Ny faktabok om norsk arbeidsmiljø og -helse

Noen av funnene

Under følger en kort oversikt over noen av hovedfunnene fra faktaboka og faktaoverblikket (faktaboken i kortform). Publikasjonene kan lastes ned via lenker til høyre.

Posisjon i arbeidslivet
Posisjon i arbeidslivet; sosioøkonomisk status som lønn, utdanning og posisjon i arbeidslivet har betydning både for helsen og for hvilke eksponeringer man utsettes for.  Jo høyere sosioøkonomisk status, jo bedre helse og lavere eksponering.

Kravene er passe høye og god kontroll
En av fem opplever at arbeidsmengden er stor eller ganske stor i forhold til tiden som de har til rådighet i jobben. Fire av fem sysselsatte rapporterer om gode faglige utviklingsmuligheter på arbeidet. Faglige utviklingsmuligheter er verdifullt for den enkeltes evneutnyttelse og kan bidra til høyere opplevd kontroll i arbeidet. Sysselsatte som er ansatt i yrker som ikke krever noen formell utdanning rapporterer minst faglige utviklingsmuligheter.

Sosial støtte
Flere sysselsatte rapporterer at de opplever sosial støtte fra kollegaer (92 prosent) enn fra leder (86 prosent). Sysselsatte innenfor utdanningssektoren og ufaglærte opplever færre tilbakemeldinger fra nærmeste leder sammenlignet med øvrige nærings- og yrkesgrupper.
Eldre sysselsatte opplever mindre sosial støtte og tilbakemelding fra leder og kollegaer, sammenlignet med yngre aldersgrupper. Sosial støtte fungerer som en buffer mot lav kontroll og høye krav i arbeidslivet.

Arbeid- familie
Flere sysselsatte menn enn kvinner opplever konflikt mellom arbeid – familie. Det er arbeidstakere som arbeider over 40 timer i uken og har barn som i størst grad rapporterer dette. Det er en større andel menn som arbeider mer enn 40 timer i uken og det er samtidig flere kvinner enn menn som arbeider deltid. Både menn og kvinner rapporterer hovedsaklig i aldersgruppen 25-44 år at det er vanskelig å kombinere jobb og et privat- og familieliv.

Fra industri til et service og kunnskapssamfunn
En stor del av de sysselsatte oppgir at de forholder seg til kunder, klienter og lignende i arbeidet. Dette er gjeldende for minst åtte av ti sysselsatte. Mer enn halvparten av de sysselsatte rapporterer i høy grad å være styrt av kunder og klienter og lignende. En av fire sysselsatte rapporterer at de opplever dårlige forhold til disse.

Ergonomi fysisk og kjemisk arbeidsmiljø
Til tross for endringer i arbeidsforholdene med bakgrunn i at færre sysselsatte arbeider i tradisjonell industrivirksomhet og at flere sysselsatte arbeider i service og kunnskapsyrker, har eksponeringen for ergonomiske risikofaktorer vært stabil. Type belastning har endret seg, men utfallet av eksponeringen som muskel-/skjelettlidelser er konstant og økende. Den ergonomiske risikofaktoren som er økende er repeterende arm- og håndbevegelser.
Operatører og sjåfører er mest utsatt for helkroppsvibrasjoner. Det rapporteres om en reduksjon i eksponeringen for hudskadelige stoffer. Det er flere kvinner enn menn som rapporterer at de har et dårlig inneklima på jobb. Yngre arbeidstakere rapporterer større grad av eksponering for ergonomiske belastinger og støy, sammenlignet med øvrige aldersgrupper.

Arbeidsulykker og arbeidsskader
Faktaboken og faktaoverblikk over arbeidsmiljø og helse presenterer nasjonale tall for arbeidskader med død tilfølge og årlige tall for arbeidsskader med fravær. Estimert til 78 000 skader med fravær årlig. Dette er et større antall enn det som blir rapportert til tilsynene. Yngre arbeidstakere er mest utsatt for arbeidsskader.

Fiskere topper statistikken når det gjelder dødsulykker i arbeid med 15 ganger større risiko enn gjennomsnittet.

Vi ser av dataene at satsning på forebyggende arbeid på arbeidsplassen er viktig.

Inkludering i arbeidslivet er helsefremmende
Det å være i arbeid er i seg selv bra for helsen. Derfor er det også viktig å oppdage og gjøre noe med forhold som holder mennesker borte fra arbeidslivet. De som står utenfor, har gjennomgående dårligere helse enn den yrkesaktive delen av befolkningen.

Om lag 65 000 funksjonshemmede ønsker arbeid. Når vi summerer ubrukte arbeidstimer hos alle arbeidsledige og de som er undersysselsatte (deltidsansatte som ønsker å jobbe mer), viser det seg at disse to gruppene representerer en ubrukt arbeidskraftressurs som tilsvarer 91 000 heltidsjobber. Kvinner er i større grad undersysselsatt enn hva som er tilfelle for menn.

Norske arbeidstagere har det bra
For de fleste arbeidstakere er et godt samsvar mellom den kompetansen de har, og de utfordringene som jobben gir. Flertallet opplever at kravene i jobben er passe store. De har heller ingen rollekonflikter med kolleger eller overordnede, de har bra selvbestemmelse, kontroll over egen arbeidssituasjon og gode utviklingsmuligheter.

Et mindretall gir derimot en negativ rapport om slike psykososiale arbeidsmiljøforhold. Særlig utsatt er den store arbeidsgruppen som må forholde seg til skiftende krav fra kunder, klienter og elever. Dette gjelder åtte av ti sysselsatte, eller over 1,8 millioner personer.

De yngste er mest utsatte
De yngste arbeidstagerne (16-24 år) rapporterer å være mest utsatt for arbeidsskader. De har gjennomgående de største ergonomiske belastningene som at de står og går eller arbeider med armene hevet hele tiden i sitt arbeid. I tillegg rapporterer de å ha dårligst utviklingsmuligheter.

Om NOA
NOA ble etablert i juni 2006 av Arbeids- og inkluderingsdepartementet som et eget overvåkingssystem for arbeidsmiljø og arbeidshelse ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). 

Last ned rapporten og faktaoverblikket og lær mer om Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse ved å følge lenker til høyre.