Flyktninger og innvandring

Globalt samarbeid

• Globalt samarbeid om migrasjonsspørsmål
• Regionalt samarbeid om migrasjonsspørsmål
• Internasjonalt samarbeid om asyl- og flyktningspørsmål

Globalt samarbeid om migrasjonsspørsmål

• Migrasjon og utvikling – bedre sammenheng og samordning
  Rapport fra tverrdepartemental arbeidsgruppe (PDF).

Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) er en mellomstatlig organisasjon med ca. 100 medlemsland og har permanent observasjonsstatus i FN. Medlemslandene styrer organisasjonens virksomhet gjennom årsmøter(Rådet), der Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) representerer Norge sammen med Utenriksdepartementet og Utlendingsdirektoratet. Selv om IOM først og fremst er en operativ organisasjon som sørger for transport for flyktninger og andre migranter med behov for assistanse, har rådsmøtene de siste årene utviklet seg til å bli et globalt dialogforum, der tråder fra mange ulike regionale samarbeidsfora forsøkes samlet.

I 2002 etablerte IOM et kontor i Norge for å organisere arbeidet med frivillig retur for personer som har fått avslag på asylsøknaden. Kontoret har også fått i oppgave å gi overføringsflyktninger informasjon om Norge før de kommer til landet.

Regionalt samarbeid om migrasjonsspørsmål

Siden Amsterdam-traktatens ikrafttredelse 1. mai 1999 er Schengen-samarbeidet en integrert del av EU, og beslutninger fattes innenfor EUs ordinære beslutningsstruktur. Norge deltar i kraft av vår samarbeidsavtale med EU på møter under Rådsstrukturen i Mixed Committee (Fellesorgan) for å diskutere Schengen-relevante spørsmål. Mixed Committee (Fellesorganet) er opprettet spesielt for samarbeid med Norge og Island. Ansvaret for Schengen-arbeidet i Norge er delt mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID), Justis- og Politidepartementet og Utenriksdepartementet. Lenke til Politidirektoratet:

Norske utlendingsmyndigheter deltar i utformingen av et felles Schengen regelverk gjennom arbeidet i rådsarbeidsgrupper for grensekontroll, visumsamarbeid, ulovlig innvandring og retur av personer med ulovlig opphold. Norge deltar også i den strategiske komité for innvandring, grensespørsmål og asyl (SCIFA) og på Rådsmøter for EUs justis- og innenriksministre når Schengen-relevante spørsmål behandles der. Norge har talerett på lik linje med EUs medlemsstater, men er ikke til stede ved formell beslutning som votering.

