Apollon+ - forskningsnyheter på nett

Tre store, internasjonale vitenskapspriser kommer trolig til å bli delt ut i Oslo i årene som kommer. Det Norske Videnskaps-Akademi og Utdannings- og forskningsdepartementet forhandler nå med det amerikanske Kavli Foundation om prisutdelingene.
The Kavli Foundation har besluttet å opprette tre vitenskapelige priser innenfor feltene astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap. Hver av prisene er på en million dollar og skal etter planen deles ut hvert annet år fra 2008. Det er disse prisene som nå etter all sannsynlighet skal overrekkes på seremonier i Oslo.
The Kavli Foundation er opprettet av den utvandrede norske forretningsmannen Fred Kavli. Han sier til tidsskriftet Science at han håper prisene etter hvert kan bli like viktige som de vitenskapelige Nobelprisene som deles ut i Stockholm.
Fred Kavli vokste opp på en gård i nærheten av Molde og har sin utdanning som ingeniør fra NTH i Trondheim. Han utvandret til USA i 1955 med 300 dollar i lommen og slo seg opp som industrigründer. Hans eventyrlige suksess i forretningslivet kommer nå grunnforskningen til gode. The Kavli Foundation sponser flere institutter ved USAs ledende universiteter og et institutt ved universitetet i Delft i Nederland.
:: Intervju med Fred Kavli i Science
:: The Kavli Foundation

Kan man få eksakte svar på hva som er verst av å dø tidlig eller leve lenge med sykdom? I sin doktorgradsavhandling ved Det medisinske fakultet har Trude Margrete Arnesen gjennomført en kritisk studie av såkalt Cost Utility-analyse. Dette er en spesiell type nytte-kostnadsanalyse som brukes for å sammenlikne hvilke helsetiltak som gir mest helse for pengene. Metoden forutsetter at man kan måle livskvalitet, eller verdien av leveår.
Avhandlingen tar for seg de to mest brukte teknikkene i denne sammenhengen. Den ene teknikken, Time trade-off, består i en tenkt byttehandel mellom levetid og livskvaklitet. Arnesens analyse viser at det ikke er noen sammenheng mellom livskvalitetsvekter målt med denne metoden og alvorlighetsgrad av helseproblemene. Den andre teknikken, Person trade-off, har blitt brukt til å vurdere verdens sykdomsbyrde. Arnesen konkluderer med at informasjon om livskvalitet og levelengde ikke bør legges inn i samme tall, men heller presenteres separat i en kostnad-virkning analyse.
I videre forstand illustrerer problemene med å "telle helse" hvor vanskelig det er å kontrollere helsetjenestene fra utsiden, og også hvor vanskelig det er å få til en fungerende konkurranse. Fordi både diagnoser, helsebehov og helsegevinster er tøyelige, er man i stor grad prisgitt fagfolkenes skjønn og fagetikk. En slik forvalterrolle kan være vanskelig å overføre til et markedssystem. Arnesen framholder at man ved utforming av helsevesenet må ta hensyn til at mange av de viktigste aspektene ved helse og helsetjenester ikke kan tallfestes.
:: Kunngjøring og sammendrag av disputasen

Institutt for Spesialpedagogikk har i nært samarbeid med Rikshospitalets hørselsentral gjennomført et studium på hundre døve barn om hvordan de oppfattet tale ved å bruke et Cochlea-implantat. Dette er en innredning operert inn ved tinningsbenet. En liten datamaskin plassert bak øret omformer talelyden til elektromagnetiske signaler. Signalene overføres som radiobølger gjennom huden til Cochlea-implantatet som igjen formidler elektriske signaler til hørselsnerven.
Doktorgradsavhandlingen slår fast at cochlea-implantasjon hos de hundre barna hadde en vesentlig betydning for tilegnelse av talespråkferdigheter. Graden av taleoppfattelse varierte, men var best hos dem som brukte implantatet mest, hos dem med høyest intelligens, der det var størst innslag av talespråk i daglig kommunikasjon og hos dem som tilbrakte mest tid i vanlig barnehage og vanlig skole.

