Hvorfor revideres energikravene i TEK?

Er det EUs energidirektiv som gjør at det innføres så strenge energikrav?

Hvor lenge er det til de nye reglene trer i kraft?

Hva blir de økonomiske konsekvensene av strengere energikrav?

Hva er forskjellen på rammekravs- og energitiltaksmodellen og når skal de benyttes?

På hvilken måte ivaretas virkningen av kuldebroer i det nye forslaget?

På hvilken måte reguleres energiforsyningen til nye bygninger?

Blir det gitt unntak fra energikravene i forskriften?

Hva er den langsiktige miljønytten av energitiltakene som foreslås?

Når er fristen for å kommentere forslag til nye energikrav i TEK?

Vil det fortsatt være mulig å bygge laftede hus?

I Soria Moria erklæringen heter det at regjeringen vil gjøre lavenergiboliger til standard. Forslaget til nye energikrav imøtekommer denne målsetningen. En tiltaksanalyse utført av Statens Forurensingstilsyn viser at energieffektivisering i bygningsmassen er et av de mest kostnadseffektive tiltakene for å oppfylle Norges forpliktelser under Kyoto protokollen.

Forslaget til nye energikrav i TEK vil også bidra til å oppfylle sentrale politiske målsetninger som bedre forsyningssikkerhet og energifleksibilitet. EU-direktivet 2002/91/EC ”Energy performance of buildings” skal implementeres i EØS-avtalen. Dette utløser også behov for endringer i TEK.

Nei. Energidirektivet setter krav til hvordan kravene skal utformes, men ikke til nivået.  Nivået har bakgrunn i Kyotoavtalen og Soria Moria-erklæringen

Etter planen skal de nye kravene i TEK innføres fra og med 1. januar 2007. Det legges opp til en overgangsperiode på 2 år der gamle og nye regler gjelder side om side. Nye krav vil altså gjelde i sin helhet fra og med 1. januar 2009.

Bakgrunnsutredningene for revisjonen av TEK viser at byggekostnadene vil omlag øke med gjennomsnittlig Kr 450 kroner / kvm for småhus, Kr 340 for boligblokk og Kr 430 for kontorbygg. På grunn av lavere energikostnader blir de foreslåtte tiltakene økonomisk lønnsomme for forbruker sett i et livsløpsperspektiv, gitt energipris på 75 øre/kWh. Tilbakebetalingstiden for små hus er anslått til cirka 18 år, og har med dette lengst tilbakebetalingstid for alle bygningstyper som reguleres i TEK.

Skjerpelsen i energikravene i forhold til dagens forskrift vil naturligvis føre til utviklings- og omstillingskostnader for deler av byggenæringen. Samtidig gir kravene incentiv til produksjon og utvikling av gode energiløsninger hos norske produsenter.

De to modellene er likeverdige modeller for å oppfylle energikravene i TEK. Rammekravsmodellen innebærer at det gis en øvre ramme for totalt netto energibehov for 13 ulike bygningskategorier, angitt i kWh/m2 per år. Rammekravet omfatter alle energiposter i byggets energibudsjett, det vil si oppvarming, kjøling, ventilasjon, varmt vann, belysning og utstyr. For eksempel innebærer forslaget en energiramme på 125 kWh/m2 for småhus og 110 kWh/m2 for boligblokk.  Så lenge rammen ikke overskrides, gir den stor frihet til valg av løsninger.

Energitiltaksmodellen setter krav til gjennomføring av spesifikke energitiltak. Se forslaget til forskriftsbestemmelser.

Prosjekterende kan velge hvilken modell som synes mest hensiktsmessig for å oppfylle kravene i forskriften. For et referansebygg for 160 m2 skal de to modellene gi tilnærmet likt energibehov. For mindre små hus kan det være vanskelig å benytte rammekravsmodellen fordi det blir færre kvadratmeter å fordele faste energiposter som varmt vann og belysning på.

For begge modellene gjelder et minstekrav for at U-verdi for yttervegg ikke overstiger 0,22 W/kvm K (tilsvarende omlag 20 cm isolasjon) og U-verdi for gulv mindre enn 0,15 W/kvm

Kuldebroer er varmetap i tilslutingen mellom bygningsdeler, i forbindelse med vinduer og dører eller som følge av svekkelser i selve vegg/gulv konstruksjonen. I nåværende utgave av TEK (TEK 97) heter det at ”virkning av kuldebroer, som følge av dårlig eller ingen isolasjon lokalt, skal tas med i beregning av bygningsdelenes U-verdier og tas i betraktning ved planlegging av inneklima”.

De nye energikravene har basert seg på U-verdier som kun inkluderer kuldebroer i selve veggkonstruksjonen. I energitiltaksmodellen er det foreslått et eget tiltak om at virkning av kuldebroer skal reduseres til et minimum. I rammekravsmodellen er energirammene rundet opp til nærmeste delige tall på fem for å ta hensyn til virkning av alle kuldebroer. 

Foreslått ny § 8-24 i TEK setter krav til at byggverk skal prosjekteres og utføres slik at en vesentlig del av varmebehovet dekkes av nye fornybare energikilder (NFE) dersom dette er lønnsomt i et livsløpsperspektiv.  NFE er definert som fornybare og CO2 frie energikilder som kan erstatte elektrisitet til oppvarmingsformål, for eksempel biobrensel, sol, avfallsbrensel, spillvarme og omgivelsesvarme (varmepumpe). I veiledningen til forskriften vil det bli gitt nærmere informasjon om hvordan lønnsomhetsberegningene skal gjennomføres.

Samtidig kan det nevnes at plan- og bygningslovens § 66a gir anledning til kommunen til å ved vedtekt bestemme at bygninger som oppføres innenfor et konsesjonsområde for fjernvarme, må tilknyttes fjernvarmeanlegget. TEK § 9-23 krever at bygninger i område med tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i henhold til plan- og bygningsloven § 66a skal ha varmeanlegg som kan tilknyttes fjernvarme.

Fritidsboliger under 80 kvm foreslås unntatt fra de nye energikravene i TEK. Bygninger i laftet tømmer eller andre tradisjonelle konstruksjoner fritas fra minstekravet til U-verdi i yttervegg og gulv, men må uansett møte de samme energikravene som tilsvarende bygninger.

De nye energikravene i TEK vil bidra til en årlig utslippsreduksjon på 1,6 millioner tonn CO2 ekvivalenter etter at kravene har fått virke i 10 år. Utslippstallene er beregnet ut fra en marginalbetraktning. Det vil si ut fra gjennomsnittlig CO2 utslipp fra importert og ny nasjonale kraftproduksjon.

Norge har i Kyotoprotokollen forpliktet seg til at utslippene av klimagasser ikke skal øke med mer enn én prosent i perioden 2008-2012 i forhold til utslippene i 1990. Da var utslippene på 49,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Samlet norsk utslipp av CO2 ekvivalenter i 2005 var 55 millioner tonn. Tiltak for å innfri forpliktelsene kan gjennomføres innenlands eller ved å bruke Kyoto mekanismene kvote handel, felles gjennomføring og/eller den grønne utviklingsmekanismen.

Høringsfristen for forslaget er satt til 15. september 2006. Det imøtesees i særdeleshet kommentarer på ambisjonsnivå og de to ulike modellene for å oppfylle forslaget til energikrav i forskriften.