Mastergrad i rehabilitering

Engelsk navn: Master in rehabilitation
ECTS Credits: 120 studiepoeng (sp)
Ansvarlig avdeling: Avdeling for samfunnsfag
Antall semester: 4 på heltid, 6 på deltid
Heltid/Deltid: Heltid og deltid
Egenandel: Ingen
Studieansvarlig: Førsteamanuensis, Dr.polit.Britt Lillestø
Email: Britt.Lillestoe@hibo.no
Startsemester: Høst
Sluttsemester: Vår
Studiested: Høgskolen i Bodø
Dimensjonering: Studiet dimensjoneres med 20 studieplasser pr. år.

Mål:

Utdanningstilbudet skal ivareta følgende målsettinger:

• Utvikle rehabilitering som et akademisk studiefelt med et anvendt siktemål.
• Gi et utdanningstilbud på mastergradsnivå til erfarne yrkesutøvere innen rehabiliteringsfeltet for særlig å utvikle kompetansen hos faglige ledere/koordinatorer på ulike nivå og til andre yrkesutøvere som arbeider med rehabilitering hvor det er behov for utdanning på høyere nivå både i landsdelen og nasjonalt.
• Gi et utdanningstilbud som kvalifiserer for opptak på forskerutdanning, og dermed andelen med kompetanse på doktorgradsnivå, innenfor rehabilitering.

Målgruppe:
Studiet henvender seg til 4 ulike målgrupper:

• Studenter som har fullført grunnutdanning som sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, lærer, førskolelærer, barnevernpedagog, sosionom, vernepleier, lege, psykolog m.v. og som ønsker et studium i rehabilitering på høyere grads nivå.
• Yrkesutøvere innenfor ulike sektorer og virksomhetsfelt som ønsker videre studier på høyere grads nivå.
• Tilsatte i undervisningsstillinger ved høgskolene
• Personer som ønsker å kvalifisere seg for opptak på forskerutdanning.

Opptakskrav

Opptak til studiet kan skje på følgende grunnlag:

• Fullført og bestått lavere grad, enten "gammel" Cand.Mag. grad (80 vekttall) eller den nye lavere graden Bachelorgraden på 180 poeng.
  
  For den nye graden kan det være tre alternative opptaksgrunnlag:
• Enten en yrkesrettet bachelor (B. Sc. eller lignende), som for eksempel Bachelor i sykepleie, i sosialt arbeid, i barnevern, i vernepleie, i førskolefag, eller i faglære. Det forutsettes at det gjennom den treårige yrkesutdannelsen er en slik progresjon i samfunnsfaglig eller helsefaglig teoritilegnelse og forståelse at det tilsvarer et dybdekrav på 80 poeng. Det kan også være søkere med lengre profesjonsutdanninger, som psykologi, (spesial)pedagogikk, medisin, arkitektur, ingeniørutdanning og lignende.
• Eller en generell bachelor (B.A.) på 180 poeng som kan dokumentere en slik progresjon i samfunnsfaglig eller helsefaglig teoritilegnelse og forståelse at det tilsvarer et dybdekrav på 80 poeng.
• Eller en utenlands bachelorgrad (B.A./BSc. etc.) som kan dokumentere en slik progresjon i samfunnsfaglig eller helsefaglig teoritilegnelse og forståelse at det tilsvarer et dybdekrav på 80 poeng.

I henhold til reglement for opptakskrav på masterutdanninger ved Avdeling for samfunnsfag, må studenten enten dokumentere forkunnskaper i samfunnsvitenskapelig metode tilsvarende 15 studiepoeng før oppstart på mastergraden, eller ha gjennomført og bestått slik eksamen før metodekurset i videregående samfunnsvitenskapelig metode starter på 2. semester. Dette kurset tilbys i dag ved Avdeling for samfunnsfag. Studenter som mangler slike forkunnskaper, vil ha muligheten til å ta dette kurset i løpet av 1. studieår.

Opptak er ellers regulert etter "Forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Bodø som ikke er regulert av nasjonale forskrifter eller rammeplaner". Etter paragraf 8, Rangering av søkere/beregning av konkurransepoeng har styret for Avdeling for samfunnsfag vedtatt følgende:

• Rangering av søkere vil skje etter samlet karakter på bachelorgraden/ den 3-årige grunnutdanningen. For de studenter som har utdanning som ikke kan poengberegnes blir opptaket regulert etter paragraf 4 i opptaksreglementet.
• Det er en fordel at studentene har yrkeserfaring før de begynner på mastergradstudiet.

