjøre. Dette avslører hvor gjennomgripende moten er og har vært.

HVA ØNSKER DU Å OPPNÅ MED DENNE BOKEN?

-Målet med alle bøkene jeg skriver er å bidra til å løfte refleksjonsnivået. Filosofi handler jo i grunnen om selvrefleksjon, så hvis jeg klarer å bidra til at folk selv kan reflektere over dette, er det bra. En ting er ihvertfall sikkert: jeg skal aldri, aldri mer lese et moteblad.