AKA HAR SNAKKET MED EN MOTEDAME OG EN BI-FYR OM HVA SOM ER FORSKJELLEN PÅ KUNST OG DESIGN, OG HVORDAN EN SKAL SKILLE SHIT FRA HIT.

HVA ER KUNST OG HVA ER DESIGN?

MORTEN WILLIAM: Vi kan angripe denne problemstillingen ved å se for oss en skala med kunst som det ene ytterpunkt og design som det andre. Kunst er en beskrivende betegnelse på hva kunstnere gjør der man har et budskap som skal frem. Det er egentlig ikke objektets funksjon som betyr noe, men det som utsies. Neste trinn er da kunsthåndverket, det individualiserte produktet, men det skal også ha en funksjon. Et eksempel på kunsthåndverk er en kopp laget av en kunsthåndverker. Den er et unikt eksemplar, et objekt med funksjon. Mens design er et objekt med en tilleggsfunksjon som er masseprodudsert og tilgjengelig.

JORUN MARIA: Mange kan lage ting selv, og mange vil gjerne kalle det de driver med kunst, men det er ikke så enkelt. Kunstnerstempelet er regnet for et eksklusivt stempel. Hvis en opererer med definisjonen at kunst er laget av kunstnere, hva bestemmer da hvem som er kunstnere? Jeg er ikke ferdig med utdannelsen min, kanskje jeg tør å kalle meg for designer når jeg er ferdig. Et år i København og et i Milano er nok ikke nok til at jeg kan bruke en yrkestittel. Men det er vanskelig å drive med det jeg gjør hvis jeg ønsker å bli boende i Norge. Jeg ser etter muligheter for videreutdannelse, men det finnes ikke opplagte valg. Men det er jo på gang her i Norge også. Bevisstheten rundt design er økende, heldigvis. Men det blir ofte litt feil i starten, før det får jevnet seg ut og gått i vater. Det blir nok mye hauset opp nå i starten, en liten designhype

MORTEN WILLIAM: Kunst ut til massene er på en måte knyttet til modernismens gjennombrudd. Godt design skal massproduseres og gjøres tilgjengelig for det store flertall. God design skal ikke være eksklusivt, det er en demokratiseringsprosess. Men all masseprodusjon er ikke nødvendigvis god design. Det blir nærmest et moralsk oppdrag å gjøre god design tilgjengelig. Designbegrepet henger sammen med masseproduksjon og industrialisering. Mange føler at kunst er pretensiøst, mens folk på den andre siden igjen synes design er overfladisk. Ikea og H&M er eksempler på god design som gjøres tilgjengelig.

JORUN MARIA: Det er vanskelig for oss som driver med klær, hvor havner vi hen? Kan vi kalle oss kunstnere, kan vi det? Når kan man det? Det fins jo forskjellige måter å lage klær på. Noen lager klær kun fordi de skal få folk til å se vakre ut, mens andre tilfører en observasjon de har gjort eller noe de vil si. Jeg ville ikke jobbet for Hennes og Maurits. For meg handler det å lage klær om noe jeg må utrykke, selv om jeg ikke er bevisst dette konstant. Men jeg kan ikke kalle meg kunstner, det jeg gjør er for kommersielt og enkelt. Hvor begynner design og hvor starter kunst? Man kan si at skillet mellom kunst og design har med masseproduksjon, tilgjengelighet og grad av eksklusivitet å gjøre. Jeg kan jo ikke si jeg masseproduserer, men på den andre siden har jeg jo et definitivt fokus på anvendelighet og bruk. Klær er ikke kunst, klær er klær gjennom at de brukes av mennesker. Kunst kan sies å eksisterer gjennom seg selv.

SVERIGE OG DANMARK ER KJENT FOR GOD DESIGN. HVORFOR ER DET ANNERLEDES I NORGE?

MORTEN WILLIAM: Media er jo for tiden med på å sette fokus på design, kanskje vi vil se en økning i dette. Vi i Norge har en forståelse av kunst med stor K, mens designdelen av det skapende kan sies å være svakt. Dette har sammenheng med den norske økonomien og de eksportartiklene vi har produsert. Danskene har vært flinkere enn oss i dette med å satse på design, og dermed har danskene også solgt mer på verdensbasis, spesielt innen design av interiør og møbler. Danske hjem bærer også preg av dette og kjente møbeldesignere som Wegner og Jacobsen er internasjonalt anerkjent. Et komparativt eksempel på dette er jo Tandberg, et norsk selskap som produserte stereoanlegg. I Danmark har de Bang&Olufsen som ikke bare hørtes bra ut, men som også så bra ut. Bang&Olufsen ble en eksportartikkel som solgte over hele verden til vanvittig høy pris, mens norske Tandberg gikk konkurs. Dette er mye økonomi, men også kultur.

