Hvis du har generelle spørsmål om arbeidsmiljø, kan du kontakte vår svartjeneste. Fagfolk svarer på spørsmål om HMS, arbeidsmiljø, rettigheter og plikter.
Ring 815 48 222 (tastevalg 1)
Dette er en veiviser i forholdet mellom deg og Arbeidstilsynet. Det kan være mange grunner til at du kommer i kontakt med oss. Her finner du korte beskrivelser av hva du bør gjøre i en del vanlige situasjoner.
Svartjenesten vår tar i mot varsel om arbeidsulykker for hele landet, og videreformidler dem til riktig kontor. Du kan kontakte Svartjenesten på 815 48 222.
Det finnes mer informasjon om varsling av ulykke på faktasiden som er lenket opp fra spalten til høyre.
Hvis du har generelle spørsmål om arbeidsmiljø - kontraktsvern eller helse, miljø og sikkerhet - kan du kontakte vår svartjeneste. Du kan ringe dem på telefon 815 48 222,
Det er viktig å forsøke å løse problemene lokalt. Ta opp problemet med arbeidsgiveren, eventuelt via vernetjenesten. Verneombud, tillitsvalgte, arbeidsmiljøutvalg og verne- og helsepersonale er viktige aktører i en slik situasjon.
Dersom situasjonen ikke løser seg, kan det være aktuelt å koble inn Arbeidstilsynet. Vi har kontor over hele landet. Ta kontakt med det kontoret som har ansvar for området arbeidsplassen din ligger i. Hvor vi har kontor, kan du se via spalten til høyre.
Dersom du har fått en skade eller en sykdom du mener kan skyldes forhold på arbeidsplassen, er det viktig at du tar det opp med arbeidsgiver og vernetjeneste. Også nestenulykker og plager som ennå ikke har utviklet seg til skade, må tas opp. På denne måten kan dere fange opp problemer i arbeidsmiljøet og sørge for at de blir rettet opp.
Om du oppsøker lege, er det viktig at du gjør ham/henne oppmerksom på at du tror problemet skyldes forhold på arbeidsplassen din. Legen skal så melde fra om dette til oss i Arbeidstilsynet. Legene i Arbeidstilsynet vurderer alle meldingene om arbeidsrelaterte sykdommer. Når det kan være grunn til å reagere, får det aktuelle lokalkontoret henstilling om å vurdere saken videre. Forutsetningen for at lokalkontoret kan gripe inn, er at arbeidstakeren har gitt skriftlig samtykke til dette på meldeskjemaet. Disse meldingene er viktige. De setter oss i stand til å avdekke sammenhenger mellom arbeidsmiljøfaktorer og sykdom, og det gir oss et grunnlag for å prioritere tiltak.
Arbeidstilsynet ønsker melding om alle arbeidsrelaterte skader og sykdommer. I tillegg er noen skader og sykdommer klassifisert som yrkesskader. Disse gir visse rettigheter i forhold til dekning av medisinske utgifter etc. Søknad om å få noe godkjent som yrkessykdom/yrkesskade, skal sendes til det lokale trygdekontoret på Rikstrygdeverkets skjema, RTV-blankett IA 13-07.05 (Arbeidstilsynet får kopi av skjemaet.).
Som arbeidstaker kan du oppleve at arbeidsgiveren ikke utbetaler lønnen til avtalt tid. Hvis vi ser bort fra misforståelser og tekniske feil, kan årsaken enten være at arbeidsgiveren din ikke vil betale eller at arbeidsgiver ikke kan betale.
Hvordan du må gå fram for å få dekket kravene dine, er avhengig av årsaken til at arbeidsgiver ikke betaler. Ved manglende vilje til å betale, vil det være aktuelt å tvangsinndrive kravet. Ved manglende evne, er det aktuelt å begjære arbeidsgiver konkurs for å få lønnsgarantidekning.