:: Informasjon om doktoranten

To matematikere fra Universitetet i Oslo er tildelt Norges forskningsråds pris for fremragende forskning – Årets Møbius. Professorkollegene ved Matematisk institutt, Erling Størmer og Ola Bratteli, jobber sammen i Operator Algebra-miljøet. De to professorene ble blant annet spesielt framhevet i en internasjonal evaluering av det norske matematikkmiljøet i 2002. Størmer og Bratteli får prisen for en bemerkelsesverdig vitenskapelig produksjon både i volum og dybde. De to har samarbeidet i 35 år, helt siden Bratteli var Størmers student. Prisen er på 500 000 kroner.

:: Mer om Operator Algebra
:: Operator Algebra Group

Anja Bredal avlegger doktorgraden om unge norske-asiaters opplevelse av innflytelse i beslutningsprosessen rundt familiearrangerte ekteskap. Oppgaven bygger på kvalitative intervjuer med 22 unge menn og kvinner som er oppvokst i Norge med foreldre fra India, Pakistan og Sri Lanka. Disse unge menneskene har fra sine foreldre og andre lært at ekteskap er et felles anliggende for familien, mens det samfunnet de er oppvokst i domineres av en forståelse av partnervalg som et individuelt prosjekt.
Studien viser stor variasjonsbredde når det gjelder hvordan arrangerte ekteskap gjøres og oppleves. Flere av de unge er innforstått med å gifte seg med foreldrenes samtykke. Noen har funnet en partner foreldrene kan akseptere, og flere aksepterer en partner som foreldrene har funnet eller vært med å finne. Andre har motsatt seg giftermål, og noen har hatt alvorlige konflikter med foreldrene om hvem de skal gifte seg med. En hovedkonklusjon i analysen er at innflytelse oppleves relativt innenfor en ramme der familiens betydning for individets identitet og selvopplevelse er sentral.
Bredal diputeter ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og arbeider ved Institutt for samfunnsforskning.
:: Kunngjøring av disputasen

Finn Aarsæther ved Institutt for lingvistiske fag ved Universitetet i Oslo avlegger nå doktorgraden om kodeveksling i samtaler mellom tospråklige pakistansk-norske skoleelever.
Personer med kompetanse i to språk veksler ofte mellom de to språkene når de samhandler. En slik veksling er ikke tilfeldig, men har en funksjon i organisering av samtalen.
Språkveksling forteller som oftest noe om relasjonen mellom dem som snakker sammen. Kanskje er det slik at den ene har drøyd lenge med å svare, at en konflikt er under oppseiling, eller at en av dem rett og slett ønsker å skifte samtaleemne? Når det er flere deltakere i en samtale, kan det også hende at noen av deltakerne velger å ha en samtale gående på siden av det som er hovedtema, for på den måten å markere solidaritet med hverandre og avstand til de andre.
Slike forhold viser seg oftest å være bakgrunnen for at pakistansk-norske barn fører samtaler på flere språk.
:: Les hele sammendraget

Universitets- og høgskolerådet har nå satt ned et utvalg som skal utrede belønning av forskningsformidling. Bakgrunnen er et ønske fra Utdannings- og forskningsdepartementet om en egen komponent for belønning av formidling i finansieringen av universiteter og høgskoler. Utvalget skal foreta en avgrensing av formidlingsbegrepet og foreslå indikatorer som sier noe om omfanget av formidlingsaktiviteten. Indikatorene må være målbare og etterprøvbare. Det presiseres at bidrag til innovasjon og utviklingsarbeid i nærings- og samfunnsliv skal være med i vurderingen, mens kunstnerisk utviklingsarbeid holdes utenfor.
Rektor Torunn Klemp ved Høgskolen i Sør-Trøndelag leder utvalget som består av ni medlemmer samt en observatør fra departementet. Fra Universitetet i Oslo sitter professor Helge Kvanvig ved Det teologiske fakultet. Utvalgets arbeid skal være ferdig innen 1. juli 2005.
Universitetet i Oslo har tidligere utarbeidet et drøftingsnotat om insentiver for forskningsformidling under ledelse av Helge Kvanvig. Universitetsstyret skal i høst ta stilling til hvordan UiO skal føre dette arbeidet videre.
:: Formidling som teller (drøftingsnotat, UiO)