Det vil tas hensyn til at sammensetningen av kullet både skal bestå av søkere med praksis etter grunnutdanning og søkere som kommer rett fra grunnutdanningen.

Organisering, finansiering og dimensjonering
Mastergradsstudiet i rehabilitering er lagt til Avdeling for samfunnsfag (ASF).

En vil legge til rette for et heltidsstudium med oppstart høsten 2004, det forutsetter imidlertid et stort nok studentgrunnlag. En vil også tilrettelegge for deltidsstudenten som måtte ønske å kombinere arbeid og studier.

Et realistisk antall heltidsstudenter vil i første omgang være ca. 10, et realistisk antall halvtidsstudenter vil være ca. 20.

Videre kvalifisering
Studiet vil gi et godt grunnlag for opptak til videre studier til doktorgrad i
eller andre beslektede fagområder. Det arbeides m.a. med å utvikle en doktorgrad ved avdeling for samfunnsfag, som blant annet vil bygge på avdelingens mastergrader i sosialt arbeid og i mastergrad i samfunnsvitenskap med vekt på sosiologi.

Yrkesmuligheter
Studiet gir et godt grunnlag for yrkesvalg som innebærer:

• Behov for kvalifisert kompetanse i utøvelsen av rehabilitering
• Faglig ledelse og veiledning innenfor rehabilitering
• Fagutvikling og faglig utredningsarbeid som en del av den praktiske yrkesutøvelsen
• Internasjonalt utviklings- og hjelpearbeid
• Undervisning og forskning innenfor rehabilitering

Beskrivelse av studiemodell
Studiemodellen består av en fellesdel på 50 studiepoeng, fordelt på fem obligatoriske kurs tilsvarende 10 studiepoeng hver. I tillegg kommer en valgfri fordypning på 20 studiepoeng, ett obligatorisk metodekurs på 10 + 10 studiepoeng, samt en masteroppgave på 30 poeng.

	Høst	Vår
Første studieår Kursene i første studieår er obligatorisk         Andre studieår Kurs i kvantitativ metode er obligatorisk	Viten og handling 10 sp	Perspektiver på velferdsstatens organisering 10 sp
	Funksjonshemming og samfunn 10 sp	Rehabilitering som individuell prosess 10 sp
	Rehabilitering som begrep,  virksomhetsområde og studiefelt 10 sp	Samfunnsvitenskapelig metode med vekt på kvalitative forskningsdesign 10 sp
	Kvantitativ metode 10 sp
	Valgfritt kurs  (se valgmuligheter nedenfor) 20 sp
	Masteroppgave 30 poeng Mastergradsavhandlingen er et selvstendig arbeid som utgjør 30 studiepoeng hvor tema fortrinnsvis velges i tilknytning til den valgte fordypningen.

Følgende valgfrie kurs kan velges i andre studieår:

Høst og vår	Rehabilitering til arbeid 20 sp
Høst og vår	Rehabilitering innen psykisk helsevern i lokalsamfunnet 20 sp
Høst og vår	Planlegging, organisering og ledelse av rehabiliteringsvirksomhet 20 sp
Høst og vår (begge studieår)
Masterforum i Rehabilitering Et langsgående IKT-støttet seminar som studenten forventes å følge gjennom hele studiet.

Nærmere om studieprogresjon og fordypning
Studieplanen har en logisk struktur og progresjon. Felleskursene på i alt 50 studiepoeng utgjør studiets hovedemne. De valgfrie fordypningskursene utgjør sammen med metodekursene til sammen 40 studiepoeng og vil muliggjøre en fordypning i et sentralt emne relevant for rehabilitering. Det valgfrie kurset skal fortrinnsvis velges i tilknytning til studentens valg av masteroppgave. Innenfor dette kurset skal studentene skrive en prosjektoppgave som i tillegg til å være et selvstendig produkt også vil fungere som en prosjektbeskrivelse for masteroppgaven.