JORUN MARIA: I Norge har en ikke hatt så mye fokus på god design, men mer på brukervennlighet. Kanskje det også har en sammenheng med at danske magasiner fokuserer mye på klesdesignere, ikke bare de store og anerkjente, men også på de små og uavhengige. Her i Norge skriver vi mer om utroskap og strikkeoppskrifter. Når det settes fokus på klesdesign er det gjerne Prada og Gucci og sånne helt fjerne ting. Merkevarer og design er ikke nødvendigvis det samme. Det er jo jenter som kler seg stilig i denne byen også, men det er jo som regel som tatt ut av et utstillingsvindu på de store kjedene. Det blir et alt for stort skritt å kjøpe den ene genseren som det bare eksisterer en utgave av, det blir for skummelt.

MORTEN WILLIAM: Forskjellen mellom Norge og for eksempel Danmark er at det ikke hører til vår alminnelige dannelse å kjenne til kjente designere. Vi er kanskje litt trygghetssøkende og liker ikke å velge utradisjonelt. Dermed blir det store kjeder og ensrettet forbruk. Danske studenter kan navnet på de kjente interiørdesignere og arkitekter. Studenter i Bergen er skikkelig gode på postmoderne filosofer og kan både det ene og det andre, men det er de ferreste som kan navnet på en kjent klesdesigner eller møbeldesigner. Det er ikke en del av oss. Studentene her er opptatt av musikk, de kan nesten hysterisk mye. Kunnskapsnivået er ekstremt, men de er helt blanke når det gjelder design. Design hører ikke til i den kulturelle kapital.

ER DET BARE KUNST SOM KAN VÆRE KOMMUNIKASJON ELLER KAN DESIGN OGSÅ UTRYKKE NOE?

MORTEN WILLIAM: Lars Fredrik Svendsen har skrevet en bok som heter Mote. Han sier at klesdesignere benytter et kunstspråk. De snakker mye om budskap og at det de driver med er kommunikasjon. Svendsens konklusjon er vel at hvis en ønsker å kommunisere noe, bør en ikke velge klær, ettersom moten på mange måter er standardisert gjennom de store motehusene. Du sier ikke noe individuelt ved å gå i deres klær. Det er ikke kunst, men design. Wallpaper er et designblad, for noen år siden skrev de på forsiden at «orange is the new black». Alle trendye mannfolk med respekt for seg selv, som gikk på Kunstnerenes hus i Oslo, gikk på den tiden alltid kledd i sorte dresser og sort t-shirt. Alle reklame- og mediafolk, alle kulingene gikk i sort. Så kom dette bladet, og plutselig gikk alle rundt i orange t-shirter. Det blir nærmest en litt latterlig prosess av det hele. Man tror man er veldig individuell og veldig spesiell og så er man egentlig bare veldig standard.

JORUN MARIA: Jeg har begynt å arbeide med min neste kolleksjon, og i forberedelsesprosessen observerer jeg mennesketyper. Jeg prøve å kategorisere hvordan folk går kledd og hvordan de ønsker å kle seg. Slik jeg ser det, handler klesdesign mye om hvem en ønsker å være og hva en vil. Jeg leter etter noen prototyper og kategorier. Jeg har sett noen som ser ut som om de trives med å være grå mus og andre som helst vil være popstjerner.

HVIS VI SIER AT DESIGN OGSÅ HANDLER OM KOMMUNIKASJON, ER DET OSS SELV VI KOMMUNISERER?

MORTEN WILLIAM: Innen forbrukssosiologi finnes det et begrep som heter «instant identity», det er knyttet til tanken om at vi lever i et postmoderne samfunn og vi tenker begrepet som en metafor. Det innebærer at vi kan stå nakne opp av sengen, gå bort til klesskapet og spørre oss selv: hvem vil jeg være i dag? Hvordan vil jeg bli oppfattet i dag? Hvis jeg tar på meg denne jakken her og er litt bustete på håret, så ser jeg litt akademisk ut. Men børster jeg håret bakover med brylkrem og tar på meg en mørk dress og oppkneppet skjorte, så fremstår jeg som en forretningsmann. Mote er i prinsippet overfladisk, det er noe man tar på seg. En utvendig identitet, som man kan leke med og skifte.

JORUN MARIA: Det er vanskelig å bare ta utgangspunkt i seg selv for å avgjøre hvorvidt noe er godt eller dårlig. Jeg tror folk kanskje vurderer hva de synes er bra eller dårlig også ut ifra antagelser om hva andre vil mene om det, om det blir godkjent. Dermed blir jo smak ikke alltid et personlig utrykk. Man kan jo også snakke om strategier for å ikke passe inn. Noen velger klær som utrykk for å skille seg ut.

