______________________________________________________________________
Beskrivelse av tema
Attraktive arealer for friluftsliv handler om - at det må finnes arealer der det er mulig å gå på tur, leke, jakte, fiske, sykle osv. både i nærmiljøet, langs sjø, vann og vassdrag, i skogen, på fjellet osv. Arealene må finnes og de må ha kvaliteter som gjør dem attraktive for friluftsliv. Det innebærer bl.a. at det er nødvendig å ta vare på det biologiske mangfoldet, kulturminner og kulturlandskap og at en må sikre at det mulig å oppleve fred og ro. For å opprettholde friluftslivet i hele sin bredde må det finnes et vidt spekter av areal med ulike kvaliteter og ulik grad av tilrettelegging/tilgjengelighet, fra breie turveier for rullestolbrukere til inngreps- og støyfrie, store sammenhengende naturområder.
Kommunens rolle
I kommunens arbeide med å ivareta attraktive arealer er følgende oppgaver sentrale:
- ivareta attraktive arealer for friluftsliv i arealplanlegging etter plan- og bygningsloven.
- håndtering av motorferdselloven
- ta en aktiv rolle i forhold til å sikre (ved kjøp, servituttavtale e.l.) områder til friluftsliv, jfr. tema økonomiske virkemidler (se under). Dette vil særlig være aktuelt for by- og tettstedsnære områder og andre områder som enten er svært utsatt for å bli nedbygd/omdisponert og/eller er så mye brukt at bruken går ut over det allemannsretten hjemler.
- Bidra til en hensiktsmessig tilrettelegging for friluftsliv.
Kommunen bør tilrettelegge for friluftsliv :
- ved å opparbeide turveier og grøntområder i nærmiljøet, skiløyper, fiskeplasser, merkede stier osv. og at befolkningen er kjent med tilbudene som finnes.
- i samarbeid med aktuelle frivillige organisasjoner i kommunen som turlag, jeger- og fiskerforening, idrettslag m.fl.
- på en naturvennlig måte og at universell utforming vektlegges.
Utfordringer
Særlige viktige arealkategorier: St.meld.nr.39 (200-2001) om Friluftsliv peker på fire arealkategorier som særlig viktige i forhold til å ivareta attraktive arealer for friluftsliv.
Disse arealkategoriene er:
- grønnstrukturen
- markaområder
- strandsone (særlig sjø, men også vann og vassdrag)
- store, urørte naturområder.
Friluftslivsmeldingen har klare forventninger til kommunene - når det gjelder ivaretakelse av grønnstruktur og markaområder.
Det heter i meldingen at regjeringen vil:
• at grøntstrukturen i alle kommunar med tettstader som veks blir kartlagt og verdivurdert innan utgangen av 2006
• at alle kommunar med tettstadnære markaområde har ei markagrense og ein plan for forvaltning av marka innan 2006.
Nedbygd strandsone
Særlig på strekningen svenskegrensen til og med Hordaland er store deler av strandsonen til sjø nedbygd og/eller på andre måter gjort utilgjengelig for friluftsliv. Tilsvarende utfordringer finnes også knyttet til strandsonen ved tettsteder videre nordover langs kysten, men også i mange områder ved vann og vassdrag. Gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven må kommunene unngå at situasjonen for friluftslivet langs kysten forringes ytterligere og forebygge at en tilsvarende situasjon som langs Sørlandskysten blir tilfelle langs sjø, vann og vassdrag for øvrig
- Gå til plan- og bygningsloven
- Les mer om ivaretakelse av grønnstruktur, markaområder og strandsone i tema Pbl. på dette nettstedet.
Tilgjengelighet til opplevelseskvalitet
Friluftslivsområdenes attraktivitet vil være avhengig av graden av tilgjengelighet og av hvilke opplevelseskvaliteter områdene har. For nærområder i og ved byer og tettsteder, samt utfartsområder og andre områder der tilrettelegging er aktuelt, kan naturvennlig tilrettelegging med universell utforming settes opp som en målsetting for tilretteleggingen. I dette ligger at en i størst mulig grad gjennomfører tilrettelegging på en slik måte at områder blir tilgjengelig for flest mulig uten særskilte tiltak samtidig som opplevelseskvalitetene tas vare på.
For tilrettelegging av stier og løyper- se også håndbok utarbeidet i fellesskap mellom Friluftsrådenes landsforbund, Forbundet Kysten og Den Norske Turistforening – ”Merkehåndboka". "Håndbok for tilrettelegging og merking av turruter i fjellet, skogen og langs kysten”. Håndboken ble utgitt i 2002.
Stillhet og ro
Stillhet og ro er blant de mest sentrale opplevelseskvalitetene for friluftslivet.. Befolkningen må sikres mulighetene til å oppleve stillhet og ro både i sine nærområder og i naturen for øvrig. Det er bl.a. viktig at friluftslivsområder skjermes for trafikkstøy og at industriområder og områder for motorsport atskilles fra friluftslivsområder. Undersøkelser viser at stillhet og ro er særlig viktig i de større, urørte skog- og fjellområdene. Støy og forstyrrelser fra motorisert ferdsel kan i stor grad forringe disse områdenes opplevelseskvaliteter. Foruten at kommunen gjennom sin arealplanlegging må sørge for at store naturområder ikke bygges ned er det for disse områdene helt vesentlig at kommunen gjennom sin håndtering av motorferdselloven sikrer muligheten til å oppleve stillhet og ro. Både gjennom arealplanlegging og håndtering av motorferdselloven må kommunen også hindre slitasje og forstyrrelser slik at muligheten til å oppleve plante- og dyreliv og landskap ikke forringes.