Arbeidstilsynet utgir en rekke publikasjoner: Forskrifter, veiledninger og brosjyrer av ulike slag. I tillegg lager vi en del materiell i forbindelse med kampanjer. De fleste av publikasjonene selges gjennom Gyldendal Akademisk. Noe materiell er gratis og distribueres av Arbeidstilsynet selv. Hvem som distribuerer og hva det eventuelt koster, fremgår av beskrivelsen av den enkelte publikasjonen.
Alle publikasjonene kan bestilles via dette nettstedet. Hent fram beskrivelsen av publikasjonen(e) du ønsker, og trykk på knappen som er merket "legg i handlekurv". Når du har gjort dette for alle aktuelle publikasjoner, trykker du "vis handlekurv". Derfra kan du justere antall eksemplarer, slette ting du ikke ønsker likevel, og gå videre i bestillingen. Det du bestiller sorteres automatisk til riktig distributør.
Vær også oppmerksom på at stadig flere av våre publikasjoner kan lastes ned og/eller leses gratis over nettet.
Arbeidsgiver har plikt til å innhente Arbeidstilsynets samtykke i forkant av nybygg eller endringer som ventelig vil medføre vesentlige forandringer i arbeidsmiljøet. Det finnes et eget skjema for dette. Det inngår som en del av et større skjema som distribueres av byggteknisk etat. Skjemaet er tilgjengelig via spalten til høyre.
Plikten til å søke samtykke er fastsatt i arbeidsmiljølovens § 18-9
Tilsyn gjennomføres for å kunne veilede virksomhetene i systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet, gi råd om forbedringer og for å kontrollere at virksomhetene etterlever regelverket på en korrekt og god måte. Tilsynsbesøk kan være meldt på forhånd eller komme uanmeldt. Ved varslet tilsyn tar vi kontakt på forhånd for å avtale et tidspunkt. Som regel sendes også en skriftlig bekreftelse, med opplysninger om tidspunkt, hensikt og omfang.
Når vi ankommer virksomheten, vil den som er ansvarlig for kontrollen ta kontakt med daglig leder eller dennes stedfortreder. I tillegg skal verneombudet være til stede.
Gjennom granskning av dokumentasjon, samtale med ansatte og en gjennomgang av virksomheten, dannes et bilde av HMS-arbeidet. Kontrollen avsluttes normalt med en muntlig gjennomgang av resultatene. Benytt anledningen til å stille spørsmål og avklare eventuelle misforståelser. Kontrollen følges opp med en skriftlig rapport, som regel innen to uker. Eventuelle feil og mangler vil resultere i pålegg.
Dersom våre inspektører finner brudd på regelverket, vil det normalt resultere i ett eller flere pålegg om utbedring innen en tidsfrist. Som regel blir det først gitt et varsel om pålegg med tre ukers frist for å uttale seg. Vi forventer at fristene for å gjennomføre kravene i pålegget blir overholdt. Dersom det ikke skjer, kan vi ilegge tvangsmulkt. I alvorlige tilfeller vil politianmeldelse være aktuelt.
Som hovedregel er det mulig å klage på alle enkeltvedtak Arbeidstilsynet fatter. Det er normalt ikke mulig å klage på resultatet av en klage, det vil si det er bare én klageinstans.
Fristen for å klage er tre uker etter at du har mottatt vedtaket. Klagen bør være skriftlig og begrunnet, og den må være undertegnet av deg som klager eller en fullmektig som handler for deg.
Klagen sendes til den som har gjort vedtaket. Arbeidstilsynets regionkontor kan omgjøre sine egne vedtak. Dersom regionkontoret ikke vil endre vedtaket, blir klagen sendt videre til Direktoratet for arbeidstilsynet for behandling der. Dersom det er Direktoratet som fattet vedtaket det klages på, sendes klagen videre til Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Orientering om retten til å klage på forvaltningsvedtak kan lastes ned herfra: