At juss er strengt, korrekt og konsist, det visste vi. Men vakkert? Kan juss virkelig være vakkert ogsÅ?

Mange snakker om at vitenskap kan være vakkert, og særlig i matematikken blir dette vakre trukket frem. Kan vi si det samme om juss, at juss er vakkert?

Andreas: Hvis vi skal snakke om juss og skjønnhet, må vi dele det opp i det innholdsmessige og det språklige. Vårt tradisjonelle skjønnhetsbegrep går på at noe er skjønt hvis det er harmonisk. Derfor er parallellen til jussen åpenbar. Det er harmoni som er målet i jussen, og det overbevisende resonnementet som fører fram til en slik harmoni, kan være vakkert.

Truls: Særlig er det vakkert hvis det foreligger et problematisk tilfelle eller en sak som på bakgrunn av mange hensyn stiller spørsmål som virker uløselige. Men ved at de løses gjennom ulike avveiinger i et resonnement kan et stort, tilsynelatende uløselig, problem løses. Det synes jeg er vakkert.

Andreas: En høyesterettsdom, den klarheten en slik dom kan skape, de intelligente slutningene en dom kan inneholde, kan være ganske flotte.

Kan vi da snakke om juss som et estetisk fag?

Truls: Spørsmålet her blir kan vi kalle juss for kunst? Jeg synes denne linken er interessant, fordi det er rom for en kreativ tenkning i jussen som har mye med kunst å gjøre.
Måten vi kommer frem til en slik løsning på, kan sammenlignes med en prosess vi finner i kunsten. Rettsregler er ikke noe man kan plukke opp fra en bøtte. Rettsanvenderens eget skjønn står sentralt når en regel skal utpensles. Her er det rom for kreativitet!

Andreas: I kunsten snakkes det om å skape et uttrykk for et eller annet, mens i jussen snakker vi om å komme frem til løsninger på noe som i utgangspunktet, tilsynelatende ser ut som umulige problemer. På samme måte som et kunstverk skal uttrykke noe, skal en lovtekst si noe om hvordan vi skal forholde oss til samfunnet og omverdenen.
Rettsregler er avhengig av tolkning, og en slik vurdering skjer ikke bare på bakgrunn av logikk. Jeg vet ikke om du liker at jeg sier det, Truls, men det er en liten grad av subjektivitet her. Det er her denne kreativiteten kommer inn og den er viktig nettopp i forhold til tolkningen av lover og regler. Men kunst er et menneskelig uttrykk, og et mål i seg selv, mens det juridiske ressonementet derimot har et mål utenfor seg selv. Parallellen til kunst kan derfor ikke strekkes for langt, men jeg er enig i at det kreative elementet som kommer inn i jussen i «grensetilfeller», gjør den skjønn.
Truls: Det handler jo også om hva som er skjønt og ikke skjønt. Jeg mener derfor at jussen befinner seg i et grenseland mellom akademia og kunst. Juss er kunst innenfor visse stringente rammer.

Andreas: Vi går i så fall ut fra et eldre kunstbegrep når vi snakker om at juss kan være kunst fordi det er vakkert. Kunst i den forstand at det er behagende og fint. Kunst var jo også regelstyrt før, se på musikken for eksempel, hvor vi har tonesystemer og komposisjoner som er strengt konstruert på bakgrunn av slike systemer. Jeg mener at nettopp det at jussen er regelstyrt gjør den skjønn.

Det vakre dreier seg altsÅ om erkjennelse?

Truls: Når en høyesterettsdom skal begrunnes så bra at lekfolk forstår den, er et viktig hensyn at du også skal få tillit til rettssystemet. Hvis vi skaper rett og i tillegg gjør slik at selve domstolen fremstår harmonisk og korrekt, da synes jeg det er vakkert. Det må jo være vakkert!

Retorikk blir i dag gjerne regnet som noe negativt, men tidligere ble det regnet som en skjønn kunst. Er
retorikk viktig i jussen?

Truls: Retorikk er viktig, og det kan være flott, men det eksisterer også helt klart en fare her. En forsvarer kan være en god retoriker, men han kan også gjennom dette appellere til det irrasjonelle i mennesket. En jury kan bli forført av en god retoriker, men hvis det han argumenterer med, og for, ikke har fotfeste i realitetene, er ikke dette så flott allikevel.

Andreas: Et flott resonnement kan fremstå vakkert for en jury, men for en jurist vil det ikke nødvendigvis være vakkert. Prinsippet må være at juristene må se realitetene også.

Er kreativitet viktig i jussen?

Andreas: Jeg tror kanskje vi avviker fra mange andre jusstudenter her. Vi bruker teoribygging som er kreativ, og legger mye vekt på kreativitet i argumentasjonen. Jeg kan la meg forføre av et kreativt argument, men det er ikke sikkert det er riktig. Det skjønne er ikke nødvendigvis det gode. Men det vil gjennomgående være slik at det skjønne og det gode er sammenfallende, og det passer jo godt med den antikke forståelsen av det skjønne, at det skjønne er det gode. Det riktige resonnementet vil være vakkert.

