Datatilsynet fikk i juni i år flest henvendelser via telefon og e-post om problemstillinger i arbeidslivet. Det viser tall fra tilsynets frontservice.Tema er stort sett det samme: Hva har arbeidsgiver lov til å registrere og overvåke?

- At det er så mange henvendelser om arbeidsliv akkurat nå, kommer nok av at mange vil få avklart endel spørsmål før sommerferien, men vanligvis ligger arbeidsliv på andreplass etter henvendelser angående direkte markedsføring, så det er jo absolutt et aktuelt tema, sier Christine Ask Ottesen, juridisk førstekonsulent i Datatilsynet.

Urimelig behandling
Arbeidstakere ringer oftest fordi de føler seg urettmessig overvåket eller på grunn av det de mener er en urimelig detaljregistrering. Ask Ottesen understreker at de som henvender seg til tilsynet ofte har et reelt problem. Det finnes eksempler på grove overtramp fra arbeidsgiver sin side, for eksempel en situasjon der arbeidsgiver satt hjemme i sin egen stue og fulgte med på monitor hva arbeidstakerne foretok seg.
- Vi prøver å gi råd og veiledning slik at problemene kan løses internt via tillitsvalgte fremfor å gå inn i saken som en aktiv part, sier Ask Ottesen. Stort sett løser det seg uten at vi trenger å behandle saken nærmere.

Avklar tiltak tidlig
Når det gjelder hva arbeidsgiverne henvender seg om, er det stort sett det samme som arbeidstakerne, bare med motsatt fortegn. De vil gjerne forsikre seg om at tiltak de ønsker å gjennomføre er lovlige. Dette gjelder i stor grad hva de kan kontrollere og registrere når det gjelder arbeidstakerne, og hva opplysninger de sitter på kan brukes til. Ask Ottesen sier at saker om arbeidslivet ofte kan være kompliserte og tidkrevende, men hun oppfordrer likevel flere arbeidsgivere til å ringe til Datatilsynet dersom det er tvil om lovligheten ved ulike tiltak.

Datatilsynet har laget en veileder om detaljregistrering.

Last ned veilederen her (pdf-format)