KVALITETSREFORM ELLER KVANTITETS- REFORM? HVA MENER STUDENTENE SELV? VI HAR SNAKKET MED TO AV DEM. HVA SYNES DERE OM AT MAN HAR BYTTET UT CAND.MAGGRADEN MED EN BACHELOR?

ISAK: Selv om bachelorgraden er mer bundet, kan man likevel ta en bachelor med flere fag. I min bachelor har jeg for eksempel nå både historie, fransk og filosofi. Når det kommer til navnet bachelor synes jeg det er ganske dårlig at de ikke bruker et norsk navn når det først skal byttes.

KRISTIAN: Jeg syns det er et fint navn. Jeg hadde til og med en bachelorfest da jeg ble kvalifisert. En bachelorgrad er nok mer oversiktelig i arbeidsmarkedet og arbeidsgivere forstår kanskje bedre hvilke kvalifikasjoner man har. Cand.mag er kanskje enda mer teit. Det høres ut som en kjønnssykdom eller noe annet skummelt.

DET HOTTESTE ORDET FOR TIDEN ER «REFORMEN». HAR DERE GJORT DERE OPP NOEN TANKER OM DEN?

KRISTIAN: Ja, det går rett til helvete, alt er feil. Jeg har mange negative tanker om reformen. Kanskje litt fordi jeg er så gammel, jeg er 25, og har opplevd tida før reformen. Det var en god tid. Kanskje også litt fordi jeg er fra Sørlandet og alle automatisk antar at jeg er positiv til alt mulig, men jeg er veldig negativ, og veldig kritisk, i hvert fall til reformen

ISAK: En negativ effekt av reformen er kanskje at man i mindre grad blir lært opp i å tenke kritisk og selvstendig. Når arbeidsmengden og presset melder seg, glemmer studenter lett å være kritisk til det man får servert gjennom pensum. Kanskje studenter før fikk mer tid til kritisk ettertanke? Tidligere kunne vi jo kalle universitetet en dannelsesinstitusjon og ikke bare en utdannelsesinstitusjon.

KRISTIAN: Mange snakker om en shoppingmentalitet blant studenter. Reformen åpner for, og legger kanskje opp til, et mer overfladisk forhold til de fagene man tar. Når studenter kan hoppe mellom fag og ta et kurs her og et kurs der, blir det litt sånn som når man treffer amerikanere på ferie i Europa som sier: «Yes we did Paris in two days, and then Milan and then we went to Amsterdam and then Rome…» Man tar introduksjonsfag, men man lærer egentlig ingenting. Jeg forstår at det virker fristende å designe sin egen grad. Problemet er at pensumet i fagene blir så generelt. Jeg tror reformen gjør at man leser mye mer sekundærlitteratur og mindre primærlitteratur. Man får ikke noe forhold til stoffet og heller ingen dypere forståelse for faget og da blir det vanskelig å være kritisk.

KVALITETSREFORM ELLER KVANTITETSREFORM?

ISAK: Det er litt vanskelig for meg å svare på, ettersom jeg ikke har noe sammenligningsgrunnlag. Jeg har jo bare opplevd universitetet etter reformen. Mitt møte med universitetet var obligatorisk mappeevaluering. Jeg synes i utgangspunktet dette var positivt etter som jeg ikke er særlig glad i skoleeksamen.

KRISTIAN: Jeg begynte rett på grunnfag i sosiologi før det ble delt opp i ulike moduler slik som det er i dag. Jeg begynte på høstsemesteret og hadde ikke eksamen før til våren igjen, hjemmeeksamen og en skole eksamen. Det fungerte veldig bra for meg, jeg syns det var helt supert.

ISAK: Det må være kjedelig hvis man stryker. Da er det jo et helt år som går tapt. Dessuten tror jeg studenter får tettere oppfølging nå enn tidligere. På den måten kan vi kalle det en kvalitetsreform. Strykprosenten har også gått ned.

KRISTIAN: Ja, med reformen er det kanskje lettere. Hvis man stryker nå, holder det å ta opp en modul, mens man før måtte ta en hel eksamen og kanskje gå om igjen et halvt år. Samtidig hadde man mer ro til å fordype seg før og til å gjøre det på sin egen måte. Nå synes jeg det er for mange obligatoriske oppgaveinnleveringer, det er for mye obligatorisk generelt. Du blir presset til å skrive halvgode oppgaver, som man egentlig ikke vil stå innefor. På den andre siden kan man jo si at det er positivt med reformen at man kanskje blir flinkere til å skrive, man får jo masse skrivetrening.