• Grensesamarbeidet
  Passkontrollen på de indre grensene i Schengen er avskaffet, og medlemslandene utfører yttergrensekontroll på vegne av hverandre. Arbeidet i grensegruppen går hovedsakelig ut på å utvikle felles EU/Schengen-regelverk for grensekontroll. Fra høsten 2005 er det planlagt opprettet et Grensekontrollbyrå som skal koordinere operativt samarbeid om grensekontroll og bekjempelse av ulovlig innvandring i hele Schengen (EU)-området. Byrået skal ikke erstatte medlemslandenes egne organer i gjennomføringen av grensekontrolltiltak, men hovedsaklig gi assistanse på anmodning fra landet selv. Oppgavene til byrået vil være å koordinere operasjonelt samarbeid, assistere medlemsland i opplæring, gjennomføre risikoanalyser, følge opp relevant forskning, assistere medlemsland som trenger operasjonell eller teknisk assistanse, og koordinere operasjonelt samarbeid om retur av illegale innvandrere.
• Visumsamarbeidet
  Et felles område for fri bevegelse skaper behov for felles regler for innreise, og en harmonisert visumpolitikk er derfor et viktig mål for Schengen-landene. Blant annet har man felles regler om hvilke land som er fritatt for visumplikt til Schengen-området, og et Schengen-standardvisum for innreise som gjelder for reiser i alle Schengen-landene. Samarbeidet omfatter også konsulært samarbeid, og Schengen-landene kan inngå representasjonsavtaler med hverandre. Dette innebærer at på steder der Norge ikke har en utenriksstasjon, kan et annet Schengen-lands utenriksstasjon innvilge en visumsøknad på vegne av Norge. Det arbeides også med nye sikkerhetsparametre (bl.a. biometri) i reise- og oppholdsdokumenter. Fra 2006 er det første utviklingstrinnet i en planlagt sentral visumdatabase (forkortet VIS) planlagt opprettet. VIS vil være kompatibelt med dagens VISION, som er et norsk elektronisk saksbehandlingssystem for visumsaker. I VIS skal det registreres opplysninger om innvilgede og avslåtte visum, og om samtlige som søker visum til et Schengen-land. Det skal også være digitalt foto av søkeren og andre biometriske data i databasen. Formålet med VIS er bl.a. å forebygge visum-shopping, og å sikre at den som reiser inn på visumet er den samme som har fått det innvilget på utenriksstasjonen. Bruk av VIS vil også bidra til økt dokumentsikkerhet, bidra til å identifisere udokumentert ID hos ulovlige innvandrere, og dermed også å lette prosedyrene i forbindelse med retur av tredjelands borgere uten lovlig opphold. I utarbeidingen av databasen legges det vekt på norske og internasjonale regler for personvern.
• CIREFI er et forum for utveksling av statistikk og informasjon om trender og metoder for ulovlig innvandring og menneskesmugling. Det fokuseres blant annet på å styrke samarbeidet mellom EU/Schengen-landenes sambandsmenn som er utplassert i ulike tredjeland.
• Retursamarbeidet
  I arbeidsgruppen for returspørsmål arbeides det med å legge til rette for et bedre samarbeid mellom Schengen-landene i tilknytning til uttransport av tredjelandsborgere. Blant annet arbeides det med fellesflygninger for retur av personer uten lovlig opphold i Schengen-området.

EØS - Fri bevegelighet for personer
Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) deltar i EFTA ad hoc-komiteen for fri bevelighet for personer, og har ansvar for nasjonalt arbeid med regelutvikling i samsvar med EØS-forpliktelsene. Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) må med ujevne mellomrom redegjøre for EFTA Surveillance Authority (ESA) i konkrete norske saker som er innklaget for organet.

Stabilitetspakten og MARRI – samarbeid med Makedonia
MARRI-initiativet (Migration, Asylum, Refugee Regional Initiative) er et partnerskapsprogram innenfor Stabilitetspakten for Sørøst-Europa. Programmet skal bidra til etablering av regionale og nasjonale migrasjonsregimer, som ivaretar behovet for migrasjonskontroll, forebygger ulovlig innvandring og bidrar til regional tilbakevending og integrering i tråd med internasjonale standarder. Norge har, sammen med Sverige, Danmark og Bulgaria, et særlig ansvar for samarbeid med Makedonia. Som et resultat av dette samarbeidet har Makedonia ferdigstilt en nasjonal handlingsplan. Norge støtter også arbeidet med opprettelsen av en uavhengig klageinstans for utlendingssaker og utarbeiding av ny migrasjonslovgivning.

Tiltak mot menneskesmugling og ulovlig innvandring
Ulovlig innvandring og menneskesmugling er et vesentlig problem i Europa, og den norske utlendingsloven har straffebestemmelser om dette. Det er nylig foretatt endringer i utlendingsloven for å sikre en mer effektiv bekjempelse av menneskesmugling. Endringene er foretatt i samsvar med et EU-direktiv som Norge er forpliktet av i henhold til vår Schengen-tilknytning.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) er også engasjert i Budapest-prosessen som er et europeisk forum for samarbeid om menneskesmugling, grensekontroll med mer, særlig rettet mot landene i Øst- og Sentral-Europa.

