I januar tok Datatilsynet kontakt med Skattedirektoratet om utlevering av bompasseringsopplysninger til kontroll av ligningen. Bakgrunnen for henvendelsen var at en rekke bomselskaper hadde fått forespørsler om innsyn fra fylkesskattekontorene.

Nå har Datatilsynet mottatt svaret fra Skattedirektoratet. Brevet er ifølge seniorrådgiver Sverre Engelschiøn i Datatilsynet ikke direkte oppmuntrende lesning sett fra personvernhensyn. Datatilsynet ønsket i første omgang en tilbakemelding på hvilke hjemmelgrunnlag Skattedirektoratet legger til grunn for å kreve utlevering av passeringsopplysninger. I tillegg ønsket Datatilsynet en avklaring av hvilke passeringsopplysninger som skal registreres og hvor lenge de skal lagres av regnskapshensyn.

Dagens praksis

Per i dag registrerer bomselskapene passeringsopplysninger etter retningslinjer gitt av Vegdirektoratet. Skattedirektoratet kan etter ligningsloven kreve innsyn i opplysninger knyttet til konkrete kjøretøy benyttet i næringsvirksomhet. Direktoratet begrunner sitt behov for innhenting av opplysningene med at disse vil kunne belyse påstander i ligningen.  Det gjøres likevel klart at skattemyndighetene ikke vil kreve innsyn i opplysninger som skulle ha vært slettet.

I praksis gjøres det i bomselskapene ikke noen forskjell mellom lagring av passeringsopplysninger for kjøretøy brukt i næringsvirksomhet eller privat bruk. Datatilsynet advarer mot en situasjon hvor passeringsopplysninger for private kjøretøy oppbevares unødig. Personvern er et viktig aspekt i saken med tanke på registrering, lagring og oppbevaring av disse opplysningene.

Ulike betalingsformer

Det er i hovedsak tre ulike betalingsformer tilgjengelig; periodeavtaler, forskuddsbetalte avtaler og etterskuddsbetaling av enkeltpasseringer. Innenfor hver av disse betalingsalternativene praktiseres ulike retningslinjer for sletting av passeringsopplysninger. Se boksene nedenfor for en nærmere forklaring av de ulike type avtalene.

Frivillig oppbevaring

Datatilsynet vil ikke nekte bompengeselskapene å oppbevare passeringsopplysninger for kunder som eksplisitt ønsker dette. Det er imidlertid viktig at denne oppbevaringen avtales særskilt med kundene og at de samtykker aktivt. Kundene må også være innforstått med at skattemyndighetene, og eventuelt andre kontrollmyndigheter, da vil kunne kreve tilgang til de lagrede opplysningene.

Videre konsekvenser

Datatilsynet er opptatt av å understreke det prinsipielt viktige i denne saken. – Vi er inneforstått med at bokføringsreglene er relevante på de fleste områder, og at registrerte opplysninger kan tenkes benyttet til å belyse påstander i ligningen, sier seniorrådgiver Sverre Engelschiøn. Vi ser imidlertid at det innenfor de aller fleste samfunnssektorer er en stadig økende overgang fra kontant betaling til elektroniske betalingsmetoder. I den sammenheng vil vi poengtere at vi mener at denne overgangen ikke automatisk skaper et behov for langtidsoppbevaring av all den informasjon som registreres, fortsetter Engelschiøn.

Det kan trekkes en parallell fra denne saken til andre felter som for eksempel elektronisk billettering. Datatilsynet har tidligere etterlyst strengere krav til personvern ved elektronisk billettering. Tilsynet kommer til å holde dette under oppsikt og tett oppfølging fremover.
(Les mer om elektronisk billettering her)

Ny gjennomgang

Datatilsynet har som følge av Skattedirektoratets svar sendt brev til Vegvesenet og de bompengeselskapene som har kontaktet tilsynet vedrørende denne saken. Datatilsynet vil også oppfordre Vegdirektoratet til å foreta en ny gjennomgang av sine lagrings- og sletterutiner. Formålet med gjennomgangen vil være å kutte ned lagringstiden for bompasseringsopplysninger.

Les Skattedirektoratets brev til Datatilsynet her (pdf, nytt vindu)

Les Datatilsynets brev til Vegdirektoratet (pdf, nytt vindu)

Se innslag fra NRK Kveldsnytt 30.10.07 om denne saken her (nytt vindu)