navn: øivind torkildsen fag: Medisin, forsker pÅ spiseforstyrrelser

Gjennom mediene er vi blitt vant til et rigid og uniformt syn pÅ skjønnhet. Dette er med pÅ skape store samfunnsproblemer. Et av dem er spiseforstyrrelser.

Kroppens speilbilde

Et menneskes kroppsbilde påvirkes av en rekke faktorer, inkludert mellommenneskelige forhold, individuelle forhold (humør) og fysiske forhold (som faktisk kroppsvekt). Kulturelle forhold spiller også en rolle. De faktorene som er viktigst, varierer fra person til person. Ulike undersøkelser indikerer imidlertid at det er en økende tendens til misnøye med eget utseende i befolkningen: I en større undersøkelse svarte 56% av kvinnene at de var misfornøyde med eget utseende. Ved å vinkle problemstillingen på en annen måte, blir resultatet enda mer tankevekkende: På direkte spørsmål om hvor mange år av livet deltakerne ville ha ofret for å oppnå idealvekten sin, svarte 15% av kvinnene og 15% av mennene at de ville ha ofret mer enn fem år; 24% av kvinnene og 17% av mennene var villige til å ofre tre år av livet. Jeg vil i denne artikkelen gå summarisk gjennom noen av de samfunns- og helsemessige konsekvensene av kroppsfokuseringen. Tallene er en oppsummering fra ulike artikler om kroppsbilde, spiseforstyrrelser og relaterte emner. For de som er interessert i videre lesing om emnet, vil jeg anbefale større artikler, som «The 1997 Body Image Survey results» hvor jeg har hentet mange av dataene.

Media har fått mye av skylden for utviklingen av negative kroppsbilder i befolkningen, og særlig tre forhold blir trukket frem:
1. På grunn av media, har vi blitt vant til et rigid og uniformt syn på skjønnhet.
2. TV, reklame, blader og lignende gjør at vi ser «pene mennesker» hele tiden, kanskje oftere enn medlemmer av egen familie. Dette kan bidra til å gjøre at et eksepsjonelt godt utseende virker normalt og vanlig.
3. Standarder for skjønnhet har blitt stadig vanskeligere å oppnå, særlig for kvinner. Det nåværende mediaidealet for tynnhet hos kvinner oppnåes av under 5% av den kvinnelige befolkningen.

Som nevnt over, har vektidealet for kvinner endret seg. For 25 år siden veide toppmodeller 8% mindre enn den vanlige befolkningen. I dag veier de 23% mindre. Samtidig med at idealvekten har sunket, har den faktiske kroppsvekten for kvinner steget de siste 30 årene. Dette gir en synergismeeffekt som bidrar til at stadig færre befinner seg i «idealgruppen».

Misnøye med egen fremtoning ser ut til å begynne stadig tidligere. Barn begynner å gjenkjenne sitt eget speilbilde i toårsalderen – og de begynner å mislike det de ser bare noen få år senere. Enkelte nyere studier viser at slankekurer og frykt for fedme er vanlig hos jenter ned til niårsalderen. I en svensk undersøkelse hadde 25% av 7 år gamle jenter allerede slanket seg for å gå ned i vekt. Disse led også av kroppsbildeforvrenging, dvs. at de målte seg selv som større enn de egentlig var. Antallet som er misfornøyde med sin egen kropp, eskalerer voldsomt oppover i tenårene, særlig blant de med en vekt i øvre del av spekteret. Denne utviklingen kan skyldes en kombinasjon av samfunnspåvirkning og at jenter plukker opp verdier og holdninger fra foreldre. Som et eksempel på det siste, fortalte 68% av elleve år gamle jenter i en undersøkelse at moren deres slanket seg, mens bare 12% av guttene rapporterte dette. Risikoen for å utvikle en spiseforstyrrelse er åtte ganger høyere hos 15 år gamle jenter på diett enn hos jenter som ikke går på diett.

