 |
|
navn:
ole martin
skilleÅs
fag:
1. amanuensis ved filosofisk institutt |
|
Den vanskelige skjønnheten
Ole Martin SkilleÅs underviser i filosofisk
estetikk. Allikevel fÅr jeg ikke et enkelt svar nÅr
jeg spør hva skjønnhet er.
 estetikk
- Ole Martin Skilleås er 1.amanuensis
ved filosofisk institutt. Han underviser blant annet i fagene
filosofisk estetikk og filosofi og litteratur. Han har skrevet
boken Philosophy and Literature som kom ut i fjor.
- HF- fakultetet tilbyr et 10 vekttallskurs
i filosofisk estetikk.
|
- Skjønnhet er vanskelig. Skjønnhet
er viktig for folk i hverdagen, men det er vanskeligere å
definere hva skjønnhet består i. Ofte blir skjønnhet
definert med kvaliteter som harmoni og symmetri, men problemet med
slike definisjoner er at de ikke så godt fanger opp det man
synes er skjønt. To parallelle linjer, for eksempel, de er
jo både harmoniske og symmetriske. Men de er ikke skjønne,
det blir for kjedelig. Harmoni og symmetri kan nok være aspekter
ved skjønnhet, men ordene utgjør ikke en definisjon.
Det har vist seg vanskelig å lage en definisjon som skiller
mellom det skjønne og det uskjønne uten at den blir
for innviklet og klumpete. Det blir fort mange unntak og betingelser.
Skilleås forteller at det i dagens
filosofi ikke blir skrevet så mye om det skjønne. Han
mener at dette henger sammen med et skifte i filosofihistorien fra
Descartes omtrent. Da endret man fokuset. Forenklet kan vi si at
tidligere hadde man vært opptatt av objekter, den ytre verden
(ontologi). Nå ble spørsmål om hvordan mennesket
kunne oppnå sikker erkjennelse (epistemologi) viktigere. På
1700-tallet ble filosofene opptatt av hvordan mennesket bedømmer
skjønnhet.
- Særlig i Storbritannia var man opptatt av dette. Sansene
og bedømmelsesevnen, «taste» kom i sentrum. Skjønnhet
ble definert som det man så på med desinteresserthet;
det man ikke ønsker noe annet av enn å betrakte. Slik
skiller skjønnhet seg fra behag, som har med begjær
å gjøre. Å betrakte det skjønne er et
mål i seg selv, for betraktningen har en egenverdi og er ikke
instrumentell.
- Er det slike ting man diskuterer innen filosofisk estetikk i dag?
- Nei, i dag vil man ikke si at vi ser på det skjønne
med desinteresserthet. Når vi ser på et kunstverk vil
vi benytte flere mentale operasjoner. Vi vil legge merke til hvilken
tid verket stammer fra, hvilken kunstner som har laget det, bruken
av farger osv – vi vil kort sagt analysere det. Det foregår
mange mentale operasjoner når vi ser noe skjønt, så
det er vanskelig å si at desinteresserthet er en betingelse
for skjønnhet. Dessuten: innen filosofisk estetikk er man
mer opptatt av kunst og hva som definerer kunst. Skjønnhet
blir ikke diskutert i noen særlig grad.
Men kunst er jo et mye mer moderne fenomen
enn skjønnhet. Hvorfor er ikke forskerne opptatt av skjønnhet,
som er et eldre og mer universelt begrep?
- Det er vel som ellers i akademia; man vil studere det man kan
få noe interessant ut av. Skjønnhet er vanskelig og
man må være modig for å angripe et så stort
og ullent begrep. Da kan en diskusjon av kunstbegrepet bli mer fruktbart.
Og det er et åpent spørsmål om skjønnhet
er så vesentlig i dagens bedømmelse av kunst.
tekst og foto elisabeth koren
|
