Sikkerhetsklareringer: Bedret rettssikkerhet, men med mulig bismak
(04.08.2004) Gunnel Helmers 
print

En arbeidsgruppe nedsatt av Forsvarsdepartementet foreslår blant annet lovhjemmel for bruk av lyd- og bildeopptak i forbindelse med sikkerhetsklarering. Datatilsynet mener søkere for sikkerhetsklarering bør kunne få innsyn i slike opptak.

Forslagene arbeidsgruppen legger frem kommer som et resultat av at Stortingets EOS-uvalg har satt søkelyset på rettssikkerheten til den enkelte som søker sikkerhetsklarering. Utvalget uttrykte at det måtte stilles strenge krav til saksbehandlingen, og ønsket særlig bedrede innsynsmuligheter.

Opptak av sikkerhetssamtale
Opptak av sikkerhetssamtaler er begrunnet med rettssikkerhetshensyn. Likevel er arbeidsgruppen kommet til at innsyn i opptakene ikke skal gis. Datatilsynet støtter ikke dette synspunktet. Innsyn i opplysninger som angår en selv er også en viktig rettsikkerhetsgaranti. I dette tilfellet er opplysningene opptak av hva man faktisk har sagt og gjort. Datatilsynet ser det som underlig at man velger å begrunne et tiltak med hensyn til rettssikkerhet samtidig som man eliminerer et svært viktig aspekt ved rettssikkerheten.

Hvor korrekte er registrene?
Når en sikkerhetsklarering vurderes, konsulteres en rekke registre for å finne opplysninger om søkeren. Arbeidsgruppen har kun drøftet spørsmålet om disse registrenes kvalitet i saker der det kan være aktuelt å nekte klarering på grunn av økonomiske forhold. Dette begrunnes med at kredittopplysningsbyråenes registre ikke alltid er oppdatert (høringsnotatet kap 11.4.3).

Datatilsynet påpeker at problemet med manglende kvalitet kan være like utbredt i andre registre som undersøkes i klareringssaken.

Kvalitetsnivået i kredittopplysningsforetakenes registre er godt kjent. Årsaken er den åpne bruken av registrene, og at det gis gjenpart til den registrerte. Feil er dermed relativt lette å oppdage. Opplysninger i politiets registre er imidlertid skjult for vedkommende. Man har dermed ikke de samme mekanismene for å få verifisert opplysningene. Denne situasjonen gjør det viktig å kvalitetssjekke også andre opplysninger som brukes i en klareringssak.

Underretning
Datatilsynet etterlyser også underretning til søkere som har blitt sikkerhetsklarert.

Les hele høringsuttalelsen

Datatilsynet © 2007    postkasse@datatilsynet.no   Postboks 8177, Dep 0034 Oslo   Telefon: 22 39 69 00   Personvernpolicy