ISAK: Jeg tror karaktersystemet også har endret en del. Fag som tidligere hadde veldig høy strykprosent, har nå fått en jevnere karakterfordeling. På den andre siden er det ganske kjedelig å få samme karakter som 20 prosent andre. Det er faktisk mange som får en A. Før hadde man mulighetene til å skille mer mellom folk.

KRISTIAN: Tanken var å lage et likt karaktersystem som i andre land. Men det er jo ikke likt. I USA, for eksempel, har de ikke karakteren E. Man kommer dårligere ut av det hvis man ikke informerer om at vi har en bokstav ekstra. Et annet moment er det nye insentivsystemet, som innebærer at institusjonene får midler avhengig av hvor mange studiepoeng de produserer. Man kan mistenke universitetet for ikke å ville stryke folk, for da får de mer penger. Det blir og mindre bruk av eksterne sensorer og det gjør det ikke bedre.

ER KVALITETEN PÅ UNDERVISNINGEN BLITT BEDRE?

ISAK: Jeg jobber uansett individuelt. Men jeg ser det likevel som problematisk at man ikke har tatt høyde for å bevilge nok ressurser til økt kvalitet. Jeg mener det blir en opplagt feil når UiB sier at de vil gi bedre undervisning og tettere oppfølging, samtidig som de i realiteten ansetter færre folk. Man må jo ta ressurser fra et sted, og det er mulig det blir lite tid igjen til ansattes egen forskning.

KRISTIAN: Hvis man kjører på med flere obligatoriske seminarer og bruker halvkvalifiserte seminarledere til å ta seg av studentene, så ender man opp med halvkvalifiserte studenter, det kan man jo ikke kalle bedre kvalitet. Flere obligatoriske innleveringer med flere halvgode tilbakemeldinger fra flere halvgode seminarledere, hever ikke kvaliteten. Hva er det ellers studentene skal merke av kvalitetsreformen? Det er seminarbasert aktivitet som skal være det nye tilskuddet og gi bedre undervisning. Det er nok noen fine ting med reformen, men de har i alle fall ikke tatt høyde for tidsbegrepet. Det er ganske klart at det finnes noen misforhold mellom intensjonene og evnen til å gjennomføre dem.

ER REFORMEN SOSIAL?

KRISTIAN: Folk tar fag i hytt og pine, så det betyr jo ikke nødvendigvis at man føler en økt tilhørighet. Vi hadde kollokviegrupper før reformen også. Da ble det sosiale veldig avhengig av at den fungerte godt. For meg var det helt greit, men det var jo mange som ikke var like heldige som meg, og de fikk ikke så mye gratis. Det sosiale miljøet er jo uansett ikke knall hvis man ikke er heldig.

ISAK: Da jeg tok ex-phil kunne vi velge om vi ville gå i seminargrupper og skrive oppgaver, eller om vi ville ta eksamen med ingenting obligatorisk. De jeg snakket med etterpå som kun tok eksamen, gikk ut fra det første halvåret uten å kjenne noen, mens de som var med på seminargrupper hadde fått et ganske stort nettverk. Jeg synes det er bra at man får velge. Da vet man hva man får.

HVA SKJER MED STUDENTENES GENERELLE ENGASJEMENT? TROR DERE DETTE HAR ENDRET SEG ETTER REFORMEN?

ISAK: Jeg har for eksempel aldri vært med i noen studentorganisasjon, så det er jo godt mulig. Jeg har kanskje inntrykk av at de som er fra Bergen (som meg) ikke engasjerer seg så mye fordi de har så stort nettverk fra før, mens innflytterne er mer engasjerte. Jeg tror egentlig ikke det har forandret seg så mye med reformen.

KRISTIAN: Man mister noe av den fleksibiliteten man hadde tidligere. Men det kommer an på hvilke studentorganisasjoner man engasjerer seg i. Er man for eksempel engasjert i studentteateret, har man mye å gjøre i to-tre måneder, så dabber det av. Men er man med i Studentersamfunnet, en studentavis eller i Amnesty, er det jevn jobbing hele semesteret igjennom. Det kan jo være at dette påvirkes av reformen. Men for å være helt ærlig, tror jeg egentlig ikke studentene er mindre engasjerte. Kanskje det at universitetet nå er inne i en tid med mye endringer gjør at studenter engasjerer seg mer, ettersom det også angår deres hverdag. Jeg tror for eksempel studentutvalg og fagutvalg merker økt tilsig av studenter som er villig til å bruke litt tid på slikt.