Rattsø-utvalget la i sommer frem sitt forslag for en samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten. Datatilsynet mener i sin høringsuttalelse at deler av forslaget vil innebære store personvernkonsekvenser for den enkelte.

Utvalgets anbefaling innebærer en løsning der det organiseres en ny, statlig etat for arbeid og inntekt, og en ny statlig etat for pensjoner samt stønader og refusjoner i forbindelse med nedsatt helse, pluss en rekke andre ytelser knyttet til barn. Utvalget foreslår at kommunen beholder ansvaret for å yte sosialhjelp.

Personvernkritisk
Forslaget inneholder, etter Datatilsynets mening, personvernkritiske elementer. En sentralisert og stor samling av til dels meget sensitive personopplysninger gir stort misbrukspotensial. Svært mye kunnskap om det enkelte menneske vil kunne være tilgjengelig for førstelinjetjenesten. Forslaget kan også medføre et stort press mot taushetsplikten mellom fagområdene og internt i etatene.

En ”allvitende” førstelinjetjeneste?
Utvalget ønsker at man skal ha en stor grad av organisatorisk fleksibilitet. Det anbefalte forslaget legger opp til at førstelinjetjenesten skal kunne arbeide på tvers av formelle etatsgrenser; de skal kunne håndtere opplysninger fra mennesker som søker hjelp både når det gjelder pensjonsspørsmål, refusjon av utgifter for sin nedsatte helse, og spørsmål om manglende inntekt ved langvarig sykdom.

Datatilsynet mener at forslaget om en slik førstelinjetjeneste er utilrådelig, spesielt om det legges opp til at den enkelte saksbehandler skal få tilgang til omfattende, og kanskje også sensitiv informasjon om innbyggere i kommunen. En del innbyggere vil kanskje bli redd for å gi fra seg opplysninger til en kommune der ”alle får vite alt”.

Press mot taushetsplikt
Taushetsbestemmelsene bør etter Datatilsynets oppfatning ikke strekkes lenger enn nødvendig. Den enkelte saksbehandler bør ikke gis tilgang til flere opplysninger enn de han faktisk trenger for å løse sin oppgave. En strekking eller uthuling av taushetsplikten vil kunne gi etatene lav tillit i befolkningen. Selv om den enkelte saksbehandler har taushetsplikt også overfor saksbehandlere i samme etat, har organiseringen av arbeidet mye å si for om personopplysninger spres eller ikke. Mindre etater med noe mer spesialiserte oppgaver vil medføre mindre spredning.

Datatilsynet anbefaler at man bruker de moderne IT-systemenes potensial for interne tilgangsbegrensninger. Slike begrensninger i systemene kan sørge for at saksbehandlerne kun får opplysningene de trenger for å løse sine konkrete oppgaver.

Brukerens beste
Datatilsynet er ikke enig i Rattsø-utvalgets fremstilling av at personvern og rettssikkerhet ”setter unødige hindringer for et samarbeid mellom offentlige etater til brukerens beste”. En optimalisering av forvaltningen samtidig som den enkelte beholder rimelig kontroll med opplysninger om seg selv, er vanskelig. Regelverket på personvernområdet er nært knyttet opp til internasjonale konvensjoner Norge er forpliktet til å følge.

Les Datatilsynets høringsuttalelse (pdf-format, nytt vindu)