Hva med det juridiske sprÅket, Er det vakkert?

Andreas: Et bra juridisk språk er langt fra det språket man gjerne anser som vakkert i litteraturen. Å si at jusspråket er vakkert har altså formodningen mot seg. I jussen skal det være nøytralt, objektivt, nesten sakprosa, nettopp for å legitimere det som objektivt. Jeg mener allikevel at god litteratur ikke nødvendigvis må ha et rikt språk, snarere det motsatte. Jeg hater svulmende beskrivelser. Det nærmeste jussen kommer litteraturen er kanskje Borges. Han er min favorittforfatter.

Truls: Det må være nøyaktig, og presisjon kan jo være vakkert, det.

Andreas: Men i eldre juridisk teori var det en mer raffinert språkbruk.

Truls: Ja, i dag er det juridiske språket blottet for staffasje. Jeg har en venn som er arkitekt, og han viste meg en gang en bro som hadde noen vaiere som skapte et fint mønster og ga broen en veldig fin estetisk utforming. Jeg sa at jeg syntes denne broen var flott, men han var uenig. «Disse vaierne her», sa han, «det er ikke de som holder broen på plass, de er bare staffasje». Parallellen her blir at med en gang det blir funksjonelt, så blir det vakkert.

Andreas: Skulle man sammenligne juss med kunst, måtte det blitt den minimalistiske og kanskje den funksjonalistiske retningen innen kunsten.

Truls: Men det finnes eksempler hvor retten har brukt adjektiver også, men det er uhyre sjeldent. Et eksempel som ofte fremheves er en sak hvor en mann saksøkte en stigefabrikant etter at stigen knakk når han brukte den i forbindelse med at han skulle male huset sitt. Domstolen mente imidlertid at mannen hadde vært uaktsom når han brukte stigen og argumenterte med at mannen ikke fikk medhold fordi stigen ikke kunne være «idiotsikker». Slike ord bruker domstolen sjelden, men her mente den tydeligvis at det var på sin plass. Og siden «idiotsikker» er et såpass godt inkorporert ord i det norske språk, var det greit.

Er grunnen til at dere studerer juss, at det er vakkert?

Truls: Jeg tenkte aldri på skjønnheten i jussen før jeg begynte å studere det. Det var det siste jeg skulle studere, jeg ble bare tørr i munnen av å si ordet, ikke sant. Men jeg ble introdusert for det av en kamerat og fant ut at det faktisk var fengende.

Andreas: Det som er fascinerende er at det ikke er noen opplagte løsninger. Det er mye som ikke er sexy med jussen, men når det gjelder å konstruere juridiske resonnementer er det viktig å få dem så fine som mulig, de skal være harmoniske avveiinger, vurderingsprosessen og den forståelsesprosessen du går igjennom er utrolig flott.

Truls: Når vi for eksempel er uenige på kollokviegruppe, kan den forståelsen vi til slutt får, løfte oss begge opp til en høyere forståelse. Det er alltid vakkert. Det kan være helt utrolig når du får denne forståelsen, disse aha-opplevelsene.

Andreas: Det er et kick, altså.

Truls: Det kan være religiøse opplevelser når du ser det.

Andreas: Ja, når du virkelig ser løsningen.

Som Å løse ligninger?

Truls: Ja, nesten. Du har et faktisk problem, og det eksisterer ingen åpenbar løsning. Ingen dommer er like, det er aldri et faktum som er identisk.

Andreas: Det dreier seg om rettsanvendelse, hvordan du velger å anvende en lov for å løse et problem. Konklusjonen blir ikke så viktig, det er hvordan du kommer fram til løsningen som avgjør om dette er god juss eller ikke.

Truls: Jeg er enig i at konklusjonen ikke er så viktig. To vidt ulike resonnementer kan komme fram til to vidt forskjellige løsninger på et problem. Det er så vanvittig å lese høyesterettsdommer og se hvordan det bølger frem og tilbake med ulike resonnementer. Det er nesten så du får tårer i øynene, det er så bra.

Andreas: Ja, jeg har aldri opplevd at mindretallet i en domstol har en dårlig begrunnelse. Det kan være tre forskjellige begrunnelser for en dom som kan være like gode.

Er det noen lover som utpeker seg som vakrere enn andre?

Andreas: En lov kan være skjønn. Det ypperste innen lovteknikk kan utgjøre en lov som er kort, presis og omfattende på en gang. Men dette er veldig vanskelig. Det blir alltid en kamp mot språket, fordi språket er utilstrekkelig. Men en lov som utfyller disse kriteriene, synes jeg er vakker.

Truls: Det jeg i hvert fall synes er flott, er at menneskerettighetene har blitt inkorporert i det norske rettssystemet. Det er fint å se at det eksisterer en felles utvikling i Europa på dette punktet. Det er utrolig fint.

Men nÅr blir juss stygt?

Truls: Når man blander juss og politikk for mye. Da kan vi ikke snakke om juss som noe pent. Lover er ofte utslag av politiske overveielser, men idet de to sammenblandes forsvinner objektiviteten og det gode resonnementet.