IDAG BRUKER VI GJENNOMSNITTLIG SEKS TIMER DAGLIG PÅ ULIKE MEDIER. JOURNALISTSTUDIET ER MER POPULÆRT ENN NOENSINNE, OG UNIVERSITETET I BERGEN OPPRETTER NÅ EN NY LINJE, BACHELOR I JOURNALISTIKK, SOM SKAL DYRKE FRAM NYE JOURNALISTSPIRER.

Målet med studiet er, ifølge Institutt for informasjons- og medievitenskap sine nettsider, å skape journalister som bidrar med en uavhengig journalistikk, bringe fram maktkritisk informasjon og bidra til at samfunnsborgere får delta aktivt i samfunnslivet. AKA har snakket med Egil G. Skogseth, masterstudent på medievitenskap, og Rolf Halse, som nylig leverte sin masteroppgave, om endringer i mediene.

HVA HANDLER MASTEROPPGAVENE DERES OM?

EGIL: Masteroppgaven min er om Indymedia, et nettverk av uavhengige redaksjoner med flat struktur som jobber for at alle interesserte kan bli aktivistjournalister. Indymedia ble etablert i USA i 1999 av politiske aktivister i den globaliseringskritiske bevegelsen, og sympatiserende journalister i eksisterende uavhengige medier. I dag består nettverket av over 140 redaksjonskollektiver over hele verden Siden konsekvensen av Indymedias mål om å demokratisere media blir at det klassiske skillet mellom journalist og borger brytes ned, fokuserer jeg i oppgaven på hvilke konsekvenser dette får for måten de organiserer seg på, og for deres journalistikk.

ROLF: Jeg har lenge vært nysgjerrig på hvilken rolle media har i interne partilederstrider, og denne interessen har vært en viktig drivkraft for oppgaven. I dag er partipressen, der avisene i stor grad fungerer som talerør for politiske partier, et tilbakelagt stadium. Sentrale talsmenn for pressen bruker partipressen ofte som et skrekkens eksempel på hvordan tingenes tilstand var før, da pressen ikke var fri. Det kan imidlertid være interessant å få forståelse av hvordan pressen bruker sin frihet i dag når den dekker politiske stridstema. Formålet er å studere hvilken politisk verdiorientering VG hadde i en spesiell og sentral politisk case: partilederstriden i Arbeiderpartiet (Ap) mellom Thorbjørn Jagland og Jens Stoltenberg. Fortellingen om partilederen som på nytt havner i bråk begynte dagen etter valgnederlaget for Ap, 11 september 2001. Slutten ble som forespeilet av VG, men tidspunktet var likevel overraskende og brått for mange da Jagland kastet inn håndkleet 2. februar 2002, etter å ha vært sykemeldt i ca. 2 ukers tid. VGs fortelling, som blant annet var det forløpet og de momentene som ble dekket av avisen, var kun en blant flere mulige konstruksjoner. Den pågående nyhetsproduksjonen til VG sammenfalt på sett og vis med forløpet til partilederstriden. Slik ble VGs fortelling kanskje også en drivskraft og katalysator for hvordan lederstriden i Ap utviklet seg. journalistikken og måten

FLERE UNGE MENNESKER ØNSKER SEG I DAG EN JOURNALISTUTDANNELSE, OG INSTITUTT FOR MEDIEVITENSKAP HER PÅ UIB HAR FULGT DETTE OPP VED Å UTVIKLE ET NYTT STUDIUM NETTOPP RETTET MOT Å UTDANNE NYE UNGE JOURNALISTER. HVA TENKER DERE OM DETTE?

ROLF: Det kan jo være noen får litt rus av å vite at det de skriver eller sier blir mottatt av tusenvis av lesere og seere. I dag preges vi kanskje litt av suget etter å bli sett og hørt. Samfunnet bygger opp under idealer som handler om å realisere seg selv. Journalistyrket fremstår som fartsfylt og spennende for unge mennesker. Det er i mediene det skjer. Jeg tror også det er noen som følger strømmen, de søker på journaliststudiet bare fordi det er populært.

EGIL: Man kan jo på mange måter si at det er litt paradoksalt at journalistutdannelsen er så populær som den er, ettersom yrkesgruppen ikke er særlig ansett i samfunnet.