Spiseforstyrrelser oppstår når en persons opptatthet av sin «fedme» medfører ekstreme metoder for å kontrollere vekten. Mange data indikerer at både anorexia og bulimi springer ut fra et negativt kroppsbilde. Forskningen peker på at den generelle økte misnøyen med egen kropp har bidratt til den epidemiske økningen av spiseforstyrrelser de siste årene. Et interessant aspekt ved dette, er at fokuseringen på spiseforstyrrelser i media har økt parallelt med fokuseringen på kropp og skjønnhet. Både fremprovosert oppkast og avføringsmidler ser ut til å ha blitt stadig mer aksepterte metoder for å kontrollere vekten. Spiseforstyrrelsene i seg selv har fått en slags kjendisstatus pga. alle de høyprofilerte personene som har stått frem med dette. Det finnes data som indikerer at selv negativ mediaoppmerksomhet om spiseforstyrrelser bidrar til spredning. Det er derfor mulig at media, ved beskrivelse av kjente personer som står frem med sykdommen og advarer om farene ved spiseforstyrrelser, heller bidrar til økt forekomst i befolkningen enn til å begrense utbredelsen. En av hjørnesteinene i behandling av spiseforstyrrelser er å få pasientene til å utvikle et positivt kroppsbilde. Uheldigvis betyr dette at man må arbeide mot hele den kulturelle påvirkningen, hvor det å være tynn er synonymt med skjønnhet og vellykkethet.

Røyking blant unge jenter er i dag vanligere enn blant gutter, og kreftstatistikken viser tydelig at forekomsten av lungekreft blant kvinner er økende, mens den ser ut til å flate ut for menn. Psykologen Robert Klesges har vist at røyking benyttes av mange kvinner for å kontrollere vekten. Mye tyder på at behovet for vektkontroll er hovedårsaken til den økningen av røyking som sees hos jenter. I en større studie svarte så mye som 50% av kvinnene og 30% av mennene at de røykte for å kontrollere vekten. De mulige helsemessige konsekvensene av dette er store, ikke bare i forhold til lungekreft, men også pga. faren for kroniske lungesykdommer og hjerte- og karsykdommer.

Vektøkning ser ut til å være den viktigste enkeltfaktoren som bidrar til negative følelser. Det er magen, og ikke ansiktet, som er den viktigste årsaken til misnøye med utseendet. Å se magen sin i speilet regnes som en ekstrem nedtur for 44% av kvinner og 33% av menn, sammenlignet med å se ansiktet, som regnes som en nedtur for henholdsvis 16 og 15%. Et uheldig utslag av dette ser ut til å være et endret syn på graviditet og barnefødsel. Omtrent 1/3 av kvinnene sier i ”The 1997 Body Image Survey results” at graviditeten i seg selv er en viktig kilde til negative følelser omkring egen kropp. Det ser derfor ut til at graviditet i seg selv av mange ikke blir betraktet som en normal kroppsfunksjon, men som en byrde for kroppsbildet. Noen kvinner velger å ikke få barn på grunn av dette.

Jeg har i denne artikkelen forsøkt å trekke opp noen av de mulige konsekvensene av den økende tendensen til negativ kroppsfokusering i samfunnet. I tillegg til den negative konsekvensen dette har for selvbildet til mange mennesker, kan fokuseringen medføre en rekke andre samfunns- og helsemessige ringvirkninger. I og med at negativ kroppsfokusering ser ut til å opptre tidligere og tidligere i livet, er det lite som tyder på at disse aspektene vil bli mindre viktige i fremtiden. Tvert i mot, det fins data som tyder på at vi kan se en begynnende økning i misnøye med egen kropp også i den mannlige delen av befolkningen. De mulige konsekvensene av dette er fortsatt uvisse.

Takk til stud. psychol Tonny Wulff for korrekturlesing og verdifulle kommentarer.