MORTEN WILLIAM: Forbruk henger sammen med individers sosiale posisjon. Det er et tydelig trekk ved den aspirerende middelsklassen. Tidligere var det cdsamlingen og bokhyllen som var arena for kulturelle signaler og for å utrykke hvem man var. For tiden er denne samfunnsgruppen i vekst og stadig flere tar utdanning. Nå er det ikke nok å si noe om hvilke musikk man hører på og hvem man leser. Design og form har nok tatt over som markører for å vise utad at man har peiling og besitter kulturell kapital.

JORUN MARIA: Jeg håper at interessen for design ikke bare handler om å vise seg frem og vise at en eier de «riktige tingene». Jeg kan også være enig i at klær og mote er overfladisk. Det er kjempeproblematisk at man ofte kler seg for å passe inn, at man ikke kan gå i det man har lyst til og føler for. Ofte er det andre som legger premissene for hva man skal ha på seg. Jeg er også opptatt av at en skal få være et ekte menneske, at folk skal ta hverandre for hva som sies og gjøres, ikke for hva man har på seg.

MORTEN WILLIAM: Da ville jeg kanskje valgt en annen jobb. Hvis vi følger dine tanker, som absolutt er fine, så kunne vi hatt et samfunn der alle gikk helt likt kledd, i maodress. Hvis en mener at det viktigste ved et menneske er hva det sier, så ville det jo vært interessant å se et samfunn hvor alle gikk helt likt og ingen skilte seg ut. Det er jo tanken bak skoleuniform, for eksempel, at alle stiller likt uavhengig av sosial tilhørighet. Et annet artig eksempel la jeg merke til da jeg bodde i Midtøsten. Der gikk alle kledd i hvite lange kjortler, altså helt klin likt. Det interessante her er: hvordan foregikk distinksjonen mellom disse mennene? Jo, på kjortelen var det en liten lomme og i denne lommen var det om å gjøre å ha de dyreste og fineste pennene, samtidig ble det veldig viktig hvilken klokke man hadde. Man finner alltid former å skille seg ut på.

MEN HVA ER DET SOM AVGJØR HVILKEN FORM OG DESIGN SOM ER HIT OG SHIT?

MORTEN WILLIAM: Man kan jo si at alt har en design. Det er mer interessant å diskutere hvorvidt design er bra eller dårlig, fremfor om det er design eller ikke. Form, funksjon og design henger sammen. Helt alminnelige bruksgjenstander som bord, stoler og kopper har jo en design. Men design er i konstant endring. Vi skiller mellom Skeidar, Bohus og Jacobsen. Hva som regnes som god design handler ofte litt om ekslusivitet og hvilke signaler man kan sende, altså hva det kommuniserer.

foto: BI

JORUN MARIA: Selv om man er ute etter å fremme god design, for eksempel klær, er det ikke like lett å overbevise folk om viktigheten av det. Jeg vil si at folk generelt er litt konforme når det gjelder valg av form og design. Hvis noe er annerledes er det litt for skummelt. Men hvis designeren har et kjent navn eller blir frontet av et stort motehus, og når ut til den brede massen, godtar en det lettere. I fjor frontet H&M Lagerfelt og det ble en suksess. I år er det Stella McCartney. Det er vanskelig å bli annerkjent som klesdesigner i Bergen, men det finnes eksempler på dem som har klart det.

MORTEN WILLIAM: T. Michael er et godt eksempel på dette. Han var heldig, på rett sted til rett tid. Gjennombruddet kom vel med Torsdagsklubben og Tomas Gjertsen. T. Michael har vært flink til å markedsføre seg. Da Tomas Gjertsen var på det mest populære sørget T. Micheal for at han alltid dukket opp på skjermen ikledd hans klær. Og når rulleteksten kom, sto logoen hans med store bokstaver før navnet på produksjonsselskapet.

JORUN MARIA: Vi kan jo si at han har vært heldig, men også flink. Han har et veldig klart konsept, og han er veldig tydelig i hva han driver med og hvem han henvender seg til. Da er det kanskje lettere å selge. Det handler om å få de menneskene en vil skal bruke klærene sine til å gjøre det. Han tilpasser seg markedet, mens andre er mer opptatt av hva de ønsker å skape og tar utgangspunkt i seg selv som skaper.

MORTEN WILLIAM: Det som avgjør om vi synes noe er god design er vel at det aksepteres av et flertall. Jeg synes det er strålende at god utforming når flere. Som markedsfører tror jeg vi kommer til å se mer av at gode designere, som T. Michael, oppnår allmenn annerkjendelse. Jeg synes det er flott at markedet og masseproduksjonen tilbyr alle god god design og bedre kvalitet. De store varehusene vil hyre inn gode designe og produsere i så stort volum at prisen går ned. Vi mister kanskje dette med ekslusiviteten og mange vil gå relativt likt kledd.