Dette innlegget av seniorrådgiver i Datatilsynet Hanne P. Gulbrandsen sto på trykk i Aftenposten 27.08.2007.

Årlig strømmer mer enn 200 milliarder kroner gjennom NAV-systemet. De norske velferdskronene utbetales direkte til stønadsberettigede, men også til leger som omfattes av refusjonsordningen. Med slike enorme beløp må det føres kontroll –både mot legen og den enkelte stønadsmottaker. Stortinget følger NAV med lupe. Skattepengene våre skal brukes skikkelig. Det er likevel problematisk at Statens kontrollbehov griper langt inn i Ola Nordmanns pasientjournal.

Både NAV og Legeforeningen fremhever at kun relevant informasjon skal innhentes fra pasientjournaler. Mens NAV på sin side mener seg best egnet til å vurdere relevanskravet, taler Legeforeningen for at legen bør utføre denne jobben. Det er legen som kjenner innholdet i pasientjournalen og derfor best kan sile ut hva som er relevant, og ikke minst hva som ikke er det. Datatilsynet støtter her Legeforeningen. Den relevante informasjonen i trygdesaker, om det er pasienten selv eller legen som er gjenstand for kontroll, er ofte mindre følsom enn det resterende journalinnholdet. Hvor ofte har en pasients tidligere psykiske lidelser, eller inngrodde tånegler, betydning for NAVs misbruksteam, særlig når legen er kontrollobjektet.
Når legen mistenkes for trygdesvindel er situasjonen komplisert. Da kan sjelden legen forestå relevansvurderingen. Er det likevel riktig at intetanende pasienter skal få brettet ut hele sin sykehistorie fordi de har en lege som NAV har funnet det nødvendig å gå nærmere i sømmene? Dette stiller i en annen klasse enn tilfeller der Ola Nordmann selv har opptrådt slik at NAV har en berettiget mistanke som tilsier ytterligere kontroll. Det er ikke slik at kontroll skal unnlates, men hensynet til den tilfeldige pasient bør tillegges større vekt. I dag får ikke pasienten en gang informasjon om at pasientjournalen er utlevert, hvor lenge den oppbevares hos NAV eller hvem som kan lese den.

Dette er bare ett av mange eksempler på en ekspanderende uthuling av legenes taushetsplikt. Hvis utviklingen ikke endres, er det en fare for atferdsendring i befolkningen. Tilliten til både lege og NAV vil kunne rokkes ved. Enkelte vil kanskje la være å oppsøke lege, eller unnlate å gi viktige detaljer. Kanskje vil legen finne det riktig å unnlate og oppfylle deler av dokumentasjonsplikten? Da kan det for fremtiden bli vanskelig å yte forsvarlig helsehjelp. Vil et reelt personvern da bli forbeholdt de rike, som kan kjøpe helsetjenester i utlandet?

Er detaljkontroll virkelig så viktig?