Stipendiat Inger Marie Sunde ønsker at Datatilsynet skal "legge vekk sitt forstokkede samfunnssyn og basere sin aktivitet på en mer tidsmessig og gyldig oppfatning av sin samtid". Du verden! (Dette tilsvaret sto på trykk i Aftenposten 05.12.2006)

Ønsket sto på trykk i kronikken "Jeg vet jeg ikke er paranoid" 29. november, og var et svar på min kronikk 15. november.

Det helt nye.

I samfunnsdebatten frem til nylig har spørsmålene om hvilke virkemidler og metoder samfunnet skulle kunne akseptere, vært forbeholdt tiltak rettet mot mistenkte kriminelle. Det fundamentalt nye i debatten, er at man nå diskuterer tiltak og virkemidler i etterforsknings- og kriminalitetsbekjempelse som rammer hele eller store deler av befolkningen, uansett hvor skyldig eller uskyldig man er.

Datatilsynet finner det vel verdt å stoppe opp og reflektere over mulige konsekvenser av et slikt skifte. Dette er essensen i min kronikk.

Når Datatilsynets samfunnssyn omtales som forstokket og utidsmessig, er det da eksemplene i kronikken det siktes til? Eller er det Datatilsynets totale engasjement i samfunnsdebatten?

Flere er kritiske.

Datatilsynet kan forsikre om at det på ingen måte er alene i sin kritikk av f.eks. datalagringsdirektivet. Datatilsynene i alle europeiske land samlet seg i fjor om en felles erklæring der det uttales: "Direktivforslaget stiller oss overfor en historisk beslutning. Målet er for første gang å innføre en forpliktelse i hele EU med henblikk på etterforskning å lagre enorme mengder data om alle borgeres kommunikasjon", og "Lagring av trafikkdata krenker den grunnleggende rettighet til fortrolig kommunikasjon som den enkelte er garantert i den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 8".

Eller er det eksempelet med faste IP-adresser som, ikke bare angivelig, ble foreslått i et debattprogram for en tid siden? Spørsmålene om økte sporingsmuligheter på Internett debatteres nesten daglig. Identifisering av våre bevegelser på nettet aktualiseres selvfølgelig også her. Om ikke disse eksemplene er tidsmessige, oppfordrer Datatilsynet herved Sunde til å bringe til torgs hva som er "tidsmessig".

Demokratiet råtner.

Er det kanskje en mer "tidsmessig oppfatning" å akseptere, uten diskusjon, refleksjon, kritikk og forbehold, at de virkemidler som er til rådighet, må kunne tas i bruk i etterforskning og kriminalitetsforebygging? Med en slik holdning vil vårt demokrati snart råtne på rot.

Og til slutt; Sundes muntre poeng i tittel og innledning er et feilsitat fra Fredrik Stabel, som lar Dusteforbundets overhode uttale: "Jeg vet jeg er paranoid, men jeg forstår ikke hvorfor folk på død og liv skal forfølge meg av den grunn".

Og det blir jo noe ganske annet?