navn: camilla ihlebæk fag: cand. scient, dr. philos

Til tross for at det er enkelte kulturforskjeller i hva som betraktes som skjønnhet, er det ogsÅ visse fellesmenneskelige trekk og oppfatninger om hva som ubevisst oppfattes som tiltrekkende hos det annet kjønn.

Kan skjønnhet mÅles?
-Skjønnhet i et evolusjonært perspektiv

Mennesket er et pattedyr, og har med det en biologisk side som er formet av vår evolusjonære forhistorie. Vi har altså en rekke fysiske og psykiske trekk som finnes fordi de på en eller annen måte, en gang i tiden har ført til høyere overlevelse og reproduksjon hos de individene som hadde disse trekkene. Innenfor et evolusjonært perspektiv vil skjønnhet ha en sammenheng med overlevelse og reproduksjon. Gener som er relatert til utseende og som medfører høyere overlevelse og reproduksjon vil spres over tid, mens gener som er relatert til utseende og lav overlevelse og reproduksjon vil avta.
Noen oppfatninger om en optimal, skjønn og sunn kropp vil være kulturelt betinget og variere med tid og geografi. I vår del av verden er det f. eks regnet som attraktivt og skjønt å ha en slank kropp. Faktisk har idealkvinner som mannekenger og fotomodeller en fettprosent som er under 22%, som er grensen for å ha regelmessige menstruasjoner – og altså å være i stand til å reprodusere. I andre deler av verden, som i områder i Vest-afrika, blir døtre av velstående menn sendt til ’fetehus’ hvor de fetes opp og holdes i minst mulig aktivitet. Dette gjør de for å oppnå en fyldig kroppsfasong, som er ansett som et tegn på velstand og fertilitet. Dette er heller ikke hva man, i alle fall innenfor en medisinsk og biologisk tankegang, ville definere som en sunn kropp (overvekt og lite mosjon).

foto: studvest/sandie c. dougnac

Til tross for at det er enkelte kulturforskjeller i hva som betraktes som skjønnhet, er det også visse fellesmenneskelige trekk og oppfatninger om hva som ubevisst oppfattes som tiltrekkende hos det annet kjønn. Studier har vist at mennesker som blir betraktet som skjønne innen en kultur, vil ofte betraktes slik av folk også fra andre kulturer. Universelt tiltrekkes menn av kvinner som signaliserer at de er friske og fruktbare, mens kvinner tiltrekkes av menn som signaliserer sunnhet og ressurser.
Et slikt fellesmenneskelig trekk er symmetri. Høy grad av symmetri om en vertikal akse gjennom ansiktet, oppfattes som skjønnhet i alle kulturer. Dette er antakeligvis fordi symmetri evolusjonært har vært en indikator på fravær av parasitter og skader, og en vellykket fosterutvikling – altså god helse. Ved å velge en partner med disse egenskapene, kunne man sikre flere og mer levedyktig avkom. Studier har vist at menn med symmetriske ansikt har gjennomsnittelig flere seksualpartnere og de debuterer i tidligere alder. Også hos andre dyr, og faktisk også hos planter, henger høy grad av symmetri sammen med bedre helse og høyere reproduktiv suksess.

Ikke bare symmetri, men også forholdet mellom ulike komponenter i ansiktet viser noen universelle regler for skjønnhet. Forholdet mellom nesens og munnens bredde er et eksempel på dette. Det er også slik at glatt, myk hud, fyldige lepper og klare øyne viser sunnhet, og man finner da også at dette er universale skjønnhetsindikatorer. Flere studier har vist at menn vurderer kvinner med et forhold mellom liv-vidde og hoftevidde på 0.7 som mer attraktive enn de som har et høyere forholdstall. Selv om ulike kulturer og ulike tidsepoker har hatt ulike forestillinger om attraktiv vekt og høyde, har man funnet at dette forholdstallet holder seg konstant. Igjen er dette et eksempel på en skjønnhetsoppfatning som er selektert fram fordi en slik fettfordeling signaliserer god helse. Hos friske, fertile kvinner har man funnet at forholdet mellom liv-vidde og hoftevidde varierer mellom 0.67 og 0.80,
Et annet universelt skjønnhetstrekk som kan kvantifiseres er ansiktstrekk hos barn som stimulerer til omsorg og oppmerksomhet. De fleste vil synes at barn er søte eller skjønne, og også barn av andre dyr oppleves av oss som skjønnere en de voksne utgavene. De karakteristiske ansiktstrekk hos de fleste unge pattedyr er store øyne, høy panne, runde kinn, liten hake og et relativt flatt ansikt. Studier har vist at barn som i stor grad har disse trekkene, får mer oppmerksomhet fra voksne. Disse ansiktstrekkene vekker omsorgsinstinkt i oss, og enkelte hunderaser som f.eks pekingesere har man avlet frem ved å nettopp bevare og fremdyrke disse barnslige ansiktstrekkene.
Spørsmålet om skjønnhet kan måles kan altså besvares med: Ja, vi kan måle noen aspekt ved den ytre skjønnhet. Men for andre aspekt ved skjønnhet, som indre skjønnhet, vil kanskje ikke den evolusjonære innfallsvinkel være den mest fruktbare. Biologen Dag Hessen har uttalt at: «Mennesket er et meget spesielt pattedyr, og menneskets kulturelle mangfold og biologiske irrasjonalitet kan ikke forstås bare ved hjelp av biologiske og evolusjonære teorier og metoder.» Slik er det også med skjønnhet, og de evolusjonære og biologisk fellestrekkene vi har kan bare forklare hvorfor vi har visse felles preferanser og oppfatninger om skjønnhet.

En mannlig kollega mente å ha observert at de kvinner som var svært vakre, ofte også var svært kjedelige. Dette mente han kom av at de aldri hadde behøvd å anstrenge seg for å tiltrekke seg oppmerksomhet fra det annet kjønn. Kvinner som ikke var så pene, eller mer ordinære av utseende, var ofte mer sjarmerende, nettopp fordi de ikke fikk oppmerksomheten gratis. Så det er håp for oss alle…