Apollon - Universitetet i Oslos forskningsmagasin - er nå kommet i en ny og modernisert nettutgave. Målet med den nye nettversjonen er å gjøre det lettere for brukerne å finne relevant stoff i Apollon gjennom nye muligheter til å navigere mellom artikler og emner. Samtidig som det vil bli publisert flere forskningsnyheter fra UiO. Det nye nettstedet er utviklet gjennom et nært samarbeid mellom Informasjonsavdelingen og Universitetets senter for informasjonsteknologi (USIT).
:: Om Apollons nye nettutgave
:: Apollons nye nettutgave

- De fleste norske leger er restriktive, men det er noen som ikke følger med. Bruken av antibiotika er sklidd ut de siste ti-tjue årene, sier Dag Berild ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo. Han avlegger nå doktorgraden i forbedret bruk av antibiotika. Poenget med avhandlingen er å motvirke faren for resistente bakterier mot antibiotika på norske sykehus. Han sier det dessverre allerede finnes en rekke skrekkeksempler i syd-europa og usa. Og etter hvert også i øst-europa. Problemene kommer fordi de har brukt for mye antibiotika.
- Hvis vi ikke tar dette problemet alvorlig, kan det gå som i utlandet. Da kan det bli veldig dyrt for både sykehus og i allmennpraksisen. Vi kan unngå resistente bakterier ved at alle leger skjerper seg.
Han har utviklet retningslinjer for rasjonell antibiotikabruk på Aker Sykehus. Resultatet er 11 prosent reduksjon i total bruk av antibiotika og 23 prosent reduksjon i bruken av bredspektret antibiotika. Kostnadene til antibiotika ble redusert med vel 30 prosent, tilsvarende 3 millioner kroner årlig. På barneavdelingen ble bruken av antibiotika og kostnadene halvert over fire år.
Dag Berild sier at restriktiv bruk av antibiotika kan spare samfunnet for sykdomslidelser og mange hundre millioner kroner om året.

:: Les hele sammendraget

Historiker Eli Horn ved Historisk institutt ved Universitetet i Oslo avlegger nå doktorgraden om en besynderlig regelmessighet i dødeligheten i Asker og Bærum på 1800-tallet med særlig vekt på spedbarnsdødeligheten.
I avhandlingen viser hun at omtrent hvert femte barn døde i løpet av det første leveåret i Asker og Bærum på 1700-tallet. Mot overgangen til 1800-tallet begynte spedbarnsdødeligheten å gå ned, omtrent samtidig som i andre norske lokalsamfunn. Årsakene til nedgangen i spedbarnsdødelighet generelt er omdiskutert. Fure viser at dødeligheten gikk mest ned for de aller yngste spedbarna.
Jenter født i år med høy spedbarnsdødelighet, fikk, da de selv ble mødre, barn med høyere dødelighet. Fure tolker dette som et tegn på en svekkelse fra den tiden da jentene var fostre.
Svekkelsen kan være forårsaket av at jentenes mødre var utilstrekkelig ernært. Dette støtter hypotesen om betydningen av bedret ernæring for lavere spedbarnsdødelighet, og at påvirkningen kan vise seg først etter en generasjon.
Analysen av spedbarnsdødeligheten i Asker og Bærum bygger på data på individnivå. Opplysninger om enkeltpersoner er hentet fra kirkebøker, folketellinger og matrikler og satt sammen på slik måte at man får dokumentert så mange komplette livsløp som mulig. Dataene er deretter analysert ved hjelp av moderne livsløpsanalyse, som har gjort det mulig å undersøke spedbarnsdødeligheten i større detalj enn tidligere.

:: Les hele sammendraget