Internasjonalt samarbeid om asyl- og flyktningspørsmål

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har ansvaret for å koordinere det internasjonale arbeidet for beskyttelse og for å finne varige løsninger på flyktningproblemer. Organisasjonen fokuser på individets rett til å søke beskyttelse i et annet land enn sitt eget, tilbakevending/repatriering, lokal integrering i hjemlandets nærområde og gjenbosettingsmuligheter i et tredjeland. UNHCR overvåker staters overholdelse av flyktningkonvensjonen. UNHCR iverksetter også nødhjelpstiltak og materiell bistand til flyktninger og internt fordrevne.

UNHCRs retningslinjer, programmer og budsjett vedtas på Eksekutivkomiteens (ExCom – med 68 deltakerland) årlige samling, hvor alle medlemslandene deltar. Her vedtas også konklusjoner og anbefalinger for statenes praksis. Mellom de årlige samlingene styres UNHCR av en fast komité (Standing Committee) som møtes tre ganger i året.

• Samarbeid om gjenbosetting
  Norge samarbeider tett med UNHCR i forbindelse med uttak av overføringsflyktninger. Norge bestemmer årlig en kvote for antall overføringsflyktninger som skal tilbys gjenbosetting i Norge. Gjenbosetting innebærer å finne en varig løsning for flyktninger som ikke kan vende tilbake til hjemlandet eller bli værende i landet de oppholder seg i. Det er etablert en arbeidsgruppe for gjenbosetting hvor UNHCR og gjenbosettingslandene deltar. En gang i året møtes i tillegg UNHCR, gjenbosettingslandene og relevante frivillige organisasjoner til trepartskonsultasjoner. Norge vil ha formannskapet for disse foraene i ett år fra sommeren 2005.
• Særmøter og ad hoc-møter
  I tilknytning til større flyktningsituasjoner arrangeres ofte særmøter med berørte land, blant annet med sikte på å sikre en samordnet praksis. Slike møter ble avholdt i forbindelse med flyktningsituasjonen i Bosnia-Hercegovina og i Kosovo. Spørsmålet om midlertidig beskyttelse og tilbakevending/retur står sentralt på slike møter.

IGC
Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) samordner Norges deltakelse i et internasjonalt forum kalt IGC (Inter-Governmental Consultations on Asylum, Refugee and Migration Policies). Dette er et uformelt samarbeidsorgan bestående av 16 land fra Vest-Europa, Australia, New Zealand, USA og Canada. I IGC skjer utveksling av erfaringer, blant annet om asyl, migrasjon, menneskesmugling og retur av mennesker uten lovlig opphold på medlemslandenes territorium.

IGCs faste sekretariat ligger i Genève, mens formannskapet går på omgang mellom deltakerstatene. Norge ledet IGC fra høsten 2003 til høsten 2004. Etter det overtok Canada formannskapet.

Nordisk samrådsgruppe på høyt nivå for flyktningspørsmål (NSHF)
I NSHF drøftes aktuelle asyl- og flyktningspørsmål, samt ulike migrasjonsrelaterte temaer. Dette er et uformelt samarbeid, men likevel det viktigste nordiske samarbeidsforum på flyktningområdet. Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) er hoveddeltaker på norsk side.

Det avholdes normalt to møter på embetsmannsnivå i året. I tillegg arrangeres et ministermøte. Formannskap og sekretariatsfunksjonen roterer. Norge ledet NSHF fra høsten 2003 og ble etterfulgt av Finland fra 1. juli 2004. Sverige overtok formannskapet 1. juli 2005.

En rekke arbeidsgrupper er etablert under NSHF. Dette er arbeidsgrupper for tilbakevending og returspørsmål, gjenbosetting, EU- og Schengen-spørsmål, arbeidsinnvandring og Baltikum-spørsmål. Norge leder arbeidsgruppene for tilbakevendingsspørsmål og arbeidsinnvandring. De nordiske landene har også hatt ulike felles prosjekter under NSHF, blant annet vedrørende tilbakevending.

