navn: harald kryvi fag: professor i anatomi

Harald Kryvi, professor i anatomi, kunstner med anatomi. Gjennom sine kobberstikk viser han oss skjønnheten i naturen – den vi vanligvis ikke ser. Men er ikke det en av kunstens oppgaver?

Det indre vises frem

– Er skjønnheten en abstrakt eller konkret egenskap?
–Det kommer an på hva som omtales. Ansikter er et eksempel på skjønnhet det er mulig å konkretisere, svarer Kryvi. Som professor i anatomi, kan han sin sosiobiologi. Det viser seg at visse ansiktstrekk, uavhengig av kultur, betraktes som pene. Tilogmed tre uker gamle spedbarn, ser lenger på disse ansiktene enn på andre. Så fra naturens side, krøkes en tidlig.
– Symmetri er en viktig egenskap ved vakre ansikt og, i mindre grad, vakre kropper, fortsetter Kryvi. Ved å manipulere foto av ansikter, viser det seg at svært små endringer kan være avgjørende for hvordan et ansikt blir rangert. Også dyr har begreper om hva som er pent – iallefall om hva som er attraktivt. Også for dem er symmetri viktig.

Begynnelsen pÅ et menneskefoster - en klump med celler som kommer ut av mørket.

– Symmetri tyder på sunnhet, på en vellykket fosterutvikling og at en er fri for parasitter, forklarer Kryvi. Men her må en kanskje begynne å skille mellom skjønnhet og kjønnslig tiltrekning.
Rypestegger har en rød stripe over øynene sine. Det er en klar sammenheng mellom bredden på stripen og hvor attraktiv hannen er. Men er dette skjønnhet? Eller bare signaler? Og hvor er sammehengen med kunsten?
– Hvis en ser på hvilke temaer som går igjen i malekunsten, er det avkledde unge damer, hele veien, sier Kryvi. Og den mannlige kroppen? I mindre grad, men vi vet alle om de greske statuene. De er fremdeles pene.

SÅ er det Kryvis egen kunst. For å fortsette med nakenhet: han nøyer seg ikke med bare å kle av. Han går inn i organismene og ser på organer, strukturer og knokler.
– Det er utrolig pent med formene og fargene! Kryvi er entusiastisk. I binokularene, på laboratoriet, viser han hva han mener. Vi ser på preparater av lakseyngel som har vokst til forskjellige stadier. De er behandlet slik at brusk og bentruktur er farget blått og rødt, henholdsvis. Resten av fisken er nesten gjennomsiktig. I binokularene kommer flotte strukturer fram. Finner, hjeller og ryggrad; fisken forøvrig ligger som et spøkelse rundt dem. Opplevelsen av tredimensjonalitet er fantastisk, og hver detalj hinter om nye, bare litt lenger ned i strukturene. Dette kan Industrial Light and Magic bare drømme om.

– Hva gjør anatomi vakkert?
– Funksjonalitet har med det å gjøre, for eksempel elegansen i en knokkel, svarer Kryvi. Men ikke nødvendigvis. Ett av bildene hans, Ventricles in Love, avbilder ventrikler. Disse hulrommene i hodet vårt har ingen konkret funksjon, men er glemte rester som evolusjonen ikke lenger bryr seg om. Likevel er de pene, med sirlige kurver og linjer – et snev av det abstrakte, kanskje?

Symmetri kommer opp igjen; et villsvin er kanskje ikke det aller første en tenker på i forbindelse med skjønnhet, men Kryvi har skissert et villsvins hodeskalle. Den har vakre kurver, sabeltenner og stilige hull til øynene.

For Kryvi er ikke anatomi bare vitenskap, men også en sjanse til å utforske det vakre. En «added bonus», som han sier. Hvorfor ikke utforske skjønnheten på uvanlige steder?
– Slimålen er kanskje Norges styggeste dyr, men utrolig vakkert inni. Fargene og symmetrien er overraskende i kontrast til dyrets bleke og parasittaktige utseende. Dette er indre skjønnhet i ny kontekst.

Kryvis gjengivelse av en villsvinskalle. Legg merke til benformasjonene rundt øyehulene og symmetrien.

Organismer er formet av naturlig utvalg.

– Evolusjonen er nådeløs. Strukturer og løsninger blir kontrollert og testet hele tiden, og det er ikke snakk om noen EU-kontroll, sier Kryvi.
Underforstått er EU-kontrollen pysete i forhold til hva naturen kan utsette en for.
– I beste fall, forklarer Kryvi, vil bare gull- og sølvplassering bli belønnet med avkom.
Det fantastiske er at selv etter (eller på grunn av) nådeløst utvalg er det rom for skjønnhet, og derfor lager Kryvi kobberetsinger av leopardskaller i stabler – eller pansermaller i profil. Men igjen: funksjonalitet er ikke alt.
– Vi ser ikke den samme skjønnheten i en bilmotor, selv om den også er funksjonell, kommenterer han.

SÅ hva er fellesnevneren mellom en vakker naturopplevelse, et musikkstykke og et maleri?
– Skjønnhet er noe emosjonelt, noe ekte og uberørt, svarer Kryvi.
– Når det gjelder kunst generelt, kan vi ikke veie eller måle hva som er kunst. Harmoni er også et stikkord han legger frem. Han legger til at hvis en får publikum med seg på en stemning, kan det betegnes som kunst.
– Kan sans for estetikk hjelpe i vitenskapelig arbeid?
– Det er en mulighet. For meg gjør estetikk vitenskapen ekstra spennede, og den er en sterk drivkraft.

Intervjuet av Øyvind Halskau jr., Illustrasjoner av harald kryvi