Masterstudiet starter med kurset Viten og handling, som gir en innføring i ulike kunnskapsformer og et grunnlag for refleksjon omkring egen og andres kunnskaper og praksis. Kurset Funksjonshemming og samfunn retter søkelyset mot de problemer og mekanismer i samfunnet som skaper behov for rehabilitering og hvordan disse problemene fortolkes. De tre neste kursene analyserer rehabilitering i henholdsvis et samfunns-, system- og individperspektiv. Modulen Rehabilitering som begrep, virksomhetsområde og studiefelt danner mastergradens teoretiske og begrepsmessige grunnlag. Her gjennomgås ulike perspektiver på rehabilitering i et historisk og internasjonalt lys, analyserer hvordan strukturelle endringer i samfunnet og i velferdsapparatet påvirker betingelsene for rehabilitering og hvordan prinsippene for ”moderne” rehabilitering søker å møte endrede behov for og krav til rehabiliteringsvirksomheten. Kurset Perspektiver på velferdsstatens organisering  retter søkelyset mot de organisatoriske og forvaltningsmessige rammebetingelser for rehabilitering med særlig vekt på de problemer som knytter seg til samordning, koordinering og ansvarsfordeling mellom tjenesteytere, sektorer og forvaltningsnivåer. Kurset Individuelle rehabiliteringsprosesser retter søkelyset mot aktørene i rehabiliteringsprosessen, og mot de barrierer og muligheter som eksisterer for rehabilitering som et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud på det enkelte individs betingelser. 

De valgfrie fordypningskursene vil i oppstartfasen være begrenset, knyttet til forskningsprogrammer som allerede er vel etablert i miljøet. Vi arbeider imidlertid med utviklingen av andre valgmuligheter.


Mastergradsavhandling:
Mastergradsavhandlingen er et selvstendig arbeid som utgjør 30 studiepoeng hvor tema fortrinnsvis velges i tilknytning til den valgte fordypningen. Studenten skal utarbeide en prosjektbeskrivelse som skal godkjennes av veileder.

Arbeidsformer i studiet:
Studiet vil organiseres som heltidsstudium over 2 år, men vil også bli tilrettelagt som deltidsstudium over 6 semester tilpasset studenter som ønsker å gjennomføre studiet parallelt med eget arbeid.  Dette forutsetter følgende organisering av undervisningen:

a.	Timeplanlagt fellesundervisning organiseres i bolker/samlinger.
b.	Skriving av essays over selvvalgte og oppgitte temaer.
c.	Prosjektoppgaver.
d.	De enkelte kurs i fellesdelen må tas i rekkefølge. Kurset i samfunnsvitenskapelige metoder som må være bestått før studenten kan ta eksamen i fordypningsmodulen.
e.	Deler av undervisningen/veiledningen kan være IKT-basert.
f.	Undervisningsformene i de valgte fordypningene vurderes i forhold til antall studenter på temaet.
g.	Veiledning i tilknytning til mastergradsoppgaven.

Undervisningsformene i studiet vil dermed variere mellom timeplanlagt undervisningssamlinger, enkelte forelesninger som er tilgjengelig på nett, lærerstyrte seminar, studentstyrt gruppearbeid gjennom samlinger eller på nett og veiledning av skriftlig arbeid ut fra ulike former for lærer-student kontakt. Masterforum i rehabilitering vil være et angsgående seminar studentene forventes å følge gjennom hele studiet.

Pensum:
I beskrivelsene av det enkelte kurs nedenfor vil vi i denne omgang angi noen utvalgte tekster. Fullstendige pensumlister finnes i Studiehåndboka som er tilgjengelig på Avdeling for samfunnsfags sine nettsider, www.asf.hibo.no

Eksamensformer:
Studiet evalueres gjennom ulike eksamensformer. Det gis bokstavkarakterer A-F. A er beste karakter og E er laveste karakter for bestått eksamen. F gis for ikke bestått eksamen.

Det vil bli opplyst i vitnemålet hvilken karakter studenten har fått for de enkelte kurs og for masteroppgaven. Det vil også bli gitt en samlet karakter for hele masteren etter at muntlig prøve er avlagt.

Kurs		Eksamensform	Evalueringsuttrykk Samlet karakter for studiet tilsvarer vekting for det enkelte kurs.
Viten og handling		Essay over selvvalgt tema, individuell oppgave	Bokstavkarakter
Funksjonshemming og samfunn		Analyse av oppgitt tekst, individuell oppgave	Bokstavkarakter
Rehabilitering som begrep, virksomhetsområde og studiefelt		Essay over selvvalgt tema, gruppeoppgave	Bokstavkarakter
Perspektiver på velferdsstatens organisering		Gruppeoppgave	Bokstavkarakter
Individuelle rehabiliteringsprosesser		Prosjektoppgave, gruppeoppgave	Bokstavkarakter
Samfunnsvitenskapelige Metoder		Drøftingsoppgave over oppgitt tema, individuell oppgave	Bokstavkarakter
Fordypningsemne		Prosjektoppgave over selvvalgt tema, fortrinnsvis i tilknytning til valg av tema for masteroppgaven.	Bokstavkarakter
Masteroppgave		Avhandling over selvvalgt tema og problemstilling, fortrinnsvis i tilknytning til valgt fordypningsemne Muntlig prøve	Bokstavkarakter