Dublin-samarbeidet
Dublin-regelverket gir regler om hvilken medlemsstat (EU, Island eller Norge) som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad. En asylsøker har rett til å få behandlet søknaden i ett medlemsland. Vanligvis skal det første medlemslandet asylsøkeren kommer til, ta ansvar for søknaden. Når en asylsøker etter å ha fått endelig avslag i en medlemsstat søker asyl i en ny stat, kan den siste staten sende asylsøkeren tilbake til førstestaten uten å behandle asylspørsmålet. Statene står imidlertid fritt til å ta saker til realitetsbehandling selv om de ikke har plikt til det etter Dublin-regelverket.

Norge ble tilknyttet Dublin-samarbeidet 1. april 2001, da i form av Dublin-konvensjonen. Konvensjonen ble i 2003 erstattet av den såkalte Dublin II-forordningen. Formålet med forordningen var å rette opp mangler og uklarheter ved konvensjonen, blant annet å effektivisere prosedyren for fastleggelse av hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad, slik at realitetsbehandlingen av søknaden kommer raskere i gang. Norge deltar også i det europeiske fingeravtrykkssamarbeidet, Eurodac, som gjør det enklere å finne ut om en person som søker asyl i Norge, allerede har søkt asyl i et annet land.

Eurodac
Eurodac er en sentral fingeravtrykk database, opprettet av EU. Norge deltar i Eurodac-samarbeidet. Det forventes at de nye EU-landene vil bli med i Eurodac tidligst i 2007.

Formålet med Eurodac er å finne ut om en asylsøker tidligere har søkt asyl i et annet land innenfor Dublin-området. Det gis bare anledning til sammenligning av fingeravtrykk fra dette registeret i henhold til formål gitt av Dublin-regelverket.

Eurodac har vært i drift siden januar 2003. I løpet av 2004 hadde Norge 1 632 treff i registeret, mot 1 556 treff i 2003. Land som hadde flere treff enn Norge i Eurodac i 2004: Storbritannia (5944), Østerrike (5758), Sverige (5206), Frankrike (5084), Tyskland (4906), Belgia (3400), Slovakia (2336). Tallene fra desember måned 2004 viser at av de asylsøkerne man fikk treff på i Eurodac-registeret hadde flest tidligere søkt asyl i Sverige (492), fulgt av Tyskland (278) og Italia (139). Eurodac inneholder ikke ”historiske” data, det vil si at det bare er asylsøkere registrert siden januar 2003 som er lagt inn i registeret.  Treffprosenten i basen økte fra 15 % i 2003 til 27 % i 2004. Man regner med at treffprosenten vil bli enda høyere etter hvert som flere og flere asylsøkere blir lagt inn i basen.

Europarådets ad hoc-komité for asyl- og flyktningspørsmål (CAHAR)
Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) representerer Norge i CAHAR, en ad-hoc ekspertgruppe om rettslige aspekter ved territorielt asyl, flyktninger og statsløse personer. CAHAR utarbeider utkast til anbefalinger, som vedtas av Ministerkomiteen, om tema som faller inn under komiteens mandat. Siden 2002 har CAHAR utarbeidet utkast til anbefalinger om blant annet minimumsstandarder vedrørende forvaring av asylsøkere, felles definisjon av begrepet «medlemskap i en spesiell sosial gruppe» i henhold til flyktningkonvensjonen art. 1 A, og praktiseringen av vilkårene for eksklusjon fra flyktningstatus i henhold til flyktningkonvensjonen art. 1 F og retningslinjer for tvungne returer.

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD)
OECD er en mellomstatlig organisasjon med 30 medlemsland, hovedsakelig i Europa, Nord-Amerika og Oceania. Organisasjonen har et omfattende virkeområde som gjelder økonomisk, sosial og miljømessig utvikling i demokratiske stater. Migrasjon er ett av mange områder, plassert i avdelingen for sysselsetting, arbeid og sosiale spørsmål. På migrasjonsområdet er fokus på arbeidsmigrasjon og innvandreres deltakelse i arbeidsmarkedet.

På migrasjonsfeltet er Norge representert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) i komiteen ”Working party on migration”. Norge bidrar dessuten til rapporteringssystemet for migrasjon, SOPEMI.