______________________________________________________________________
Beskrivelse av tema
Stimulering til friluftsliv handler om å opprettholde og skape lyst og ferdigheter til å drive ulike former for friluftsliv. Dette kan gjøres på ulike måter som for eksempel gjennom informasjon, holdningskampanjer, kurs, organiserte aktiviteter m.m.
Kommunens rolle
Å stimulere befolkningen til å utøve friluftsliv, har tradisjonelt vært en oppgave for de frivillige organisasjonene i tillegg til at mange har blitt stimulert til friluftsliv gjennom samvær og aktiviteter sammen med familie og venner. Som følge av generelt økende inaktivitet og økende grad av mistrivsel/psykiske lidelser i befolkningen er det imidlertid i økende grad nødvendig at også kommunene og da særlig helsetjenesten tar ansvar for å stimulere til friluftsliv. Undersøkelser viser at natur og friluftsliv har positive effekter både på fysisk og psykisk helse. Friluftsliv er en lavterskelaktivitet (lite utstyrskrevende og lite økonomisk krevende) som kan og bør være et viktig element i en helsefremmende livsstil. Ikke bare fritiden, men også arbeidsplasser, skoler og barnehager er sentrale arenaer i denne sammenheng.
- Gå til FRIFOs nettside
- Gå til FL nettside
Samarbeidsaktører
Det er behov for at kommunene, i samarbeid med friluftslivsorganisasjonene, idretten, grunneierorganisasjoner m.fl. gjennomfører tiltak for å stimulere til friluftsliv. Som viktige målgrupper i dette arbeidet er barn og unge og gjerne hele familien og herunder særlig dem som ikke eller bare i liten grad deltar i friluftsliv. Kommunene bør ta initiativ til et samarbeid med organisasjonene for å stimulere til friluftsliv og sørge for at arbeidet inkluderer flere ulike typer tiltak. Både organiserte aktiviteter, kurs/utvikling av ferdigheter, informasjon m.m., må inngå i en helhetlig satsing. Ulike tilretteleggingstiltak, temaet attraktive arealer (se link under) bør også ses i sammenheng med dette arbeidet.
Utfordringer
Utfordringene knyttet til å stimulere befolkningen til friluftsliv har nær sammenheng med den generelle samfunnsutviklingen som i økende grad gir oss mulighet til å leve et fysisk inaktivt liv med liten kontakt med naturen. Denne utviklingen gjør at behovet for å stimulere til friluftsliv i større grad enn tidligere må ses i et helseperspektiv, at behovet kan bli større på sikt og at det bør legges hovedvekt på tiltak rettet mot barn og unge for å motvirke denne utviklingen. Dette må også ses i sammenheng med at barn, i enda større grad enn voksne har behov for allsidig bevegelse.
Det er grunn til å merke seg at friluftsliv fortsatt utøves av nærmere 90 % av befolkningen,og at det derfor handler mye om å ta vare på en populær tradisjon og aktivitet, men at det er nyanseforskjeller i den forstand at noen friluftslivsaktiviteter har økt oppslutning mens andre går tilbake. Det er også forskjeller mellom ulike grupper i befolkningen når det gjelder deltakelse i friluftsliv. Eksempelvis deltar funksjonshemmede i friluftsliv i mindre grad enn befolkningen generelt. Dette gjør det nødvendig å vurdere særskilte tiltak rettet mot denne gruppen, jfr. DN-utredning 2003-4 Friluftsliv for funksjonshemmede (se link under).
Stimulering til friluftsliv handler først og fremst om å øke deltakelsen i friluftsliv generelt og i de ulike aktivitetene. I noen grad handler det også om å styre utviklingen av aktiviteter og måten aktivitetene utøves på i retning av miljøvennlige og helsefremmende aktiviteter
Nasjonale mål og internasjonale forpliktelser
Nasjonale mål for friluftslivet framgår bl.a. av St.meld.nr.39 (2000-2001) Friluftsliv (Friluftslivsmeldingen) og av St. meld. nr 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Målene er formulert som ett strategisk overordnet mål og fire resultatmål:
Strategisk mål:
• Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen for øvrig
Nasjonale resultatmål:
• Friluftsliv basert på allemannsretten skal holdes i hevd i alle lag av befolkningen
• Barn og unge skal gis mulighet til å utvikle ferdigheter i friluftsliv.
• Områder av verdi for friluftslivet skal sikres slik at miljøvennlig ferdsel, opphold og høsting fremmes og naturgrunnlaget bevares
• Ved boliger, skoler og barnehager skal det være god adgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grønnstruktur med gode forbindelser til omkringliggende naturområder.
