Privatarkiver

Konsekvensen av avleveringsplikten for offentlige arkiver er blant annet at brukerne vet at de kan vente å finne arkivmateriale fra bestemte offentlige organer, og hvor dette materialet skal finnes. Når det gjelder privatarkiver, har brukerne ingen sikre holdepunkter til på forhånd å vite hva slags materiale som er bevart, eller hvor.

Privatarkiver nødvendig for historieforskningen?

Det statlige Arkivverkets oppgaver har primært vært knyttet til de offentlige arkivene. Arkivverkets institusjoner har riktignok i lang tid mottatt privatarkiver, og enkelte betydningsfulle institusjoner utenfor Arkivverket har også arbeidet med bevaring av privat arkivmateriale. Likevel er det ingen tvil om at ressursene til dette bevaringsarbeidet samlet sett har vært utilstrekkelige. I dag er det bred enighet om at hensynet til fremtidig historieforskning ikke vil være godt nok ivaretatt uten at det satses vesentlig mer på bevaring av privatarkiver enn hittil. Den nye arkivloven er et uttrykk for dette, selv om den er mindre vidtgående enn mange hadde ønsket.

Hva omfatter privatarkiv?

Begrepet "privatarkiv" omfatter en stor og mangfoldig gruppe arkiver med store innbyrdes forskjeller, både med hensyn til opphav, omfang og struktur. Det er derfor praktisk å dele dem i forskjellige kategorier etter arkivskaper. Det kan være flere meninger om hvor mange og hvilke kategorier som skal benyttes; i norsk arkivarbeid har det vært tradisjon å operere med fem-seks kategorier. De vanligste har vært bedriftsarkiver, organisasjonsarkiver (foreningsarkiver), institusjonsarkiver, personarkiver, gårdsarkiver og samlinger.

Samhandling mellom det offentlige og det private påvirker samfunnsutviklingen sterkt, og i dette mønsteret er både organisasjoner, bedrifter og enkeltpersoner sentrale aktører. Resultatet av denne samhandlingen finner vi for en stor del dokumentert i offentlige arkiver, hvor en også selvsagt finner de politiske vedtakene. Men kildene til kunnskap om hvordan private organer har utviklet seg, og dermed til hvordan de har levert premissene som i sin tid har gitt støtet til politiske beslutninger, ligger primært i deres egne arkiver.

Vi kan altså fastslå at privatarkiver - enten det er arkiver etter bedrifter, organisasjoner eller sentrale enkeltpersoner - er uunnværlige kilder til historisk forskning. De er ikke bare et supplement til de offentlige arkivene; i mange tilfeller er de en hovedkilde til forskningen.

Riksarkivarens retningslinjer for arbeid med privatarkiver

Riksarkivarens retningslinjer for arbeid med privatarkiver gjøres gjeldende fra 10. april 2002. Riksarkivaren inviterer i rundskrivet som kunngjør retningslinjene hele ABM-sektoren til samarbeid slik at flest mulig bevaringsverdige privatarkiver blir tatt vare på og gjort tilgjengelige.

Riksarkivaren har i tillegg til retningslinjene utarbeidet et sett kommentarer.

Kompetansesenter for privatarkiver

Riksarkivets privatarkivavdeling ønsker å være et nasjonalt kompetanse- og veiledningssenter for arbeidet med privatarkiver i Norge. I tillegg mottar og bevarer Riksarkivet arkivene etter landsomfattende organisasjoner og bedrifter samt betydningsfulle personer. Riksarkivets bevaringspolitikk for privatarkiver er fomulert i et eget dokument. Statsarkivene bevarer privatarkiver fra sin region. De formelle oppgavene til Riksarkivaren omfattes av arkivlovens kapittel III.

Database over privatarkiver på nett

Samkatalogen over privatarkiver er en nasjonal database over arkiver etter personer, bedrifter, organisasjoner og institusjoner m.v. som oppbevares i offentlige og private oppbevaringsinstitusjoner. Gjennom samkatalogen vil man få tilgang til informasjon om hvilke privatarkiver som er bevart, hvor de er bevart, hva de inneholder, arkivenes omfang, om de er ordnet og katalogisert, og hvorvidt de er tilgjengelige for bruk. For å få adgang til selve arkivene må man henvende seg til den enkelte oppbevaringsinstitusjon. Bestillinger kan ikke foretas fra samkatalogen.

En viktig aktør og samarbeidspartner for Arkivverket på privatarkivområdet er Landslaget for Lokal- og Privatarkiv.