ROLF: Personifiseringen gjelder ikke bare i politikken. Vi går i retning av en kjendisjournalisme. Reporternes personlighet spiller stor rolle og de profileres mye. TV2 er et eksempel på dette, i motsetning til for eksempel VG hvor man har mer anonyme journalister.

AVISER HAR DEFINITIVT FORANDRET SEG I RETNING UKEBLADER. HVA MENER DERE OM UTVIKLINGEN?

EGIL: Når livsstilsstoffet går på bekostning av for eksempel utenriksnyheter er det jo ikke bra. Til enhver tid pågår det over 20 væpnede konflikter i verden, mens avisene greier kanskje å skrive om to av dem. Hvis livstilsstoff presset tallet ned til én så er det svært uheldig. Nå som tabloidene begynner å nærme seg ukeblader blir det urettferdig at de skal få momsfritak, mens ukebladene ikke får det. Siden avisene blir pålagt av sine eiere å stadig generere et større overskudd, er det godt mulig de vil bli enda mer ukebladrettet. Dette kan igjen føre til at folk vil oppsøke alternative medier.

HVA MED MEDIA SOM RETTER SEG MOT FORBRUKERNE?

ROLF: Vi snakker i dag om individer som konsumenter, og der hvor det før var holdninger som skulle endres er det kanskje forbruksmønstre og livsstil som preger dagens medier. Det har jo vært episoder av litt uetisk journalistoppførsel gjennom tidene. Man kan finne flere eksempler på litt betenkelige journalistbonuser, smøreturer og lignende. Jeg tror dette er en ting som en ny journalistutdanning vil legge vekt på, nettopp de etiske sidene av det å skrive for et publikum.

EGIL: Det er ganske tydelig at mediene brukes av markedsinteresser. For eksempel bruker markedsaktører PR-byråer og andre til å plante negative opplysninger om sine konkurrenter i redaksjonene. Det er for eksempel spekulert i om Tineskandalen som rullet nå for noen uker siden var et vellykket markedsføringstriks fra Synnøve Finden. Et skittent knep, men et knep som funket.

HVA HAR INTERNETT HATT Å SI FOR MEDIA?

EGIL: Internett er et åpent media hvor hvem som helst kan skrive om stort sett hva som helst. Med andre ord øker det ytringsfriheten. På den andre siden blir internett et yngleplass for usakligheter og kuriosa. Problemet til mange nettaviser er vel at de ikke er så veldig flinke til å skape saker selv, men at det er mer snakk om redistribusjon av store nyhetsleverandører sine saker. Internett er også et sted hvor saker som aldri ville fått spalteplass i dagsavisene får gå sin seiersgang. Det blir mye røverhistorier. Ta for eksempel denne saken fra Sverige om en penis som ble funnet i ketchupflaske, og som til slutt viste seg å være en sopp. Dette er et eksempel på en ikke-nyhet som blir en nyhet.

SER DERE PÅ ENDRINGENE I MEDIA SOM ENSIDIG NEGATIVE? HVA SYNES DERE OM MEDIA I DAG?

ROLF: Jeg tror man skal være forsiktig med å romantisere de gode gamle dager. Tidligere var jo aviseredaksjonene sterkt påvirket av politiske agendaer. Noen ser tilbake på dette som svært begrensende med hensyn til journalistisk spillerom. En annen ting som er bra med tabloidavisene i Norge, er at de er for alle. Språket er ikke for vanskelig, og det hender at mannen i gata får uttrykke sine meninger.

EGIL: Likevel er jo norske aviser blitt mer ukebladaktige, de har veldig mye trivielt stoff. Dagbladet har jo på den annen side spesialisert seg på kommentarer, debatter og kronikker - noe som er bra.

ROLF: Vi kan snakke om en endring i forholdet mellom høy- og lavkultur i denne sammenheng. På mange måter kan man se positivt på endringene i norske medier. Hybridformen gjør at skillet mellom elite og mannen i gata minskes.

EGIL: Den teknologiske utviklingen i samfunnet innebærer også endring i medieformene. Internettet åpner for nye og større muligheter for enkeltindivider til å søke opplysninger. På noen områder kan vi si at nettet demokratiserer kunnskaps- og informasjonstilgangen.

ROLF: Man kan litt på spissen si at mediene har erstattet religionen. Folk bruker omkring seks timer på medier daglig. Man er i dag veldig opptatt av hva som skjer i samfunnet. Dette å være positivt.