Innpassing:
Det arbeides, innenfor Nettverk for høyere utdanning i rehabilitering, med å etablere samarbeidsavtaler hvor kurs i masterstudiet i rehabilitering ved Høgskolene i Bodø og Oslo kan godkjennes som en del av mastergraden ved andre utdanningsinstitusjoner nasjonalt og internasjonalt. Og tilsvarende at kurs ved disse masterstudiene kan godkjennes som en del av mastergraden ved Høgskolen i Bodø.




Samarbeidspartnere

Planleggingen av studieplanen for mastergraden i rehabilitering har foregått innenfor rammen av Nasjonalt Nettverk for høyere utdanning i rehabilitering. Vi vil i gjennomføringen av mastergradsstudiet samarbeide med nettverket, men i særlig grad med Høgskolen i Oslo som forventer å starte med sin master høsten 2005. Dels vil studieplanene være tilpasset mulighetene for at studentene kan ta ulike kurs ved de to høgskolene, og det gjelder særlig de valgfrie fordypningskursene. Dels vil vi ha et nært samarbeide i den videre fagutvikling og utviklingen av undervisningsmateriell, og endelig i form av utveksling av lærekrefter og sensorarbeid.

Siden 1996 har avdelingen hatt et nært samarbeide med Luleå Tekniske Universitet, avdeling for hälsovetenskap, hvor professor Johans Sandvin har bistilling som professor i sosial omsorg.

Vi har de siste to årene også samarbeidet nært med Syddansk Universitet, Odense, som startet opp Masterstudie i Rehabilitering høsten 2002. SKUR, ved professor Jan-Inge Hanssen og Avdeling for samfunnsfag, ved førsteamauensis Britt Lillestø, har bidratt i forholdsvis omfattende grad til planleggingen så vel som gjennomføringen av studiet.

Det legges opp til et samarbeide med brukerorganisasjonene i Det regionale rehabiliteringsnettverket i Nordland som er etablert og ledes av SKUR (jfr. www.SKUR.no).

Disse samarbeidsrelasjonene vil særlig være viktig i tilknytning til rekruttering til studiet, samt til studentenes mastergradsoppgave i tilknytning til innsamling av empirisk materiale.


B: Nasjonale samarbeidspartnere - utdanningsinstitusjoner

Når det gjelder nasjonale samarbeidspartnere, inngår Høgskolen i Bodø i et Nettverk for høyere utdanning i rehabilitering med 13 andre høgskoler i Norge, samt representanter for de to store organisasjonene FFO og SAFO. Nettverket administreres av SKUR. I tillegg samarbeider miljøet med samtlige av universitetene i Norge, særlig NTNU, Avdeling for sosialt arbeid og helsefag og Universitetet i Oslo, avdeling for helsefag.


C: Forskningssamarbeid

I tillegg er det etablert et nært forskningsmessig samarbeide om funksjonshemmedeforskning og rehabiliteringsrelevant forskning med blant annet:

• Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Instituttet for sosialt arbeid og helsefag
• Rokkansenteret, Bergen
• NOVA, Oslo
• Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo
• Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Ullevål universitetssykehus/ Universitetet i Oslo
• Sunnås Sykehus. Dette samarbeidet ivaretas av professor Erik Bautz-Holter (SKUR), og SKUR har også gitt finansiell støtte til driften av dette nettverket.

Internasjonale samarbeidspartnere:
Miljøet har over en årrekke etablert forpliktende samarbeid med en rekke internasjonale fagmiljøer:

• Nordic Network on Disability Research (NNDR), hvor Høgskolen I Bodø fungerer som nettverkets sekretariat.
• Universitet i Umeå, Institutionen för socialt arbete
• Universitetet i Luleå, Institutionen i Hälsovetenskap
• Universitetet i Lund,  HAREC (Centrum för Handikapp-och Rehabiliteringsforskning)
• Universitetet i Uppsala, Institutionen för sociologi og Centrum för handikapforskning
• Marselisborg senteret, Århus, Danmark
• Syddansk Universitet, Odense, Danmark
• Center for Disability Studies, Leeds, England