Datatilsynet får mange henvendelser i forbindelse med at skattelistene legges ut til gjennomsyn. Her finner du svar på de vanligste spørsmålene.

Skattelistene er offentlige i tre uker
Skattelistene ligger ute i tre uker til offentlig gjennomsyn. Hensikten med dette er at alle skal ha rett til å kontrollere at det er foretatt lik behandling av skattyterne. Etter dette kan man fortatt be om innsyn med hjemmel i offentlighetsloven. Siden likningsloven og offentlighetsloven krever at opplysningene skal være offentlig tilgjengelige, kan disse opplysningene også utleveres fra skattemyndighetene uten at det strider mot personopplysningsloven.

Dersom institusjoner, presse eller andre ønsker å behandle skattelistene i elektronisk form, for eksempel ved å kjøpe opplysningene fra Skattedirektoratet i elektronisk form, gjelder reglene i personopplysningsloven.

Pressen
Pressens redaksjonelle arkiver til bruk i redaksjonens journalistiske virksomhet er unntatt fra disse reglene. Det betyr for eksempel at mediene kan kjøpe skattelister og trykke deler eller hele i journalistisk bearbeidet form i sine aviser.

Dersom skattelistene brukes til et annet formål – for eksempel markedsføring, trykking av ligningsbøker eller skatteaviser for idrettslaget, publisering av kommunens skattelisteregister direkte på Internett eller annet – kan dette bare skje så fremt behandlingen har hjemmelsgrunnlag i personopplysningslovens § 8 og § 11.

Datatilsynet har tatt opp saken
Datatilsynet har flere ganger tatt opp spørsmålet om publisering av skattelister i sine årsmeldinger som behandles av Stortinget. Det er også reist forslag i Stortinget om å endre på ordningen for masseutlevering av skatteinformasjon. Disse forslagene er nedstemt.

Urimelig
Datatilsynet mener det er urimelig at opplysninger den enkelte er pliktig til å levere inn til skatteberegning i Norge skal kunne brukes til underholdning i pressens ti-på-topp-lister og eller legges ut i søkbar form på Internett. Formålet med innleveringen av personlige økonomiske opplysninger endres, uten at den det gjelder får anledning til å samtykke til det. Dette strider mot sentrale personvernprisnipper. Disse forholdene ble også belyst i Datatilsynets årsmelding for 2001.