Juridiske virkemidler
Lovene som er av størst betydning for å ivareta friluftslivsinteressene er: Plan- og bygningslov og Lov om friluftslivet. Andre lover som er av betydning er bla: Lov om naturvern, Lov om laksefisk og innlandsfisk, Fjelloven og Lov om motorferdsel i utmark . For nærmere bruk av juridiske virkemidler se følgende temaer: allemannsretten og jakt, fangst og fiske på dette nettstedet. Plan- og bygningslov er omtalt spesielt i tema Plan – og bygningsloven på dette nettstedet
Økonomiske virkemidler
MDs årlige rundskriv (eks. Rundskriv T-1/2003 Tilskotsordningar for 2004 – se link under) omtaler tilskuddsordninger på MDs budsjett til ulike miljøformål og herunder friluftsliv.
Følgende tilskuddsordninger gjelder, eller er relevant for, friluftsliv:
• Tilskudd til fiskeformål (Kap. 1425, post 70): Midlene skal nyttes til forvaltning og bærekraftig bruk av de utnyttbare bestandene av laks, sjøørret og sjørøye til beste for fiskere og dem som har fiskerett. Eksempel på tiltak er investeringer og særskilte driftsutgifter til fiskefremmende formål, anvendt forskning og overvåking. Midlene kan og brukes til tiltak som er direkte rettet mot rekruttering eller stimulering til laksefiske.
• Tilskudd til viltformål (Kap. 1425, post 71): Midlene skal nyttes til god gjennomføring av viltforvaltningsoppgaver og tiltak. Midlene kan bl.a. nyttes til tilrettelegging, organisering og informasjon om jakt og mulighetene til jakt.
• Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål (Kap. 1427, post 70):Midlene skal nyttes til to formål; redusere negative effekter på det biologiske mangfoldet i vassdrag som følge av sur nedbør og andre alvorlige menneskeskapte trusler og til å stimulere til økt fritidsfiske i innlandsvassdrag.
• Tilskudd til friluftslivstiltak (Kap. 1427, post 74): Midlene skal nyttes til stimuleringstiltak og holdningsskapende arbeid for friluftsliv. Aktivitetstiltak rettet mot barn og unge og tiltak som stimulerer nye grupper til friluftsliv blir prioritert.
• Tilskudd til sikring av friluftslivsområder (Kap. 1427, post 30): Ved kjøp eller avtale om varig bruksrett skal midlenes nyttes til å bedre tilgjengligheten til friluftslivsområder for allmenn bruk. Areal som blir/vil bli intensivt brukt og der det er behov for tilretteleggingstiltak blir prioritert. Se mer om sikring av friluftslivsområder i kapittel 13.3.6.
• Tilskudd til tiltak i naturvern-, kulturlandskaps- og friluftsområder (Kap. 1426, post 31)
I områder som er sikret med statlige friluftslivsmidler kan staten gi midler til å finansiere opparbeiding av området, tilrettelegging, vedlikehold og skjøtsel.
• Tilskudd til by- og tettstedsutvikling (Kap. 1400, post 75)
Midlene skal nyttes til å fremme miljøvennlig byutvikling og byforvaltning. Midlene skal gå til pilotprosjekt/utviklingsarbeid der det er en egen samarbeidsavtale med Miljøverndepartementet.
• Driftstilskudd til frivillige miljøvernorganisasjoner (Kap. 1400, post 70)
Midlene skal gå til å opprettholde en bredde av demokratisk oppbygde, landsomfattende organisasjoner med miljøvern som hovedarbeidsfelt.
Også tilskuddsordninger over andre departements budsjett er relevante for friluftsliv. Dette gjelder bl.a.:
• Spillemidler - forvaltes av kultur- og kirkedepartementet. Informasjon om spillemidlene ligger på departementets nettsider (se link under).
• Tilskudd til helsefremmende og forebyggende tiltak – forvaltes av Sosial- og helsedirektoratet. Midlene skal stimulere til økt fysisk aktivitet i befolkningen gjennom støtte til frivillige organisasjoner. Lokale lavterskelaktiviteter rettet mot barn og unge og mot grupper som er for lite fysisk aktive vil bli prioritert. Les mer om tilskuddsordningen på Sosial- og helsedirektoratets nettsider (se link under)
• Overskudd fra TV-spillet EXTRA. Forvaltes av stiftelsen Helse og Rehabilitering (se link under).
• SMIL – spesielle miljøtiltak i landbruket. Ordningen forvaltes av Landbruksdepartementet, fylkesmennene og kommunene. Midler kan bl.a. gå til tilrettelegging for friluftsliv i landbrukets kulturlandskap. Se mer om ordningen i tema jordbruk på dette nettstedet.
Eksempler
Noen eksempler på stimuleringstiltak:
Litteratur
- Mer litteratur ved å klikke her
Tilbake til hovedside Naturforvaltning i kommunene.
English
Utskrift