- Les mer om håndtering av motorisert ferdsel i utmark i tema om motorferdsel på dette nettstedet
Nasjonale mål og internasjonale forpliktelser
Klikk her for nasjonale mål og internasjonale forpliktelser.
Juridiske virkemidler
Plan– og bygningslov - er det viktigste virkemidlet for å ivareta attraktive arealer for friluftsliv. Gjennom arealplanlegging må kommunen sørge for at arealer for friluftsliv tas vare på. Dette gjelder grønnstruktur og marka-områder i og ved byer og tettsteder, men også strandsonen, kulturlandskapet og større skog og fjellområder. Hvordan dette kan og bør gjøres er nærmere beskrevet i veiledere utarbeidet av Miljøverndepartementet. Les mer om dette i temaet Arealbruk
på dette nettstedet (se link under).
Lov om friluftslivet - har også bestemmelser av betydning for å ivareta attraktive arealer. Se bl.a. lovens §§ 11,13,15, 34 og 35.
Lov om motorferdsel - særlig når det gjelder de større skog og fjellområdene er kommunens håndtering av motorferdselloven avgjørende for om områdenes kvaliteter som friluftslivsområder opprettholdes.
Økonomiske virkemidler
Sikring av arealer
Direktoratet for naturforvaltning (DN) kan medvirke økonomiske til sikring av attraktive arealer for allmennhetens friluftsliv. Det viktigste formålet med statlig medvirkning til sikring av friluftslivsområder, er å bedre tilgjengeligheten til friluftslivsområder for allmenn bruk. Med sikring av områder for friluftsliv menes arealer som det offentlige skaffer seg rådighet over ved erverv av eiendomsrett eller ved avtale om varig bruksrett (servituttavtale). Dette kan omfatte større arealer, eller det kan omfatte mindre grunnstykker - for eksempel grunn som er nødvendig for framføring av turveitrasé.
Offentlig sikring er aktuelt når:
- allmennheten ikke er sikret ferdselsrett gjennom allemannsretten og friluftsloven (f.eks fordi arealet er "innmark" i friluftslivslovens forstand)
- arealer ønskes sikret mot omdisponering fra utmark til innmark
- det vil være behov for tilretteleggingstiltak for å øke tilgjengeligheten, kanalisere ferdselen utenom sårbare naturtyper og hindre eller forebygge slitasje.
Forhold som har betydning når områder skal sikres for allmennheten
Det er viktig at arealet på forhånd er ivaretatt til friluftslivsformål gjennom kommunale arealplaner. Ved siden av at dette er viktig for en helhetlig arealdisponering, vil eventuelle arealkonflikter bli løst gjennom planprosessen. En slik framgangsmåte vil også forenkle gjennomføringen av sikringsprosessen.
Frivillig avtale med grunneier er vanligvis den gunstigste løsningen ved erverv av eiendomsrett. Slike avtaler hindrer langvarige og kostbare ekspropriasjons- og skjønnsprosesser, og kan forebygge senere konflikter. Frivillighet vil også bidra til en positiv holdning til allmennhetens friluftsliv og offentlig forvaltning.
Prisfastsetting
Vurdering av akseptabel pris for friluftslivsområder kan være vanskelig. For ubebygde arealer må imidlertid utgangspunktet være at det ikke skal betales utover landbruksverdi (jord- og skogbruk) for arealet. Hvis arealet er lagt ut til friluftslivsformål i godkjent regulerings- eller kommuneplan, så har rettspraksis fastsatt at dette skal være hovedregelen. Hvis det på ervervstidspunktet drives noen form for annen inntektsbringende virksomhet på arealet (for eksempel utleie av båtplasser eller oppstillingsplasser for campingvogner), vil man ofte være forpliktet til å betale kompensasjon for tap av inntekter for å få stanset denne virksomheten. At området er vakkert og attraktivt for friluftsliv skal imidlertid ikke begrunne et høyt prisnivå.
Det er kommunene selv som har hovedansvaret - også økonomisk - for at de lokale friluftslivsinteressene ivaretas på en tilfredsstillende måte. Det er imidlertid mulig å søke om statlig økonomisk medvirkning - inntil statlig fullfinansiering for områder som bør regnes som regionalt og nasjonalt viktige friluftslivsområder. Nærmere informasjon i årlig rundskriv fra Miljøverndepartementet.
- Les mer om økonomiske virkemidler her.
Servituttavtale
Sikring av friluftslivsområder ved servituttavtale (tinglyst avtale med grunneier) kan være et gunstig alternativ til fullt eiendomserverv. Det kan være enklere å nå fram med frivillige avtaler når grunneieren får beholde eiendomsretten, samtidig som slike avtaler gjerne medfører mindre kostnader for det offentlige enn ved erverv. Servituttavtaler er vanlige ved sikring av grunn til turveier, men servituttavtaler gir ikke det offentlige full rådighet over arealene. Ved statlig tilskudd til servituttavtaler stilles det krav til avtalens varighet og oppgjørsform.
Litteratur
DN har utgitt flere veiledere, rapporter, utredninger og notater som gir nyttig informasjon for arbeidet med å ivareta friluftslivsinteressene. Nyttig informasjon finnes også i andre publikasjoner på ulike nettsider m.m.
Håndbøker
Rapporter
Notater
Utredninger
Brosjyrer og lignende
Relevant litteratur for friluftsliv utgitt av andre utgivere.
Andre nettsider:
Tilbake til hovedside Naturforvaltning i kommunene.
English
Utskrift
